«Når språket svikter» er en bok om norsk grammatikk i et klinisk perspektiv. Den er skrevet av Marianne Lind og Kristian Emil Kristoffersen og gitt ut på Novus forlag i 2014.
Boka «Når språket svikter» (novus.no) gir en grunnleggende innføring i grammatiske begreper og analyse-metoder på ord- og setningsplan, og viser hvordan disse begrepene hjelper oss til å beskrive og forstå språklige mønstre og mønsterbrudd hos barn, unge og voksne med språkvansker.
For den som virkelig ønsker å forstå grammatikken og bruke de grammatiske begrepene i utforsking av språket hos personer med språkvansker, er det helt nødvendig å øve opp egne ferdigheter i grammatisk analyse. På disse sidene finnes ulike typer oppgaver til hvert kapittel.
Kapittel 1 Språk og grammatikk
Oppsummeringsoppgaver
- Hva bruker vi språk til?
- Hva menes med språklig uttrykk, språklig betydning og referanse?
- Hva kjennetegner ord med leksikalsk betydning? Og hva kjennetegner ord med grammatisk betydning?
- Hva innebærer det at en setning er ugrammatisk?
- Hva mener vi med et språklig beskrivelsesnivå? Hvilke beskrivelsesnivåer tar vi for oss i Når språket svikter?
Analyseoppgaver
- Hvem bestemmer hva som er riktig i språket? Diskuter.
- Hvilke konsekvenser kan det få når de lingvistiske valgmulighetene er begrenset på grunn av språk- og/eller talevansker?
- Hvilke mønstre kan du finne i setningene i a)–d) nedenfor?
- a. Den gamle frisøren stusset luggen hennes.
- b. Han flettet håret.
- c. Alle de små barna som gikk tur i skogen, plukket blåbær.
- d. Eva postet brevet som Lars hadde skrevet.
- Norsk og svensk er svært nært beslektede språk, og selv om det er noen forskjeller mellom dem, er det også mange likheter. For eksempel har både norsk og svensk en grammatisk regel som sier at verbet kommer på andreplass i utsagnssetninger. En svensk kvinne med afasi produserte de følgende setningene i en samtale med en logoped (setningene er hentet fra Menn, L. og Obler, L. (red.) (1990): Agrammatic Aphasia. A Cross-Language Narrative Sourcebook. Amsterdam: John Benjamins). Hvordan kan mønsteret i disse setningene beskrives? Er setningene grammatiske eller ugrammatiske? Hvordan (og hvorfor) skiller de seg eventuelt fra setningen egentlig alle kan delta som er beskrevet i avsnitt 1.10 i Når språket svikter?
- a. sen jag prata
- b. sen jag kan inte gå
- c. sen hon sa att jag ska hem sen
- d. sen han ramla på stolen
- e. sen han ska åka traktorn till … jag vet inte
- f. sen dom prata
- g. sen hon går till skogen
- h. sen jag vet inte
Kapittel 2 Ord og ordklasser
Oppsummeringsoppgaver
- Hva menes med ordtegn, ordform og leksem? Gi eksempler.
- Hva menes med innholdsord, funksjonsord og pro-ord? Gi eksempler.
- Hvilke ordklasser har vi i norsk?
- Hva menes med åpne og lukkede ordklasser? Gi eksempler.
- Hva karakteriserer de ulike ordklassene i norsk semantisk og grammatisk?
Analyseoppgaver
- Hvor mange ordtegn, ordformer og leksemer inneholder teksten nedenfor? (Teksten er skrevet av Are Kalvø og finnes på hans hjemmeside: http://arekalvo.no/avis/923/for-vevens-tid.)
- Er det verkelig berre tjue år sidan folk begynte å bruke nettet? Kva gjorde vi før? Viss du no for eksempel får gjestar og skal grille eit lammelår, så googlar du "Korleis grille lammelår". Eller "Hvordan grille lammelår" viss du ikkje har noko imot å grille på bokmål, og viss du gjerne vil ha litt fleire treff. Og så får du fleire forslag til korleis du kan gå fram når du skal grille lammelår. Kanskje får du også sjå filmar der folk grillar lammelår. Medan dei forklarer deg korleis dei går fram. Kanskje på litt jålete engelsk, viss det er ein film med Andreas Viestad.
