- Karaktersnitt høsten 2015: C
- Antall studenter høsten 2015: 21
- Antall bestått: 17
- Antall ikke møtt: 2
- Antall stryk: 2
Emnebeskrivelse, statistikk og opplegg
Emnet rommer en systematisk gjennomgang av norsk grammatikk med vekt på trekk som er utfordrende for internasjonale / minoritetsspråklige studenter på et avansert nivå i norsk. Eksempelvis jobbes det med fokus på substantivfrasens finitte / infinitte form og med fokus på verbfrasens former som sjelden eksisterer i studentenes førstespråk, som preteritum perfektum og preteritum futurum. Vi arbeider også med å systematisere sider ved det norske vokabularet og ved preposisjonsbruken i norsk. Temaene belyses delvis kontrastivt, og det legges vekt på utvikling av studentenes egenferdigheter. Beskrivelsen av emnet passer med innhold og mål, jf. følgende fra beskrivelsen:
”Etter gjennomført emne skal studentene kunne
- gjøre greie for karakteristiske og sentrale trekk ved norsk syntaks og morfologi
- beskrive deler av språksystemet i et kontrastivt perspektiv
- bruke grammatikken i praksis i egen, akademisk språkføring
- gi systematiske analyser av språktrekk i ulike typer tekst, også mellomspråkstekster.
Endelig karakter viser i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet for emnet.”
Antall studenter på emnet var 21, 19 studenter gikk opp til eksamen, og 17 bestod. 3 fikk A, mens karaktersnittet var C. Studentene kom fra 11 – 12 ulike land: de fleste fra øst og vest i Europa, men også noen fra Japan, Brasil og Eritrea. Enkelte var norskfilologer som skulle fortsette studiene i fødelandet, andre var UiO-studenter som også studerte andre fag på norsk; en var postdoktor som ønsket å kunne forelese på norsk.
Emnet undervises som seminar med tre timer per uke i 14 uker.
Studentene skrev en fritt valgt kvalifiseringsoppgave innenfor rammene av pensum og etter fellesveiledning i klassen. Det var individuell skriftlig veiledning underveis, samt diskusjonsgruppe på Fronter. Det var formulert tydelige retningslinjer for arbeidet og forventninger til oppgaven, som skal være en systematisk, utforskende studie av et grammatisk tema. Alle fikk godkjent oppgaven sin.
Studenttilbakemeldinger
9 studenter leverte evaluering. Alt i alt var drøye 11% svært godt fornøyde, knapt 90% godt fornøyde. Ingen var i de tre lavere kategoriene. 100% mente de hadde lært praktiske ferdigheter, knapt 78 hadde lært fakta, ideer og metoder, mens knapt 67% mente de hadde lært å analysere problemer. Flere mente de kunne jobbet mer med emnet i løpet av semesteret, og 44% mente at det var temaer som kunne fått mer undervisningstid (som preposisjoner), mens ingen mente det var brukt for mye tid på noe tema.
Det er skoleeksamen på emnet; like mange som ønsker det, kunne i stedet ønsket 3-dagerseksamen.
Emneansvarligs vurdering
På dette emnet er det en forutsetning at studentene kan greie å jobbe aktivt ut fra grammatikkbøker og systematisert materiale fra læreren. Faglærer bidrar hver gang med autentisk tekst og øvelser, men det er færre utgreiende og drøftende artikler å lese enn i flere andre emner. Dels har det å gjøre med at selve basisen på emnet er ei stor grammatikkbok for andrespråksstudenter, dels har det sammenheng med at det finnes relativt få utgreiende og drøftende artikler på feltet som passer for studentgruppa. Det er stor spredning i de bevisste grammatikkunnskapene ved kursstart. De fleste kan allerede mye innenfor feltet fordi de systematisk har studert norsk, mens andre behersker norsk kanskje fordi de har vært sju –åtte år i Norge, har tatt ulike slags kurs og har en viss akademisk bakgrunn fra hjemlandet. Studentene får imidlertid muntlige og skriftlige hjemmeoppgaver til hver gang, ofte med utgangspunkt i autentisk tekst. Studentene maktet å skrive en mindre, akademisk oppgave der akademisk språkføring, relevant struktur og nærgående behandling av valgt tema ble vektlagt.