- Karaktersnitt høsten 2015: C
- Antall studenter høsten 2015: 19
- Antall bestått: 18
- Antall ikke møtt: 1
Kommentarer til gjennomføringsfakta
19 studenter kvalifiserte seg i løpet av semesteret til å ta eksamen i dette emnet, av disse besto 18 eksamen – en leverte ikke inn semesteroppgave. Ved semesterstart var det 24 påmeldte til emnet, men 5 av disse forsvant altså underveis. Det er for seminarleders vedkommende overraskende at den hyppigst gitte karakteren dette semesteret faktisk er B, 33 % av studentene endte opp med dette resultatet. 28 % fikk C og 22 % D, og flere A (11%) enn E (6%): vekten ligger altså på den øvre delen av karakterskalaen, og det var ingen som fikk F. Dette semesteret var studentmassen på emnet nokså blandet studentmasse: 7 av de som kvalifiserte seg til eksamen var i første semester, 12 var i femte. Ettersom eksamensformen i emnet, semesteroppgave, er krevende for ferske studenter, må resultatet i emnet sies å være svært godt, studentgruppens grunnlag tatt i betraktning. Svarprosenten på evalueringsskjemaet er ikke høy, men akseptabel: 45,83%.
Kommentarer til studentevalueringen
Med utgangspunkt i studentevalueringen, gi en vurdering av
Pensum
Dette semesteret var tema for emnet NOR2340 lyrikksjangeren, og på pensumlisten sto verk fra høymodernismen fram til samtidslyrikken i Norge, Sverige og Danmark. Seks diktverk var valgt ut, og det ble lagt vekt på å lese hele diktverk, ikke bare enkeltdikt. Teorilitteraturen var ulike teoretiske posisjoner innen det 19. århundres lyrikkteori. I undervisningen har interessen blant studentene jevnt over vært stor for å åpne vanskelige forfatterskap, bli kjent med modernistiske klassikere og se samtidslyrikken i en sammenheng. Teori har vært brukt til å finne møtepunkter for teoretiske perspektiver og konkret diktlesning, og studentene har hatt som muntlig kvalifiseringsoppgave å presentere en lyrikkteoretisk tekst og anvende den på utvalgte dikt i seminartimene, som et miniforedrag for de øvrige studentene. I evalueringsskjemaet sier studentene seg gjennomgående å være fornøyd med pensum: 81.8 % oppgir å ha valgt emnet på grunn av det faglige innholdet i det, noe som må tolkes som at pensum har vekket faglig nysgjerrighet og interesse. Det er heller ingen deler av pensum som synes å ha virket overflødig eller irrelevant for studentene: ingen av dem som har besvart skjemaet, ønsker at det ble brukt mindre tid på noe av pensum. Studentene har også fått mye ut av å jobbe med dette stoffet: 81 % oppgir at de har lært å analysere problemer, 90.9 % at de har lært fakta, ideer og metoder, og 72.7 % mener de også har lært praktiske ferdigheter (å lese, analysere og tolke dikt gjennom teoretiske perspektiver). Studentene er i overveiende grad fornøyde med emnet: 100 % av de som har svart dekkes av kategoriene «svært godt fornøyd» (54.5 %), «Godt fornøyd» (27.3 %) og «Middels fornøyd» (18.2 %) – ingen av disse er altså «Lite fornøyd» eller «Misfornøyd». det er sannsynlig at denne store fornøydhetsgraden har med pensum å gjøre, ettersom faglig interesse lå bak emnevalget for de flestes vedkommende. Målt i studenttilfredshet er resultatet svært godt, men det kan selvfølgelig ha å gjøre med at det er de fornøyde studentene som har svart på skjemaet.
Undervisning
Det har vært gjennomført muntlige kvalifiseringsoppgaver i emnet dette semesteret, hvor studentene skulle kombinere utlegging av teoretiske posisjoner med konkret diktlesning. Disse muntlige fremleggende har så vært utgangspunkt for resten av seminartimene. Denne formen for kvalifiseringsoppgaver er valgt for å forberede studentene på det de må gjøre i arbeidet med semesteroppgaven, og for å la studentene erfare at det går an å øve seg på både teorilesninger og diktanalyse. Gjennom studentpresentasjoner blir også seminarleders rolle mer tilbaketrukket, og det kan føles lettere for andre studenter å komme på banen. Den muntlige kvalifiseringen har stort sett fungert fint, men det har iblant vært vanskelig å få engasjementet hos de øvrige studentene opp. Dette har nok også med emneinnholdet å gjøre: lyrikk regnes av mange som vanskelig tilgjengelig, det samme gjelder lyrikkteorien.