- Lag en liste over alle substantivleksemene, verbleksemene og adjektivleksemene i tekstene nedenfor. Den første teksten er hentet fra www.ving.no/sunwing, og den andre teksten er en beskrivelse av en tegning kalt Kaketyveriet produsert av en afasirammet mann. (I kapittel 2, avsnitt 2.1 i Når språket svikter finnes denne tegningen).
- a. Sunwing Family Resorts er våre egne familiehotell, og det aller beste vi kan tilby barnefamilier. Her har vi brukt de siste 45 årene på å forbedre hver minste detalj for at hele familien skal få en så avslappende og vellykket ferie som mulig. Én ting vet vi sikkert: Glade barn gir glade foreldre! Men det gjelder også motsatt vei – når foreldrene koser seg, gjør barna også det.
- b. mora skal vaske glass
også renn vannet på
også også gutten og og og guta e- jente og guta
også også sånn kubris
også ramle'n
ja mat og sulten eller
enten sånn b- sånn sånn
ja kaker ja ja det også herifra så mora vet du vaske glass da
også vannet det det det det renn
på golvet
æ veit itj sjø
hu tenkt kanskje æ veit itj æ men alt på en gang
klar itj å forstå det kjem det rasj over hennes del da det det
at guten han ramla og
og glaset nei stolen
hæ
ja det blir det
Kapittel 3 Det mentale leksikonet
Oppsummeringsoppgaver
- Hva er det mentale leksikonet?
- Hva er lagret i det mentale leksikonet?
- Hvordan er det mentale leksikonet organisert?
- Hva menes med fonologisk naboskapstetthet, bruksfrekvens, billedlighet og tilegnelsesalder?
- Hva menes med tegnfrekvens og typefrekvens?
- Hva er synonymi og antonymi? Gi eksempler.
- Hva er konnotasjoner?
Analyseoppgaver
- Ta utgangpunkt i eksempel (1) i kapittel 3 i Når språket svikter. Hva kan dette tekstutdraget fortelle oss om hvordan det mentale leksikonet er strukturert hos denne språkbrukeren?
- Les ordene i lista nedenfor høyt – ett og ett – for en annen person. For hvert ord skal vedkommende så fort som mulig si det første ordet han eller hun tenker på. Skriv ned svarene. Gjør dette med minst to personer. Hva slags semantiske (betydningsmessige) forbindelser finnes mellom ordene på lista og svarene? Hva forteller svarene om strukturen i det mentale leksikonet? Diskuter gjerne svarene dine med en annen som har gjort denne oppgaven.
- nål
- kaffe
- kniv
- stor
- student
- rød
- pen
- løpe
- lese
- Anomi (ordleting) er et vanlig symptom på språkvansker, og mange bruker ulike strategier for å finne fram til ordene. Bruk nettressursen Afasi og språk for å løse denne oppgaven (opptaket med Hege J. finner du under Lingvistiske nivåer > Ord > Anomi > Oppgaver > Oppgave 1). Gi en beskrivelse av de strategiene Hege J. og logopeden hennes bruker for å komme fram til ordet druer. Hva kan strategiene fortelle oss om organiseringen av det mentale leksikonet?
- Tenk deg at du skal lage oppgaver som du kan bruke når du arbeider med personer som har ordletingsvansker. Du vil gjerne ha et utvalg ord å arbeide med som fyller visse kriterier. Bruk nettressursen Ordforrådet for å finne fram til:
- 10 høybilledlige substantiv som begynner på en konsonantgruppe
- 10 intransitive, lavfrekvente verb
- 10 sammensatte adjektiv
Kapittel 4 Ordbøying og orddanning
Oppsummeringsoppgaver
- Hva menes med bøyingskategori og bøyingstrekk? Gi eksempler.
- Hvilke bøyingskategorier har vi i norsk, og hvilke ordklasser gjelder de ulike bøyingskategoriene for?
- Hva er forskjellen på sterke og svake verb i norsk?
- Hva er avledning? Gi eksempler.
- Hva menes med rot og stamme? Gi eksempler.
- Hva er sammensetning? Gi eksempler.
