Vurdering av
Pensum:
23 artikler/bokkapitler som er samlet i et kompendium.
Eksamen/vurdering:
Eksamensform er muntlig eksamen, og et stort antall av studentene imponerte og gjorde det svært godt til eksamen, selv om bare 4 av 13 på forhånd ønsket muntlig eksamen som eksamensform. Karakterfordelingen var slik: 9 A, 3 B, 6 C, 4 D og 1 F.
Undervisningsform:
Undervisningen var fordelt over 10 seminarer à to timer samt et heldagsseminar (6 t).
Undervisningen i faghistorien veksler mellom forelesningsform og samtaler, diskusjon og gruppearbeid, samt noen individuelle oppgaver. Diskusjon og gruppearbeid fungerte stort sett bra, men best for dem som kom forberedt.
Seminarene om MA-oppgaveskriving/forskningspraksis vekslet mellom innføring, workshop og diskusjon. Et tilbud om bl.a. databaseanvendelse på Universitetsbiblioteket var innlagt etter de to første seminarer – dvs. før første utkast til prosjektbeskrivelsen.
En del av studentgruppa var tidvis lite selvstendige og mindre gode til å følge opp instrukser på adekvat vis. De samme kom stort sett uforberedt og viste størst misnøye med ulike deler av undervisningsopplegget/emnet – og dette gjaldt for begge deler av emnet (i seminarene i faghistorie og i forskningspraksisdelen).
9 av 13 (69,2 %) oppgir at undervisningen «i stor grad» har bidratt til læringsutbyttet. 5 av 13 mener emnet har lært dem å analysere problemer, og 6 av 13 mener emnet har lært dem praktiske ferdigheter. 12 av 13 (92,3 %) mener emnet har lært dem fakta, ideer og metoder.
Obligatorisk aktivitet:
Undervisningen gis både som seminarundervisning (2 timer per uke i 2 av ukene) og som en dagssamling (6 timer). Det er oppmøteplikt på MA-oppgaveinnføringen.
Oppmøtet på seminarene om faghistorie var ikke obligatorisk, men oppmøtet varierte mellom 15 og 18 studenter.
Emnets obligatoriske kvalifiseringsoppgave var en prosjektbeskrivelse til masteroppgaven.
Studentene deltok på heldagsseminarer, der de fikk respons fra både faglærer og medstudenter. I tillegg fikk de individuell veiledning av faglærer.
Fungerer emnebeskrivelsen tilfredsstillende?
Ja, i stor grad. Studentene melder i stor grad (mellom 70-og 100%, her 12 av 13) om at informasjonen på emnesidene var tilfredsstillende. Men noen melder at de misforsto informasjonen på semesterstiden.
Forslag til forbedringer
Sikre at opplysninger om emnet på emnesiden og i andre informasjonsskriv ikke kan misforstås. Dette gjelder både hva som er obligatorisk oppmøte samt hvilke krav vi stiller til prosjektbeskrivelsen.
Motivere studentene til å forberede seg bedre. Det bidrar til bedre seminarer. Enkelte våkner først når de forbereder seg til muntlig eksamen, selv om mye av gruppearbeidet var organisert som gruppediskusjoner som var svært eksamensrettet. Skal det fungere optimalt, må studentene i større grad komme forberedt – 7 av 13 melder at de gjerne kunne ha jobbet mer med emnet gjennom hele semesteret.
Flere påpeker at de som lektorstudenter først skal skrive MA-oppgave fra våren etter (fordi de skriver 30-poengsoppgaver) og derfor er utilfredse med at skulle skrive en prosjektbeskrivelse, som de muligvis ønsker at endre – og naturligvis kan endre. Da prosjektbeskrivelsen fungerer som emnets kvalifiseringsoppgave – blir den veiledet, bedømt – formelt og innholdsmessig –som enhver annen.