Kurset ble gitt for første gang våren 2014 med Hans-Olav Enger og Urd Vindenes som lærere. Guro Fløgstad har bidratt med en dobbelttime. På Fronter var det per 4. juni registrert 13 studenter på 2119 (derav to som aldri har møtt og en som møtte en enkelt gang), 6 studenter på 4119. 7 studenter leverte på 2119, alle seks på 4119.
Av de 13 som skreiv studentevaluering (siste leksjon), er seks svært godt fornøyd, seks godt fornøyd, og én hadde krysset av på både svært godt og godt fornøyd. Det samsvarer godt med undertegnedes hovedkonklusjon.
Pensum
Pensum har bestått av tekster om språkendringer og grammatikalisering generelt, og av tekster som tar for seg spesifikke eksempler på grammatikalisering. Studentene har blitt bedt om å peke på pensumtekster de likte særlig godt: Fem nevner Heines «Grammaticalization», Bybees «Mechanisms of change in grammaticization» og Askedals «Grammatikalisering og typologisk restrukturering» og «Nordisk s-genitiv», fire nevner Vannebos «Ta og ro deg ned noen hakk», og tre nevner Wijk-Anderssons «Begreppet grammatikalisering …». Studentene har også blitt bedt om å peke på tekster de synes har fungert dårlig: Fem nevner Heltofts «Grammatikaliseringsprocesser i dansk syntakshistorie» (én synes den har fungert godt), to nevner Wijk-Anderssons artikkel.
Undervisning
Undervisningen ser ut til å ha fungert godt. Ni studenter mener at undervisningen har dekket emnets innhold svært bra, mens tre svarer bra (en har ikke svart på dette spørsmålet). En av studentene har gitt tilbakemelding om at vi bør bli flinkere til å aktivisere de studentene som er stille i seminartimene – diskusjonene som oppstår, er for spontane. Det er et viktig poeng, men det gjelder neppe bare dette kurset, der vårt inntrykk nok er at relativt mange faktisk har bidratt. En student ønsker seg mer undervisning tidlig i semesteret for å få mer tid til oppgaveskriving seinere. Det kan være en fin ting å prøve ut, når det er praktisk gjennomførbart.
Lærerne har i stor grad gått på hverandres undervisning, og det har vært nyttig. Slik vi vurderer gruppa, har det vært studenter med noe forskjellige forkunnskaper – masterstudenter og BA-studenter, lingvistikkstudenter, nordiskstudenter og lektorstudenter. Det har nok gjort det litt vanskeligere å gi undervisning som treffer alle like godt, men det har gitt ei større gruppe enn det ellers ville vært – og det har vært ei god gruppe å jobbe med.
Eksamensform
Alle er fornøyde med semesteroppgave som vurderingsform, bortsett fra én som kunne tenke seg mappevurdering for å få mer tilbakemelding i løpet av semesteret. Ikke alle de innleverte semesteroppgavene er like gode, men de fleste er mer enn gode nok. Flere er ordentlig gode, og styrker det inntrykket vi har hatt av ei faglig sterk gruppe.
2 Emnebeskrivelse og formuleringer om læringsutbytte
Det har vært stilt krav om «aktiv deltakelse». Det har vært et bra krav å ha å vise til for å få opp frammøtet, men det spørs om ikke enda mer kan gjøres for å presse det gjennom i praksis. Kvalifiseringsoppgaven har vært å legge fram en pensumtekst (eller utdrag) i plenum. Jamt over har det fungert bra, sjøl om utbyttet har vært litt varierende. Ellers er emnebeskrivelsen adekvat.
3 Endringer og forbedringer
Det kan være aktuelt å gjøre pensumendringer, som å bytte ut Heltofts artikkel (som var litt vrien å gå gjennom) og erstatte med for eksempel Rosenkvist og Skärlund om typ. Det kan være aktuelt å kreve at studentene ser på spørsmål før de kommer til timen; kanskje det kan heve diskusjonene ytterligere (sjøl om både deltakelse og nivå faktisk har vært bra). Så ville det være fint om studentene kunne levere besvarelsene elektronisk. I noen tilfeller kan en lærer ønske seg å få avklart antall tegn i en besvarelse (det er nå et krav i emnebeskrivelsen); dette er i praksis vanskelig å få til.