Analyseoppgaver
- Gi en morfologisk analyse av ordene nedenfor der du skiller ut røtter, stammer, avledningsformativer og bøyingsformativer. Sett opp analysen som morfologiske trær.
- barbermaskinene
- rutebilstasjonen
- påhengsmotor
- venninnene
- angriperen
- Bjørn er en eldre, norsk mann som har hatt afasi i ca. 4 måneder. Han snakker i korte ytringer, med en god del pauser. Han har anomi (ordletingsvansker) og vansker med å gjenta ord og setninger. I samtaler ser den auditive forståelsen hans ut til å fungere relativt godt.
- Erling er en eldre, norsk mann som har hatt afasi i ca. 2 år. Han snakker med god flyt, men han har en del parafasier (utskifting av lyder og ord). Han har noen benevningsvansker, men skårer allikevel høyere på benevning enn på auditiv forståelse.
- Bjørn og Erling er testet med en verbbøyingstest der det er meningen at de kun skal produsere preteritumsformen av et verb de får oppgitt i infinitiv og presens (muntlig og skriftlig). Testen er beskrevet i Når språket svikter (s. 13-14). Her finner du responsene deres på en del av verbene i denne testen.
- Gi en kvantitativ redegjørelse for testresultatene, og diskuter i hvilken grad verbenes typefrekvens spiller noen rolle for prestasjonene.
- Gjør rede for de ulike typene feil Bjørn og Erling gjør i testen, og diskuter hva feilene kan fortelle oss om de underliggende vanskene.
Kapittel 5 Syntaktisk analyse
Oppsummeringsoppgaver
- Hva innebærer erstatning og flytting, og hvilken rolle spiller disse operasjonene i syntaktisk analyse?
- Hva er en semantisk rolle? Hvilke semantiske roller regner vi med i Når språket svikter, og hvordan defineres de?
- Hva er et syntaktisk argument, og hva mener vi med et verbs argumentstruktur?
- Hva mener vi med et verbs valens?
- Hva innebærer valensreduksjon?
Analyseoppgaver
- Finn ved hjelp av teknikkene flytting og erstatning fram til setningsleddene i de følgende setningene:
- Elevene fikk de nye lærebøkene tidligere i dag.
- Om det blir snø til jul er ganske usikkert.
- Journalisten fra lokalavisen hadde lovet kildene sine full anonymitet
- Idrettsglede er den beste glede man kan ha.
- Per flyttet all snøen bak garasjen i går.
- Bestem valensen til verbene i setningene under
- Bøkene forsvant i går.
- Sofie gjør lekser.
- Foreldrene overførte arven til barna.
- Fangene rømte.
- Anders stappet all maten i ryggsekken.
- Bestem hvilke semantiske roller som er uttrykt i følgende setninger
- De trente.
- Isen smeltet.
- Rådgiveren vurderte saken.
- De mailer deg manuset.
- Hvilke av de følgende setningene er eksempler på valensreduksjon
- Barna lo.
- Alle studentene leste ivrig.
- Han solgte skinnet.
- Katrine ga en blomsterbukett.
- I begynnelsen av kapittel 5 i Når språket svikter kan du lese om Hanna, som har cri du chat-syndrom. Her er noen av hennes ytringer:
- Ikke jeg tatt skoa dine (= Jeg har ikke tatt skoa dine)
- Onsdag ridinga svart katt og hvit (= På onsdag på ridinga så jeg/var det en svart og hvit katt)
- Vet ikke heter han (= Jeg vet ikke hva han heter)
Basert på tolkningen i parentes, bestemt først hvor mange setningsledd hver ytring har. Forsøk å bekrefte analysen med erstatning der det er mulig. Bestem deretter hvilke av disse setningsleddene som uttrykker semantiske roller. Forsøk til slutt å gi en karakteristikk av hva som er galt med disse ytringene syntaktisk.
- Diskuter i hvilken grad det er rimelig å sette som mål for tiltak rettet mot personer med språkvansker, at behandlingen bør kunne hjelpe personene til et talespråk som grammatisk sett ligger så nær målspråket som mulig.
Kapittel 6 Setningsledd
Oppsummeringsoppgaver
- Hva er en setning?
