Retkom2104 – periodisk emnerapport våren 2019
Pensum
Pensum bestod av en grunnbok, et essay i Universitetsforlaget «Hva er …»-serie og en serie artikler på norsk og engelsk. Grunnboken fungerte godt og bidro til å skape sammenheng og oversikt blant de noe tyngre artiklene. Grunnbokens kapitler ga også enkle innføringer i de fleste teoriene fra originalartiklene. Underveis i semester var det flere studenter som uttrykte at noen av artiklene var utfordrende å lese. Artiklene holder et høyt nivå og er forholdsvis avanserte, men med veiledet lesning har de langt fleste studentene fått stort utbytte av disse artiklene.
Noen studenter bemerket av det var vanskelig å forholde seg til kun digitalt tilgjengelig pensum, men de langt fleste fant dette praktisk.
Deler av pensum bør vurderes byttet ut, da det er litt i overkant tungt for BA-nivå. Noe kan erstattes med mer innføringslitteratur i for eksempel argumentasjon og sjanger. Det bør også vurderes å bruke mer plass på pensum til skandinavisk retorikkforskning, og heller mindre på den amerikanske tradisjonen.
Undervisning
Undervisningen bestod av tre timers samlinger med hovedlærer. Samlingene la til rette for mye diskusjon blant studentene. Dette fungerte godt, men avhenger i stor grad av at studentene har forberedt seg. De fleste studentene oppga at de fikk svært mye eller mye ut av undervisningen.
Det var delte meninger blant studentene om kvalifiseringsoppgaven. Dette var en «teoretisk refleksjonsoppgave». Studentene var ukjent med denne typen oppgave, men ble oppfordret til å prøve seg frem og jobbe med dette på egenhånd. De fleste fikk også tilbakemeldinger på ting som enten måtte eller med fordel kunne blitt bedre. Det er hovedlærers vurdering at studentene lærte mye av arbeidet med denne oppgaven.
Ressurser og infrastruktur
Undervisningen ble holdt i seminarrom i Sophus Bugges hus. Dette fungerte godt.
På grunn av ansettelsesforhold var det emnestart forholdsvis sent i semesteret. Dette ga mindre tid til lesing, og gjorde at arbeidet med kvalifiseringsoppgaven kolliderte med eksamener i andre fag. Flere av studentene opplevde dette som problematisk. Selv om det også var klare fordeler med å ha en intensiv undervisningsperiode, bør emnet strekkes over lenger tid i fremtiden.
Det ble holdt tre timers samlinger på grunn av intensiv undervisningsperiode. Dette viste seg å ha flere fordeler. Det ble mer tid til diskusjon blant studentene – noe som trolig også gjorde studentene bedre forberedt til eksamensformen. Det ga også mer tid til å dvele ved særlig utfordrende pensumtekster.
Eksamen
Emnet hadde en muntlig eksamen, med en halvtimes forberedelsestid, der kandidatene skulle gi en retorisk analyse av en utdelt tekst ut fra en bestemt faglig innfallsvinkel. Under eksaminasjonen presenterte kandidaten sin analyse og ble deretter eksaminert i andre deler av pensum. Denne eksamensordningen gav mulighet til å prøve både fagkunnskaper og evnen til å anvende denne analytisk på en selvstendig måte. Studentenes prestasjoner var svært gode, og gjennomsnittskarakteren blant de 33 som møtte til eksamen, var mellom A og B. Alle oppmøtte bestod eksamen.
Muntlig eksamen med forberedelsestid er en tidkrevende eksamensform, men den gir gode muligheter for studentene til å vise både fagkunnskap og evne til selvstendig refleksjon, samtidig som den har en kontrollfunksjon som f.eks. hjemmeoppgaver mangler. Med en studentgruppe på denne størrelsen er det ressurskrevende, men det er ønskelig å bevare eksamensformen slik den er. RETKOM2104 er det eneste emnet i fagfeltet med muntlig eksamen.
Gir læringsutbytteformuleringene i emnebeskrivelsen en god beskrivelse av hva studentene skal kunne etter avlagt eksamen?
Læringsutbyttebeskrivelsen er dekkende for hva studentene lærer. De ulike faglige temaene som nevnes i emnebeskrivelsen, ble dekket både i pensum og i undervisningen. Studentene har ikke rapportert om noen større avvik mellom emnebeskrivelse og undervisning og pensum.
RETKOM2104 har ikke obligatoriske forkunnskapskrav, men studentene anbefales å ta et retorikkfaglig grunnemne først, f.eks. RETKOM1102 eller RETKLA1101, slik at de er kjent med den grunnleggende retoriske terminologien. De som ikke har tatt disse emnene, blir anbefalt støttelitteratur. Det ville imidlertid vært en fordel om flere av studentene tidligere i semestret var komfortabel med det teoretiske begrepsapparatet. I fremtiden kan vurdere å holde en introduksjonsforelesning som tar for seg de mest sentrale begrepene.
Har du gjort noen endringer siden forrige periodiske evaluering?
Pensum har blitt endret ettersom flere forelesere har hatt emnet. Den obligatoriske kvalifiseringsoppgaven har også blitt endret, fra sammendrag/referat av pensumtekster til teoretisk refleksjon. Dette gjør emnet mer utfordrende for studentene, men gir også et annet læringsutbytte. Studentene introduseres for tidvis svært komplisert originallitteratur, og får veiledning i lesing og diskusjon om teori i samlingene. Gjennom kvalifiseringsoppgaven får studentene erfaring med å presentere og drøfte teori.
Forslag til forbedringer
- Bytt ut de noen av de engelskspråklige artiklene som i størst grad er basert på en amerikansk moderne retorikktradisjon. Erstatt dem med innføringslitteratur om argumentasjon og tekster fra skandinavisk retorikkforskning
- Introduser mer metode tidligere i semesteret
- Vurder å styrke det pedagogiske opplegget rundt skriving av kvalifiseringsoppgaven
Eirik Vatnøy, 2. august 2019