Organisering
Emnet undervises som seminar med tre timer per uke i 10 uker. Emnet undervises hvert semester. På grunn av påske fikk studentene undervisningsfri i to uker våren 2016.
Alle studentene skal skrive fire tekster: referat, leserbev, kronikk og den fjerde teksten velger studentene i samråd med læreren. Våren 2016 ønsket studentene å skrive anmeldelse som fjerde tekst. Studentene leverer både et første og andre utkast til tekstene. Etter å ha fått individuelle kommentarer på det første utkastet, må studentene forbedre teksten veiledet av lærerens kommentarer. Deretter leverer de det andre utkastet som også blir kommentert av læreren. Etter den andre forbedringsrunden leverer studentene den endelige versjonen av teksten. Flere av studentenes tekster var så godt skrevet at det ikke var nødvendig å levere et andre utkast. Dessuten skriver studentene logg hver kursuke. I loggene sine forteller studentene hva de har lykkes med den aktuelle uken og hva de synes er vanskelig. Læreren retter ikke loggene, men bruker tilbakemeldingene i loggene til å tilpasse og differensiere undervisningsmateriellet.
Antall påmeldte og gjennomføring
Det var 27 påmeldte. Det er alltid noen som aldri møter, og slik var det også i januar 2016. Til slutt var det 15 reelle studenter, og alle 15 tok eksamen. 14 studenter fikk «bestått», og én student fikk «ikke bestått».
Emnebeskrivelse
Studentene mener at emnebeskrivelsen fungerer bra.
Pensum
Siden Akademika hadde ca. 30 eksemplarer av det gamle kompendiet (fra 2011) på lageret, ble det bestemt å bruke det gamle kompendiet for å unngå unødvendig makulering av det. Dette kompendiet fikk en ny redusert pris siden det også fans artikler der som ikke skulle brukes våren 2016. I tillegg til et utvalg av obligatoriske artikler og oppgaver i kompendiet delte læreren ut artikler og oppgaver i klassen. Disse ble valgt ut på grunnlag av studentenes konkrete ønsker og behov. For å utvide vokabularet måtte hver og en student finne, og laste opp på Fronter, en akademisk artikkel som alle på kurset måtte lese.
Undervisning og miljø
87,5% (7) av studentene er i stor grad fornøyd med undervisningsformen, mens 12,5% (1) svarer «vet ikke» på dette spørsmålet. Én student kommenterer at man bør ha mer diskusjon i timene. 87,5% (7) synes at emnet har lært dem å analysere problemer, mens én student skriver at hen ikke vet om emnet har lært hen å analysere problemer. Alle som har deltatt i evalueringen, mener at emnet har lært dem fakta, ideer, metoder og praktiske ferdigheter.
Infrastruktur
Undervisningen foregikk i undervisningsrom 3 i Georg Sverdrups hus. Det negative er at det er tavle med kritt der, men rommet er utstyrt med lerret og PC, så man kan slippe krittstøvet ved å bruke f. eks. PowerPoint istedenfor mye skriving med kritt på tavlen.
Eksamen
Den nåværende vurderingsformen er mappeeksamen. Det betyr at to av tekstene (begge tekstenes første utkast og endelige versjon) skrevet på kurset samt et refleksjonsnotat (basert på den enkelte studentens individuelle logg) skal inngå i vurderingsmappen. Læreren gir ikke tilbakemelding på refleksjonsnotatet. Vurderingsmappen vurderes av sensor etter undervisningsslutt og gis karakteren bestått/ ikke bestått. Beklageligvis er ikke mappeeksamen ett av alternativene i evalueringsskjemaet, og derfor får man ikke noe direkte svar på hva studentene synes om kursets nåværende vurderingsform. Som én mulig alternativ vurderingsform, mener én student man bør ha skoleeksamen, en annen student foreslår muntlig eksamen og en tredje 3-dagers hjemmeeksamen. Alle disse alternativene finner man i skjemaet. Dessuten vil en fjerde student ha to eksamener per semester for «å disiplinere studentene». Til slutt skriver en student i kommentarfeltet at «mappeeksamen var bra».
Avsluttende kommentar
Det er kanskje på tide å vurdere en ny vurderingsform, men det er hensiktsmessig å skaffe mer informasjon først. Derfor skal jeg spørre studentene høsten 2016 hva de synes om den nåværende vurderingsformen.
Emneansvarlig V2016