I ein assosiasjonstest får deltakaren eitt og eitt stikkord, og dei skal svare med det første ordet dei tenkjer på. Svara kategoriserast etter korleis dei knyter seg til stikkorda, i ei av fire overordna kategoriar: tyding, form, kollokasjon eller utan klar kopling, og vidare inn i ei av 14 underkategoriar.
Ein ny norsk assosiasjonstest vart utvikla i 2015, og ein kortversjoon av denne er for tida under utprøving på normalspråklege yngre og eldre med norsk som første- eller andrespråk, og på personar med demens.
Det finst to versjonar av den norske ordassosiasjonstesten:
- ein lang, skriftleg versjon med 100 ord, laga og testa ut av Bøyum (2015)
-
ein kort versjon, muntleg med 30 ord, laga av Malene Bøyum, Ingeborg Sophie Ribu og Pernille Hansen. Denne er under utprøving i doktorgradsprosjektet til Ribu og i postdoktorprosjektet til Hansen, som både er knytt til MultiLing sitt flaggskipprosjekt om fleirspråkleg demens.
Utprøving av den korte versjonen
Den korte versjonen er for tida under utprøving på normalspråklege yngre og eldre med norsk som første- eller andrespråk, og på personar med demens.
Analyser av resultater frå desse prosjekta viser at:
- Tydingsbaserte assosiasjonar er dei vanlegaste uansett alder, men eldre deltakarar kjem oftare med synonym enn yngre.
- Dei eldre deltakarane som hadde norsk som andrespråk hadde svarmønster som likna yngre meir enn eldre førstespråkstalarar.
- Deltakarar med demens kom oftare med svar utan noko klar kopling til stikkordet, eller dei svara med ei lengre ytring.