Det var 47 påmeldte til emnet. 37 meldte seg til eksamen og 32 leverte. 30 bestod, og gjennomsnittskarakteren var D.
Våren 2017 fokuserte kurset mest på samtaleanalytisk metode og tankemåte, og på dagligdagssamtale. I tillegg ble litt mediesamtale behandlet. Problemstillingen til semesteroppgaven ble beskrevet på følgende måte: «Samtaleanalyse er "data driven", dette betyr at man ikke bør ha noe problem før analysen, men at problemet eller spørsmålet finnes ut fra materialet. Derfor trenger studenten ikke en problemstilling i semesteroppgaven. Istedet må studenten velge en eller flere sekvenser som han/hun synes er interessante, og analysere dem nøyaktig med samtaleanalytiske verktøy (f.eks. turkonstruksjonsenhet, overgangsrelevant sted, turtaking, nærhetspar, sekvensekspansjoner, reparasjon, preferanse, sosiale handlinger osv.). Da kan (men trenger ikke) resultatet eller konklusjonen være en problemstilling. Alternativt kan studenten gjøre en samling og analysere det hvis man finner et interessant fenomen i materialet.» Dette ble studentene informert om på timene, i Fronter, og i e-post.
Undervisning besto av 28 undervisningstimer som inneholdt korte forelesninger, materialeanalyse, og gruppediskusjoner. I tillegg hadde faglæreren reservert noen timer for personlig veiledning, men kun én student utnyttet denne muligheten. Powerpointene til forelesninger ble lastet opp på Fronter. Gruppediskusjonene ville ha fungert bedre hvis studentene hadde lest pensumlitteraturen på forhånd. I tillegg var det stort frafall fra undervisningen mot slutten av semesteret. Kvalifiseringsoppgaven var en transkripsjon av et materiale som studentene anskaffet selv enten ved å ta eget opptak eller fra offentlige medier. Semesteroppgaven var en analyse av en samtalesekvens i materialet. Det var noen absolutt framifrå semesteroppgaver, men betydelig flere semesteroppgaver var nokså gode. Det er flere grunner til dette. 1) Pensumet er ikke helt tilfredsstillende. Boka av Mie Femø Nielsen presenterer ikke samtaleanalyse på en systematisk nok måte eller på et eksakt nok metodisk nivå. På en annen side var noen av artiklene for krevende for studenter på bachelor-nivå. 2) Materiale fra norsk, dagligdags samtale ble ikke brukt i undervisningen, istedet ble engelsk materiale brukt. Dette var uheldig, men det var ikke noen annen mulighet fordi norsk, uformell dagligdags samtalemateriale ikke har blitt tatt opp før. 3) Det var mange studenter som ikke kom på timene mot slutten av kurset. Hvis de ikke fulgte kurset på Fronter, møtte de kanskje på problemer med semesteroppgaven p.g.a. mangler i pensum og p.g.a. at semesteroppgaven var ment å være en «umotivert» analyse istedenfor en oppgave med en problemstilling. 4) Samtaleanalyse er en vitenskapelig metode for å analysere samhandling både i dagligdagse, uformelle situasjoner og i institusjonelle kontekster. Den er dannet på «umotivert» analyse av materialet, som kan være vanskelig i begynnelsen. Noen studenter ville kanskje trenge mer personlig veiledning, og den metodiske karakteren til emnet bør gjøres klarere i emnebeskrivelsen. Læringsutbytteformuleringene i emnebeskrivelsen gir ikke en tilfredsstillende beskrivelse av hva studentene skal kunne etter avlagt eksamen.
Forslag til forberedninger er å delvis omskrive emnebeskrivelsen, å delvis forandre pensumet og å bruke norsk materiale til undervisning. Litt norsk materiale har nå blitt opptatt, og videre materialesamling er et pågående prosjekt. I tillegg kunne læreren gå litt saktere fram, spesielt med tekniske termer og med analyser, slik at studentene ville ha mer tid for å begynne å se og forstå alt som skjer på interaksjonens mikronivå. Faget mangler fortsatt fast, norsk terminologi for mange termer, men termarbeidet er et pågående prosjekt.