Studentene har svart på spørsmål om både «fellesforelesninger» og «gruppeundervisning» - det er et tydelig signal om at de ofte ikke har klart for seg forskjellen på seminar og forelesning. Evalueringsskjemaet spør også etter «gruppeundervisning», og det skaper nok forestilling om undervisning i mindre grupper enn det som har vært tilfelle på seminaret. Selv om forståelsen av undervisningsformen er sprikende, sier størsteparten at de har hatt nytte undervisningen: 72.7 % sier seg å ha hatt «stor grad» av utbytte av undervisningen, 27.3 % har hatt utbytte «i noen grad». Noen av studentene etterlyser i skjemaet mer deltakelse fra medstudenter og ønsker obligatorisk oppmøte: dette speiler seminarleders erfaringer fra undervisningen med at enkelte studenter, og ofte de samme fra gang til gang, er langt mer aktive enn andre, og at det ofte har vært relativt lavt oppmøte til seminartimene. Seminarleder har likevel betenkeligheter med obligatorisk oppmøte, da det gjør undervisningen mer skoleaktig og også krever mye administrasjon. Å håndtere sin frihet og lære seg selvstendighet er også viktige elementer av studenttilværelsen.
Det ser ut til at studentene mener at undervisningen har dekket pensum godt, kun 9.1 % etterlyser mer tid på visse deler av pensum. Noen foreslår også å bruke to seminarganger på hver diktsamling, det ble dette semesteret gjort på fire av de seks diktverkene som var lagt opp. Dette kan være en god idé, fordi det gir mer tid til å jobbe med hele diktverket, men det krever da en avkorting av pensum. Gitt eksamensformen, semesteroppgave med individuell veiledning underveis, er det bare 10 dobbelttimer undervisning i dette emnet.
Studentenes vurdering av sin egen innsats antyder at emnet ikke har vært uvanlig krevende, 63.6% oppgir å ikke ha brukt mer tid på dette emnet enn på tilsvarende emner fulgt tidligere, og samme prosentandel sier seg å ha vært godt forberedt til undervisningen. Men 54.5 % sier seg enig i at de kunne ha jobbet mer gjennom hele semesteret. Det er en tydelig progresjon i studentenes egenaktivitet: Mens ingen jobbet over 10 timer i uka med emnet i første del av semesteret, sier 27.3 % at dette var tilfelle i andre del av semesteret. Denne progresjonen skyldes nok i stor grad semesteroppgaven, som er arbeidskrevende og som det er vanskelig å komme i gang med tidlig i semesteret. Arbeidsinnsatsen har jevnt over vært god: 54.5 % har jobbet mellom 5 og 10 timer i uka i første del av semesteret, 63.6 % oppgir denne arbeidsmengden i andre del av semesteret – i tillegg til at flere altså har arbeidet ennå mer i denne fasen. Tallene stemmer rimelig godt med seminarlærers inntrykk, men er noe mer positiv. Det kan tyde på at det er de mest pliktoppfyllende studentene som har levert inn evalueringsskjemaet.
Eksamen
Eksamensformen i dette emnet er semesteroppgave, en eksamensform som krever selvstendighet og grundighet og som mange av studentene er ukjente med fra før. Dette merkes godt underveis i seminaret som usikkerhet hos studentene. Enkelte av dem vil gjerne bli fortalt hva de skal gjøre, mens hensikten med semesteroppgaven er at de skal finne fram til og formulere sin egen problemstilling. Andre har vanskelig for å komme i gang med skrivingen, mange begynner for sent og får derfor ikke arbeidet godt nok med teksten. Samtidig sier mange at de er glade for eksamensformen og at de føler at de får utfolde seg mer enn tidligere, de er ivrige etter den selvstendigheten og de muligheter som ligger i det å skrive semesteroppgave. Dette inntrykket speiles av evalueringssvarene: 63.6 % ønsker seg nettopp semesteroppgave som eksamensform i dette emnet. Men 36.4 % ønsker 3-dagers hjemmeeksamen, noe som tilsier fastere rammer og at oppgavene er ferdig formulert fra faglærer. Selv om det er utfordrende for noen studenter, ligger det stort læringspotensiale i det å skulle håndtere den friheten som ligger i semesteroppgave som eksamensform, en læring som er viktig for bachelorstudenter som er på vei til et høyere nivå av studiet.
Annet
Informasjonen på emnesiden synes å ha vært adekvat for studentene: 90.9 % sier emnesiden gir god informasjon om innhold og læringsmål på emnet, samme prosentandel er fornøyd med informasjonen om undervisningsformer, og 100 % finner informasjonen om vurderingsformene på emnet tilstrekkelig. Som emneansvarlig er disse svarene noe overraskende, ettersom emnesiden er svært generelt utformet – innholdet for emnet varierer jo sterkt fra semester til semester, med variasjon i sjanger, tidsepoke og tema. Den generelle informasjonen på emnesiden har altså vært tilstrekkelig, og kanskje har det vært bra for studentene at informasjonen her er enkelt og ikke så detaljert. De har så fått nødvendig tilleggsinformasjon i seminartimene.
I evaluringsskjemaet finnes det ingen spørsmål om hvordan veiledningen har fungert. Når eksamensformen er semesteroppgave, er imidlertid underveis-veiledning av studentene svært viktig, og det er også satt av tid til dette. Det hadde derfor vært nyttig å vite om studentene fant veiledningen nyttig og tilstrekkelig i arbeidet med semesteroppgaven. Seminarleders inntrykk er at veiledningstimene har fungert svært godt for mange studenter, mens enkelte har valgt å benytte seg lite eller overhodet ikke av tilbudet, utover den obligatoriske veiledningen. En del begynte svært sent å skrive og har derfor unngått å komme til veiledning.