Afasi

Kliniske kjennetegn

Vanskene med å snakke, lese, skrive og forstå språk, kan være til stede uten at evnen til å tenke klart behøver å være skadet. Før skaden oppstod, har personen med afasi hatt et normalt språk.  

Det er stor variasjon mellom de som rammes av afasi, men alle som får denne diagnosen, har i større eller mindre grad vansker med å finne fram til de ordene de vil si (ordleting, «anomi»).

Afasien fører også vanligvis til at den som er rammet, får vansker med å være med i samtaler på samme måte som før.

I tillegg til at afasien kan gi ulike symptomer hos ulike personer, er det også variasjon hos en og samme person med afasi. Det som kan være vanskelig i én situasjon, er ikke nødvendigvis like vanskelig i en annen situasjon.

De kliniske symptomene kan være ulike i de ulike typene afasi.

Ulike typer afasi

Hos de fleste mennesker er de viktigste språkfunksjonene knyttet til områder i den venstre hjernehalvdelen, og det er skader i disse områdene som kan forårsake afasi.

Grovt sett kan vi si at hvordan afasien arter seg, varierer i forhold til hvor i hjernen skaden har skjedd, og hvor mye av språkområdene som er skadet.

En skade i det fremre språkområdet fører ofte til en form for afasi som er karakterisert ved et ikke-flytende talepreg. Det innebærer at talen blir langsom og nølende. Grammatiske småord (som «av», «at», «som»,« å») og bøyningsendelser (som -«te» i «tenkte» og «-en» i «bilen») mangler ofte. Dermed kan det bli vanskelig å skjønne hvordan ytringene egentlig henger sammen. Relativt sett har personer med slike språkvansker bedre språkforståelse enn språkproduksjon.

En skade i det bakre språkområdet fører ofte til en form for afasi som er karakterisert ved et mer flytende talepreg. Talen glir lett og uanstrengt, men det kan være vanskelig å skjønne hva den afasirammede mener, for ofte består ytringene mest av grammatiske ord og faste fraser og mindre av innholdsord som substantiv, adjektiv og verb. Noen ganger kommer den afasirammede også med helt nylagde «ord», som «fledika» eller «kubrys». Noen afasirammede med skade i det bakre språkområdet har også store vansker med å forstå hva andre sier.

Tilleggsvansker

Afasi er en språkvanske og må skilles fra talevansker som skyldes problemer med muskulaturen i taleorganene. Et eksempel på en slik talevanske er dysartri, som skyldes lammelser, svakhet eller manglende koordinering av muskulaturen vi bruker når vi snakker.

Taleapraksi er en annen form for talevanske. Hos personer som har taleapraksi, er ikke selve muskulaturen i taleorganene svekket, men evnen til å bruke denne muskulaturen til viljestyrt uttale av språklige ytringer, er skadet. 

Personer som får afasi, kan også ofte ha lammelser og synsforstyrrelser. Problemer med hukommelse og konsentrasjon er andre vanlige tilleggsvansker.

Publikasjoner

Norsk kortversjon av forskningsartikkelen «Conversation – more than words. A Norwegian case study of the establishment of a contribution in aphasic interaction»:

• Samtalen - et samarbeid som inneholder mer enn ord.

Alle publikasjoner

• Norvik, Monica I. ; Lind, Marianne & Jensen, Bård Uri (2022). Working with multilingual aphasia: attitudes and practices among speech and language pathologists in Norway. International Multilingual Research Journal. ISSN 1931-3152. s. 1–18. doi: 10.1080/19313152.2021.2015935. Fulltekst i vitenarkiv

• Norvik, Monica I. & Goral, Mira (2021). Assessment challenges in Acquired Aphasia in Multilingual Individuals. I Røyneland, Unn & Blackwood, Robert (Red.), Multilingualism across the Lifespan. Routledge. ISSN 9781003125815. Fulltekst i vitenarkiv

• Goral, Mira; Norvik, Monica I. & Jensen, Bård Uri (2019). Variation in language mixing in multilingual aphasia. Clinical Linguistics & Phonetics. ISSN 0269-9206. 33(10-11), s. 915–929. doi: 10.1080/02699206.2019.1584646. Fulltekst i vitenarkiv

• Kuzmina, Ekaterina; Goral, Mira; Norvik, Monica I. & Weekes, Brendan (2019). What influences language impairment in bilingual aphasia? A meta-analytic review. Frontiers in Psychology. ISSN 1664-1078. 10:445, s. 1–22. doi: 10.3389/fpsyg.2019.00445. Fulltekst i vitenarkiv

• Knoph, Monica I. Norvik; Simonsen, Hanne Gram & Lind, Marianne (2017). Cross-linguistic transfer effects of verb-production therapy in two cases of multilingual aphasia. Aphasiology. ISSN 0268-7038. 31(12), s. 1482–1509. doi: 10.1080/02687038.2017.1358447. Fulltekst i vitenarkiv

• Knoph, Monica I. Norvik; Lind, Marianne; Simonsen, Hanne Gram (2016).
  Verb-production treatment in multilingual aphasia: Cross-linguistic generalization or inhibition?. Frontiers in Psychology 

• Knoph, Monica I. Norvik & Lind, Marianne (2016). Afasi på mange språk: En deskriptiv kasusstudie, I: Hans-Olav Enger; Monica I. Norvik Knoph; Kristian Emil Kristoffersen & Marianne Lind (red.), Helt fabelaktig! Festskrift til Hanne Gram Simonsen på 70-årsdagen.  Novus Forlag.  ISBN 978-82-7099-859-3.  Chapter.  s 65 - 80 Fulltekst i vitenarkiv.