- Hva er en frase? Hva skiller hode og adledd i en frase?
- Gi et eksempel på substantivfrase, pronomenfrase, preposisjonsfrase, adjektivfrase, genitivsfrase og adverbfrase.
- Hva er den viktigste semantiske forskjellen mellom subjekt, (direkte) objekt og indirekte objekt?
- Hvilke former kan realisere subjekt, (direkte) objekt, indirekte objekt, predikativ og adverbial?
- Hva skiller finitte og infinitte verbformer?
- Hva menes med rekursivitet? Gi eksempler.
Analyseoppgaver
- Finn fram til setningsleddene i setningene under, bestem formen og funksjonen deres, og still opp resultatet av analysene i syntaktiske analysetrær, etter mønster av figur 12 på side 125 i Når språket svikter.
- Den slemme prinsessen ødela halve kongeriket på to dager.
- Lærerne i yrkesfag har gitt alle elevene god undervisning i matte.
- Snekkeren høvlet treplaten helt jevn.
- Alle som gikk turen var svært fornøyd med opplegget.
- Internett har kommet for å bli.
- Mellom de to byene ligger en lang strekning uten noen hus.
- Fordi det hadde regnet i flere dager, måtte de begynne arbeidet på nytt.
- Oppstigningen fra den lille bygda var utrolig bratt.
- De som har lest gjennom boka kan sette den på hylla.
- Elevene arbeidet hardt i flere timer.
- I hovedoppgaven sin fra 1983, "Mamma dum!", analyserer Bjørg A. Michaelsen språkstruktur og språkbruk hos sin psykisk utviklingshemmede sønn Paal på rundt 12 år. Nedenfor finner du transkripsjoner av utdrag fra to samtaler mellom Paal (P) og moren hans (M).
- Samtale a)
M: Synger du?
P: Ja
M: Hvor da?
P: a a asetten
M: Nei, du synger ikke på kassetten. Du bare snakker.
P: hytta?
M: Ja, på hytta snakker du også på kassetten?
P: nå nå nå æssajul (Pål har festet ekstrahjul til en bil)
nå æssajul-e-bak
M: Nå har han ekstrahjul bak
P: o otet (punktert)
[…]
M: Kan du huske da du var i Høvåg i sommer?
P: Ja
M: Der hadde du det greit.
P: Pål assetten. (Han fikk ofte høre seg selv på kassett i Høvåg)
- Samtale b)
P: denehøøm
M: Ja, du liker deg godt på Steen og Strøm. […]
P: ass asse søppa ba bad. (Han har fått noen blader på lektøysavdelingen på Steen og Strøm)
ass asse søppa
M: Ja, du husker at vi kastet noen blad i søpla/
P: ja
M: – som var gått i stykker?
P: ny bad
M: Vil du gjerne ha et nytt blad?
P: ja
M: Mm.
P: væ denehømm (være Steen og Strøm)
væ ni? (være snill)
ni
M: Ja, det er riktig det. Jeg sier du må være snill når vi skal på Steen og Strøm.
- Ta utgangspunkt i Paals ytringer og morens svar, og forsøk så langt det er mulig å gi en syntaktisk beskrivelse av Paals ytringer.
- Hvordan kan vi klassifisere ytringene? Er de overveiende setninger eller setningsfragmenter?
- Hva slags ledd inngår i ytringene (verbaler, argumentledd, andre ledd)?
- Se bort fra svarene som bare består av interjeksjonen ja. Vær også oppmerksom på mulige gjentakelser.
- Samtale a)
Kapittel 7 Setninger og setningsmønstre
Oppsummeringsoppgaver
- Hva er forskjellen på ytringer, setninger og setningsfragmenter?
- Hva er en språkhandling? Gi eksempler på noen språkhandlinger.
- Hva er en indirekte språkhandling?
- Hvilke tre hovedtyper av helsetninger har vi?
- Hva er en leddsetning?
- Hvilke typer leddsetninger regner vi med i Når språket svikter?
- Hva er en argumentstrukturkonstruksjon? Hvilke typer slike konstruksjoner regner vi med i Når språket svikter? Gi eksempler på hver av disse konstruksjonstypene.
