1. Vurdering av pensum, undervisning, ressurser og infrastruktur samt eksamen.
Pensum var begrenset til verker, artikler og brev av Hamsun samt en adaptasjon etter fritt valg. Videre var det et utvalg sekundærlitteratur om Hamsuns forfatterskap og noe teori knyttet til bokhistorie. Pensumet var variert, men tilnærmingen til forfatterskapet var styrt av fire fokusområder: bokhistorie, adaptasjoner, kjønnsperspektiv og fremstillinger av minoriteter. Det fungerte relativt godt, men fokuset var neppe førstevalg for alle da enkelte av studentene ga uttrykk for at det ble mye kritikk av forfatteren og lite begeistring.
Eksamen på dette heisemnet var en 3-dagers hjemmeeksamen for bachelor-studentene og en semesteroppgave for master-studentene. Semesteroppgaven er velegnet som eksamensform, men har den uheldige følgen at master-studentene utover i semesteret gjerne unnlater å komme til undervisningen. Undervisningen har strukket seg over 14 uker og er gitt som seminarundervisning (2 timer per uke).
Undervisningen var ellers lagt opp som seminarundervising med forberedelse og deltagelse fra studentenes side. Studentenes deltagelse i form av spørsmål og kommentarer er normalt en forutsetning for god undervisning. Men av de over 40 påmeldte, møtte i snitt bare 25 studenter. Det har delvis sammenheng med at enkelte masterstudenter valgte å skrive sin semesteroppgave på egen hånd med et annet innhold utover pensum og dermed uten undervisning. Dels hadde det sammenheng med at undervisningen var lagt til samme tidspunkt som et obligatorisk kurs i nynorsk for masterstudenter ved ILN. Det var svært uheldig. Ressursene har ellers vært gode og infrastruktur likeså. Blant annet hadde vi besøk av en tidligere masterstudent som la frem sin masteroppgave med et bokhistorisk perspektiv på en av Hamsuns novellesamlinger.
NOR2380 hadde som en forsøksordning ekstern sensor. For NOR4380 var sensor fra ILN. Emneansvarlig var bedømmersensor for begge kursene. Karakternivået må ut fra resultatene sies å være godt: fra A til F med et snitt på C, som kanskje kan heves under optimale forhold.
2. læringsutbytteformuleringene i emnebeskrivelsen
Emnebeskrivelsen gir et godt uttrykk for siktemålet med kurset og hva studentene skal tilegne seg i løpet av kurset. Men forutsetningen er naturligvis at undervisningen følges. For egen del kunne jeg som faglærer ha brukt mer tid på innlæring av ferdigheter, dvs. finne fram litteratur i bokhylla.no for eksempel, søke i tekster og trene på å bruke tilgjengelig faglitteratur utover det man måtte finne i pensumlister og google-søk.
3. Emnebeskrivelsen
Emnebeskrivelsen er nokså generell, men den har fungert fordi den i det minste kan være et utgangspunkt for diskusjon. Når det gjelder nivå, anbefalt semester og forkunnskaper, så møter studentene med ulike forutsetninger. Noen har svært liten teoretisk og litteraturhistorisk skolering fra før, mens andre hadde flere kurs gjennom et lengre studieløp.
4. Endringer siden forrige periodiske evaluering? Hvilke?
Kurset har vært evaluert tidligere, da med Ibsens forfatterskap som emne. Mange av de samme erfaringene går igjen. Det er ikke gjort vesentlige endringer siden forrige periode.
5. Forslag til forbedringer.
Siden emnet er et sekkeemne, er det naturlig nok stort rom for endringer av både forfatterskap, valg av verk, teoretiske og litteraturhistoriske tilnærminger m.m. Av de som svarte på undersøkelsen for NOR2380, var flertallet svært godt fornøyd (57,1 %) eller godt fornøyd (28,6 %). De tilsvarende tallene for NOR4380 var: svært fornøyde (40%) og godt fornøyde (40%). Det tyder på at kurset har vært vellykket med stort læringsutbytte og stor nytteverdi for videre studier. Men det kan sikkert forbedres ytterligere, med større innsats fra studentenes side og en mer målrettet tilnærming fra faglærers side. Det viktigste er likevel at kursene ikke legges parallelt med kurs som er obligatoriske for den største gruppen av studenter: studentene på lektorprogrammet.
Ståle Dingstad, emneansvarlig