Om emnet
Litteraturdidaktikkemnet er rettet mot studenter som tar nordisk på lektorprogrammet eller nordiske studier. Det har vært obligatorisk emne for spesialiseringen i nordiskdidaktikk. Men dette utgår fra H 2018. Da innføres emnet NDID4002 - Tekstarbeid i norskfaget, som synes å ta opp en del av de temaene som i dag inngår i NOR 4312. NDID4002 blir obligatorisk for studenter som tar spesialisering i nordiskdidaktikk.
NOR 4312 er ikke et metodeemne, dvs. Det er derfor ikke et emne hvor studentene utarbeider forslag til undervisningsopplegg, eller hvor man systematisk arbeider med praksiserfaringer. Emnet dekker en rekke temaer, hvor en leser faglitteratur og drøfter denne, selvsagt med åpning for at studenter kan trekke inn egne praksiserfaringer. Eksempler på temaer er litteraturresepsjon, undervisning i norsk som andrespråk(litteratur), kjønn og lesning, norskfagets kanon, litteraturhistoriens plass i norskfaget, muntlig undervisning i lyrikk, å lese verk mm. Vi arbeider også noe med skjønnlitterære tekster. Våren 2017 tok vi opp to slike tema, ett om Ibsens En folkefiende og den (skole)eksamensoppgaven som ble gitt med verket som utgangspunkt i 2016, og ett om jødisk tradisjonsfortelling, hvor vi arbeidet med Eva Scheers Jødiske fortellinger og et par eldre tekster. Vi har tidligere brukt noe tid på PISA-undersøkelsen i dette emnet, men har blitt bedt av ILS om å la dette utgå for ikke å risikere overlapp.
Om studentenes rapportering
19 studenter var meldt til eksamen. Alle møtte. Men bare tre har levert evalueringsskjema. 1 av disse har fulgt mindre enn 25% av undervisningen.
- Vurdering av pensum, undervisning, ressurser og eksamen
Emnet er et breddestudium. Dette reflekteres i pensum. Vi leser mange fagartikler. Men vi leste også store deler av Sylvi Pennes lærebok i litteraturdidaktikk. I tillegg ble det lest noen litterære tekster.
Hele pensum var ikke avklart ved oppstart. Det skyldes dels at jeg ville ha noe åpent med tanke på om studenter hadde tema de ville vi skulle vektlegge sterkere enn jeg la opp til, eller som var relevant for felt de ville skrive masteroppgave innenfor, men mest at det var noe usikkerhet mht. hvor mye materiale vi kunne skaffe som var relevant for eksamensoppgaven om En folkefiende, spesielt et nummer av Norsklæreren. Dette fikk vi 16 eksemplarer av fra forlaget. En student har meldt tilbake på skjemaet at alt pensum bør være fastlagt ved semesterstart. Vedkommende synes å mene at det var betydelige endringer underveis. Som faglærer er jeg uenig i denne påstanden.
Relativt få studenter møtte til undervisningen, ofte bare ca. halvparten. For en del studenter kom undervisningen i forlengelse av et emne de tok på Nedre Blindern. En student bemerker også dette i sin evaluering – det hemmet muligheten for diskusjon i klasserommet.
Det ble åpnet for at studentene kunne ha muntlig opplegg i stedet for kvalifiseringsoppgave. Dette fungerte godt; flere valget dette alternativet. En student bemerker at de muntlige oppleggene var givende, både når en selv hadde en innledning og når medstudenter la fram stoff.
Undervisningsrommet fungerte som det skal.
Eksamensordningen er tre dagers hjemmeeksamen. To studenter meldte tilbake at dette var en bra eksamensform, en krysset av for «vet ikke». Fra et lærersynspunkt kan en nok anta at det er en sammenheng mellom eksamensformen, oppmøtesekvensen og det forhold at pensum omfatter mange artikler og bokkapitler om relativt mange tema. Dette kan invitere til å satse på at man får lest et par relevante pensumartikler og kan skrive en eksamensoppgave i løpet av tre dager. Den relativt høye andelen som fikk karakteren D eller E, kan støtte under en slik antakelse.
- Læringsutbyttebeskrivelsen
Læringsutbyttebeskrivelsen er kort, men dekker vesentlig momenter.
- Emnebeskrivelse, informasjon, gjennomføring
Det bør presiseres i emnebeskrivelsen at dette ikke er et metodeemne. Emnebeskrivelsen omtaler også lærebøker – dette tok vi opp, men i liten grad.
22 studenter på påmeldt emnet, 19 var påmeldt eksamen. De aller fleste synes å være fra lektorprogrammet; bare to var registrert som iln-studenter. Alle møtte, og alle besto eksamen. Resultatet var noe svakt, 37% fikk A eller B, og 43 % fikk D eller E. Den ene eksamensoppgaven omfattet en kort analyse av En Folkefiende. Resultatet på denne oppgaven var ganske svakt for mange; det synes som om vel mange ikke har et godt nok grep på tekstanalyse, heller ikke på elementært nivå. Det er ellers bemerkelsesverdig at mange studenter anvendte relativt lite av det pensumstoffet som var relevant for oppgavene. Få trakk inn annen relevant faglitteratur. Men det ble også levert et par meget velskrevne og velargumenterte besvarelser.
Som lærer skrev jeg et langt brev til studentene om eksamen og (generelt om) vurderingen etter at sensuren var ferdig. Bare tre studenter bad om begrunnelse etter dette brevet.
- Endringer siden forrige evaluering
En del pensumlitteratur er skiftet ut, og det ble innført to «litterære» tema dette semesteret. Tidligere har vi bare lest ett litterært verk.
- Anbefalinger
Både emnebeskrivelsen og opplegget bør gjennomgås med tanke på at ILS innfører emnet NDID4002 - Tekstarbeid i norskfaget som obligatorisk emne for nordiskdidaktikkstudentene i 2018.
Eksamensformen bør vurderes.
Det synes som om en del av lektorstudentene har lav tekstanalytisk kompetanse. Dette kan ha sammenheng med at de har hatt få litteraturfaglige emner i utdannelsen sin. Det er mulig dette gjelder særlig studenter som tar spesialisering i nordiskdidaktikk. Det er ikke opplagt hvilke tiltak som kan settes inn for å styrke denne kompetansen, men læreren bør være oppmerksom på dette.
Torill Steinfeld