Grunnlagsmaterialet for rapporten er emnebeskrivelsen, muntlige tilbakemeldinger fra studenter underveis i studieløpet, skriftlige deltakerevalueringer og gjennomføringsfakta. Rapporten inneholder vurderinger og kommentarer fra emneansvarlig basert på grunnlagsmaterialet.
1. Vurdering av pensum, undervisning, ressurser og infrastruktur samt eksamen.
Emnet ble gitt første gang høsten 2011 og er obligatorisk for studenter som innenfor studieretningen i nordisk språk og litteratur og norsk som andrespråk velger spesialisering i nordisk litteratur. Men det kan også tas av andre studenter. Emnet gis i høstsemesteret hvert år. Emnet består av seminarundervisning, en dobbelttime i uken, over 14 uker. Studentene skriver én kvalifiseringsoppgave over oppgitt emne. Pensum har vært relativt stabilt i de siste årene. Eksamensformen er muntlig eksamen. To faglærere fordelte undervisningen mellom seg høsten 2018. Tall viser at det for høsten 2018 har vært en ganske kraftig studentvekst siden forrige gang emnet ble gitt.
Infrastrukturen har vært god.
Eksamensordningen med skoleeksamen er det delte meninger om. Men flertallet av studentene ønsker muntlig eksamen.
Karakternivået må ut fra resultatene sies å være meget godt med et snitt på B.
2. Læringsutbytteformuleringene i emnebeskrivelsen
Formuleringene er enkle og gir et godt uttrykk for siktemålet med emnet og hva studentene skal tilegne seg i løpet av emnet. Det som underforstås og ikke formuleres eksplisitt, er at emnet i praksis forutsetter tilstedeværelse fra studentenes side og at det forutsetter mye lesing. Noen av tekstene er dessuten arbeidskrevende. Jo mer tilstedeværelse og egeninnsats, desto større læringsutbytte.
3. Emnebeskrivelsen
Emnebeskrivelsen ser ut til å fungere godt.
4. Endringer siden forrige periodiske evaluering? Hvilke?
Det er gjort mindre justeringer av pensum siden sist. Inntrykket er at grepet med å bruke kjente pensumtekster fra NOR1300 til å aktualisere både ulike lesninger av tekstene og relevante litteraturteoretiske tekster, fungerer meget bra. Erfaringen viser at dette er en svært heldig måte å introdusere studentene for til dels kompliserte litteraturteoretiske tekster. Emnet har vært innrettet slik at det er «klassisk» og «tradisjonell» litteraturteori som står i fokus, før oppmerksomheten til slutt rettes mot nyere retninger som «cultural studies» og interart-studier. En innvending kan være at psykoanalytisk litteraturteori tar mye plass. For å styrke andelen av nyere teori, ble det høsten 2018 gitt plass til en dobbelttime med økokritikk.
Svarprosenten fra studentene på skjema for periodisk evaluering var liten (kun 9 av 30 studenter), og vi vet ikke noe om hvilke studenter som har svart. Det lille som er kommet inn, gir et bilde av undervisningen og læringsutbyttet som er overraskende tatt i betraktning av eksamensresultatet. De fleste er godt fornøyde med emnet (44, 4 %), men det er også mange som er lite fornøyd (33, 3 %). Og det er også studenter som oppgir at de er både middels fornøyd og misfornøyd. At ingen er svært fornøyd, er en overraskelse – både med tanke på eksamensresultatet og at læringsutbyttet har vært rimelig høyt. Det ser ut til at studentene har lagt vekt på tre faktorer i sin vurdering av emnet. For det første mener de at det blir bruk for mye tid til gruppediskusjoner i undervisningen. Erfaringen viser likevel at det er avgjørende at studentene snakker sammen om pensumet, siden eksamensformen jo er muntlig eksamen. Gruppediskusjonene med påfølgende fremlegging og diskusjon legger opp til øvelse i ferdigheter som studentene vil ha utbytte av til eksamen. For det andre etterlyste de mer informasjon om eksamen. Dette blir det vanligvis lagt vekt på, men denne gangen ble det mindre rom til dette fordi det ble ryddet plass til en økt med økokritikk. For det tredje var enkelte misfornøyd med tilbakemeldingen på kvalifiseringsoppgavene. Den kritikken er forståelig, men hadde en helt spesiell forklaring som studentene også ble informert om.
I samtaler med studenter i forbindelse med muntlig eksamen var det mange som fremhevet som positivt at de har tilegnet seg god innsikt i litterær analyse og i ulike teoretiske problemstillinger, og at dette er relevant som forberedelse til masternivå. Flere ga også uttrykk for at de var meget godt fornøyd med måten undervisningen var lagt opp på. Eksamensresultatet viser at undervisningen må ha fungert bra, kanskje bedre enn evalueringen gir inntrykk av. Det viser i alle fall at studentene i høy grad har overvunnet vanskelighetene og tilegnet seg den kunnskapen om litterær analyse og teoretiske problemstillinger som flere anså som positivt ved emnet. Resultatet er nemlig meget bra. 30 studenter tok eksamen, med følgende karakterfordeling: A: 11, B: 8, C: 9, D: 1 og E: 1.
5. Forslag til forbedringer.
Inntrykket er at emnet fungerer godt for de flinkeste og mest motiverte studentene. Det er også disse studentene vi bør ta hensyn til når det gjelder endringer med tanke på forbedringer. I fremtiden skulle det være relativt enkelt å forbedre de punktene studentene hadde å utsette på emnet denne gangen.
Thorstein Norheim
(emneansvarlig)