Evalueringsrapport for NOR4155 Fordypningsemne i nordisk grammatikk, høsten 2018

NOR4155 er et kurs på masternivå hvor innholdet varierer fra semester til semester. Temaet høsten 2018 var Grammatisk variasjon og endring i nordiske språk; faglærere var Ida Larsson og Kari Kinn. Kurset la seg temamessig tett opp til pågående forskning ved instituttet (for eksempel om nominalfraser, verbfraser og amerikanorsk); i tillegg til kunnskapsinnholdet hadde kurset som mål å gi studentene øvelse i å gjøre korpusundersøkelser. Anbefalte forkunnskaper var kjennskap til generativ grammatikk.

 

Materialet som denne rapporten er bygget på er hentet fra Inspera Assessment/Felles studieadministrativt system og en elektronisk spørreundersøkelse (studentevaluering) foretatt blant studentene på emnet i slutten av høstsemesteret 2018.

Gjennomføringsfakta

4 studenter deltok på emnet; 100 prosent gjennomførte. (I tillegg var det én student som møtte til første samling, men trakk seg på grunn av deltakelse på andre kurs.) Studentene hadde bakgrunn fra masterprogrammene i nordisk språk, norsk som andrespråk og lingvistikk.

Undervisning

Undervisningsformen dette semesteret var workshopbasert og sentrerte seg om fire temaer: nominalfraser, nullsubjekter/ikke-referensielle subjekter, infinitivskonstruksjoner og verbplassering. Hvert tema ble behandlet gjennom en introduksjon, diskusjon av forskningsartikler, praktisk korpusarbeid hvor studentene gjorde sine egne undersøkelser, og presentasjon av resultater. En del av samlingene varte lengre enn to dobbelttimer, og vi møttes ikke hver uke. Én samling skjedde i regi av Tekstlaboratoriet; her fikk studentene en grundig innføring i mange av korpusresurssene som ble brukt i kurset.

I studentevalueringen rapportere 100 prosent av studentene at undervisningen hadde bidratt til læringsutbyttet i stor grad (se figur 1).

Figur 1: Utdrag fra studentevaluering.


I fritekstkommentarer omtaler studentene undervisningsopplegget gjennomgående positivt:  «Studieformen med workshop har vært morsomt lagt opp», skriver én, «Det var fint å kunne jobbe selvstendig med oppgaveløsning, med rom for å diskutere både anvendelse av litteraturen, utfordringer i korpusstudiene og metode i timene», skriver en annen. Én student nevner at undervisningen kunne vært jevnere fordelt utover semesteret. Bakgrunnen for dette er at undervisningen ble mer konsentrert mot slutten av semesteret, noe som hadde ulike praktiske årsaker.

Eksamen

Kurset var som nevnt lagt opp rundt fire temaer; for hvert tema gjorde studentene en korpusundersøkelse som ble presentert muntlig, og som samtidig fungerte som en obligatorisk kvalifiseringsoppgave. Eksamensformen var en semesteroppgave som sammenfattet de fire kvalifiseringsoppgavene i skriftlig form.

Alle studentene bestod eksamen; én student fikk karakteren A, én fikk B og to fikk C. I studentevalueringen rapporterer samtlige at semesteroppgave er eksamensformen de ville foretrukket på dette emnet, også om de hadde kunnet velge selv. Én student skriver en kommentar om at det var litt mye med 4 kvalifiseringsoppgaver, særlig fordi den faglige terskelen var høy og korpusarbeidet var tidkrevende.

Andre kommentarer til studentevalueringen

Som nevnt leverte alle de 4 deltakende studentene svar på studentevalueringen. Gjennomgående rapporterer de at de er fornøyde. 100 prosent sier seg enige i at «Emnet har lært meg fakta, ideer og metoder» og at «Emnet har lært meg praktiske ferdigheter». 75 prosent sier seg enige i at «Emnet har lært meg å analysere problemer» (25 prosent svarte vet ikke). På spørsmålet «Hvor fornøyd er du alt i alt med at du tok dette emnet» svarer 75 prosent svært godt fornøyd og 25 prosent godt fornøyd. I en fritekstkommentar nevner en student at undervisningsrommet kunne vært mer egnet.

Av Kari Kinn
Publisert 31. jan. 2019 11:02 - Sist endret 31. jan. 2019 11:02