- Hva er en informasjonsstrukturkonstruksjon? Hvilke typer slike konstruksjoner regner vi med i Når språket svikter? Gi eksempler på hver av disse konstruksjonstypene.
Analyseoppgaver
- Se på følgende tekstutdrag og bestem hva som er setninger og hva som er setningsfragmenter. (Utdraget er fra Hege Duckerts søndagskommentar i Dagbladet 1. september 2013.)
- En oppsiktsvekkende, men ikke uvanlig uke for Alan Rusbridger. Hans arbeidsdag begynner ofte som gjest i morgennyhetene og slutter i redaksjonen nærmere midnatt. WikiLeaks har vært den største lekkasjen av militære hemmeligheter i historien, og har gjort The Guardian nyhetsledende i flere år. Rusbridger er blitt sammenlignet med Ben Bradlee, sjefredaktør i Washington Post under Watergateskandalen.
- Hva slags språkhandlinger er representert i de følgende ytringene?
- Det var en gang en konge.
- Hva heter du?
- Gå vekk!
- (Sagt i et rom med et åpent vindu) Det er kaldt her.
- Kan du gå på butikken for meg?
- Kan du sitte stille?
- Jeg skal gjøre det.
- Finn leddsetningene i setningene under, og bestem hvilken type de er.
- Han nektet for at han hadde sett noe som helst.
- De hadde spurt om hun ville bli med på turen.
- Filmen som hadde premiere i går, har alt blitt veldig populær.
- Dersom jeg rekker å levere oppgaven før fire blir jeg med.
- At vi hadde sett noe som helst, nektet vi selvsagt for.
- At Norge er et ugjestmildt land er en urimelig påstand.
- Gjør om følgende setninger til presenteringssetninger.
- Eplene henger på trærne.
- Guttene står i skolegården.
- Gjestene sitter i sofaen.
- Ulykken hendte oss.
- Gjør om følgende setning til tre ulike utbrytingssetninger.
- Studenten ventet på professoren utenfor seminarrommet etter forelesningen.
- Teksten nedenfor er en transkripsjon av hvordan et barn på ca. 7 ½ år med spesifikke språkvansker forteller en historie basert på en bildebok (Frog, where are you?). Boka handler om en gutt og hunden hans. Gutten har en frosk i en glasskrukke, men i løpet av natta rømmer frosken. Gutten og hunden drar på leting etter frosken og støter på flere andre dyr på veien (en bisverm, ei ugle, en hjort). Til slutt finner de frosken sammen med resten av froskefamilien.
V = voksen, B = barn. (Teksten er hentet fra Andreassen, A.B. (1997): "… åsså var det to frosk" En studie av fortellerkompetansen til barn med språkvansker. Upublisert hovedoppgave, UiO.)
1 V: boka handler om…
2 B: en hund og en gutt og frosk
3 V: fint
4 B: mens gutten sovet
5 og forsken æh.. rømte
6 og når gutten og hunden våknet
7 så var frosken borte
8 V: flott
9 B: gutten kredd på seg (gutten kledde på seg)
10 og ropte til frosken
11 og hunden datt ned med flasken på hodden (hodet)
12 så gikk gutten ned
13 og gutten ropte til'n en gang til
14 og gutten lette etter
15 og hunden lekte med bier
16 og gutten bei bitt på nesen
17 så letete gutten gutten inni hullen (hulen/hullet)
18 og der inni hullen var ei bie
19 så etter hunden var ei nei- etter hunden var det bier
20 også ugla prøvde å ta gutten
21 også holde gutten på en horn
22 og det var en æh.. rådyr
23 og hunden prøvde å skremt'n
24 også datt ned i vannet
25 dem dem datt ned i vannet
26 også hørte dem
27 også sa han hysj
28 også tittet ned
29 også var'e to frosk
30 og de andre frosker kom igjen
31 de kom tilbake
32 også fikk dem lånete en liten frosk
33 snipp snapp snute nå er eventyren ute
Gi en syntaktisk beskrivelse av barnets ytringer. Hvilke setningstyper bruker han? Hva slags setningsledd består setningene av? Hvordan vurderer du språkkompetansen til dette barnet basert på denne transkripsjonen? (Vær oppmerksom på at en linje ikke nødvendigvis tilsvarer en setning.)