Generell kursevaluering:
5.1.
5.3. How satisfied are you, all in all, with this course?
Statistikk hentet fra spørreundersøkelsen. Svarprosent: 32,18%
- Karaktersnitt våren 2018: B
(Det har på dette emnet vært vanlig med et høyt karaktersnitt. Dette resultatet har nok sammenheng med den store andelen studenter fra tyskspråklige land, først og fremst Tyskland, og dessuten enkelte nederlandske studenter, som også tradisjonelt har lettere for å tilegne seg norskferdigheter.)
- Antall studenter våren 2018 (oppmeldt til ordinær eksamen): 87
- Antall bestått: 82
- Antall ikke møtt: 3
- Antall stryk: 2
Studentenes kommentarer til emnet i studentevalueringen
Omtrent 90% av de 28 som besvarte evalueringsskjemaet har gitt kurset høyeste eller nest høyeste karakter. 64,3% av de 28 har gitt kurset høyeste karakter. En overvekt av studentene ser ut til å være fornøyd med kurset. Følgende kommentarer blir gitt:
”The teacher […] managed to teach all of the syllabus in an engaged, effective and holistic way and also to create a good (learning) atmosphere at the same time. “
“our teacher, […] was excellent. he was the best language teacher I have ever had.”
“The course was really nice to attend, the teacher motivated the whole group. ”
“In general, the course was very good and helped me to learn Norwegian.”
Kun én student ser ut til å være spesielt misfornøyd med kurset. Ifølge vedkommendes kommentar ser det ut til at utskifting av lærere på kurset, og dermed ulike former for undervisning, har vært problemet.
Ellers går de fleste andre kommentarene ut på at studentene ønsker seg et enda større fokus på muntlige aktiviteter. Følgende kommentar går igjen flere ganger:
“More speaking activities”
Et par studenter ønsker større fokus på grammatikk, og et par studenter synes at fokuset på uttalen kunne blitt viet mindre oppmerksomhet.
Pensum
Det er ingen av studentenes kommentarer som går direkte på pensum for kurset.
Pensum for kurset (grammatikk, fonetikk, vokabular) er forankret i læreboka som alle gruppene på emnet brukte dette semesteret, Norsk på 1-2-3 av Elisabeth Ellingsen og Kirsti Mac Donald. Fra og med høstsemesteret 2017 ble en ny utgave fra 2017 tatt i bruk.
Pensum inkluderer kapittel 1-9, men lærerne ble i starten av semesteret enige om en liten reduksjon i statarisk pensum ettersom pensumet er nokså omfattende for det antall timer kurset har til rådighet. Reduksjonen gjelder hovedsakelig “Ekstra”-tekstene i hvert kapittel og noen få tekster i kapitlene 5, 6, 7 og 9. Tekstene i kapittel 8 tilhører heller ikke statarisk pensum. Når det gjelder grammatikken, var alle momentene statarisk pensum med unntak av possessivet “sin” som kun ble gjennomgått i tilknytning til possessivene.
Undervisning
Studentene på dette emnet var fordelt på seks grupper dette semesteret. Hver enkelt student valgte én gruppe ut fra tidspunkt som passet med vedkommendes annen undervisning. Emnet hadde fem forskjellige lærere.
Ettersom studentene kommer fra en rekke land og har mange ulike språk som morsmål, har de svært ulike forutsetninger. Lærernes største utfordring blir derfor å finne en progresjon som er rask nok til å komme gjennom pensum, men samtidig akseptabel både for nærspråklige og fjernspråklige. Én tyskspråklig student skriver følgende kommentar:
“In general, the course was very good and helped me to learn Norwegian. A problem in the course was that people from different language backgrounds have more or fewer problems to learn Norwegian. So it was sometimes a bit boring to repeat things that are similar to my native language German. Maybe it is possible to separate the courses concerning the native languages of the participants. ”
Som kommentert tidligere i denne rapporten uttrykker mange av studentene i sine kommentarer et ønske om enda større fokus på muntlige aktiviteter i timene. Utfordringen for lærerne blir derfor å finne den riktige balansen mellom alle de fire språkferdighetene.
Eksamen
I løpet av kurset må alle studentene gjennomføre en muntlig kvalifiseringsoppgave i form av en muntlig presentasjon på circa 4 minutter i klassen. Etterpå må studenten svare på spørsmål relatert til presentasjonen fra lærer og medstudenter. Etter kursets avslutning har studentene kun en skriftlig skoleeksamen på tre timer. Ifølge spørreundersøkelsen ser de fleste studentene (78,6%) ut til å foretrekke denne formen for eksamen. Én student ville foretrekke en semesteroppgave, to studenter ville foretrekke en hjemmeeksamen og tre studenter ville foretrekke en muntlig eksamen.
Den skriftlige eksamenen besto av tre hoveddeler: en diktat basert på sentralt vokabular innenfor pensum (diktaten teller 30% av karakteren), leseforståelsesoppgaver og grammatikkoppgaver (teller 30%) og friskriving (en stil som teller 40%). Med unntak av én av leseforståelsesoppgavene, som ikke skilte godt nok, fungerte eksamenssettet bra etter sensorenes mening.
Grammatikkoppgavene ble utformet slik at de testet alle de sentrale delene av pensum. Omfanget på enkelte oppgaver ble i tillegg utvidet i forhold til den foregående eksamenen. Grammatikkoppgavene så alle ut til å skille godt mellom studentene.
NORINT0114 var ett av emnene som startet med digital eksamen (Inspera) allerede høsten 2017. Studentene ser ut til å ha mestret overgangen til digital eksamen uten større problemer.
Konklusjon
Med unntak av én student ser de fleste studentene ut til å være godt fornøyd med kurset. Det er et forbedringspotensiale når det gjelder muntlige aktiviteter i klassen, men ellers foreligger det ikke noe stort behov for endringer.