• Knoph, Monica I. Norvik; Lind, Marianne & Simonsen, Hanne Gram (2015). Semantic feature analysis targeting verbs in a quadrilingual speaker with aphasia. Aphasiology. ISSN 0268-7038. 29(12), s. 1473–1496. doi: 10.1080/02687038.2015.1049583. Fulltekst i vitenarkiv

• Eiesland, Eli Anne & Lind, Marianne (2012). Compound nouns in spoken language production by speakers with aphasia compared to neurologically healthy speakers: An exploratory study. Clinical Linguistics & Phonetics, 26, 232-254.

• Haaland-Johansen, Line; Lind, Marianne & Corneliussen, Margit 2012: Bedre taleflyt i hverdagen? En kasusstudie av en kvinne med taleapraksi. Norsk tidsskrift for logopedi, 58(1), 12-21.

• Korpijaakko-Huuhka, Anna-Maija & Lind, Marianne (2012). The impact of aphasia on textual coherence: Evidence from two typologically different languages. Journal of Interactional Research in Communication Disorders, 3 (1), 47-70.

• Kirmess, Melanie & Lind, Marianne (2011). Spoken language production as outcome measurement following constraint induced language therapy. Aphasiology, 25 (10), 1207-1238.

• Mosgren, Silje (2011). En lingvistisk studie av The Bilingual Aphasia Test. Masteroppgave. Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.

• Lind, Marianne; Kristoffersen, Kristian Emil; Moen, Inger; Simonsen, Hanne Gram (2009). Semi-spontaneous oral text production: Measurements in clinical practice. Clinical linguistics and phonetics, 23, 872-886.

• Moen, Inger (2009). Deviant prosody in patients with cortical damage. International Journal of Speech-Language Pathology (4), 272-276.

• Moen, Inger (2009). Prosody and the brain. Strömqvist, S. (red.): Brain Talk: Discourse with and in the brain. Lunds universitet, 151-161.

• Bruhn, Siri Lader (2008). Brocas afasi og agrammatisme: en studie av forståelsesvansker knyttet til setninger med ikke-nøytral leddstilling. Masteroppgave. Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.

• Lind, Marianne; Moen, Inger; Simonsen, Hanne Gram (2008). Syntactic frames and slot fillers in fluent aphasic speech production: two Norwegian case studies. Niemi, John; Werner, Stefan (eds.): NorClinLing 2008. Proceedings from the 1st Nordic Conference of Clinical Linguistics. Studies in Languages 44, Faculty of Humanities, University of Joensuu, 71-82.

• Lind, Marianne (2007). Prosodic contextualisation of minimal responses to yes/no-questions in aphasic talk-in-interaction: a descriptive single case study of a Norwegian aphasic speaker. Logopedics Phoniatrics Vocology, 32, 9-16.

• Lind, Marianne; Moen, Inger; Simonsen, Hanne Gram (2007a). Verbbøyning: Hva skjer når hjernen får en skade? Eksperimentell evidens fra afasirammede og Alzheimer-pasienter. Norsk Lingvistisk Tidsskrift, 25 (1), 3-28.

• Lind, Marianne; Moen, Inger; Simonsen, Hanne Gram (2007b). Verb and sentence processing in Norwegian aphasic speakers compared to Dutch and English aphasic speakers: experimental evidence. Clinical linguistics and phonetics, 21 (11), 991-1000.

• Lind, Marianne; Moen, Inger; Simonsen, Hanne Gram (2007c). Afasi med flytende talepreg: Hva kan tre former for kartlegging lære oss om vanskene? Norsk tidsskrift for logopedi, 53 (2), 32-37.

• Moen, Inger (2007). Production and perception of word tones in patients with brain damage. Ball, Martin J.; Damico, Jack S. (red.): Clinical Aphasiology. Future Directions. Hove: Psychology Press, 125-135.

• Lind, Marianne; Moen, Inger; Simonsen, Hanne Gram (2006a). Verb- og setningstesten (VOST): et nytt redskap i den logopediske verktøykassa (del 1). Norsk tidsskrift for logopedi, 52 (3), 20-24.

• Lind, Marianne; Moen, Inger; Simonsen, Hanne Gram (2006b) Verb- og setningstesten (VOST): et nytt redskap i den logopediske verktøykassa (del 2) . Norsk tidsskrift for logopedi, 52(4), 5-10.

• Moen, Inger (2006). Analysis of a case of the foreign accent syndrome in terms of the framework of gestural phonology. Journal of Neurolinguistics, 19, 410-423.

• Moen, Inger; Skogdal, Signhild (2006). Foreign accent syndrome - en norsk pasient med "russisk" aksent. Norsk tidsskrift for logopedi, 52 (4), 24-27.

• Lind, Marianne (2005a). Conversation - more than words. A Norwegian case study of the establishment of a contribution in aphasic interaction. International Journal of Applied Linguistics, 15, 213-239.

• Lind, Marianne (2002a). Conversational co-operation: the establishment of reference and displacement in aphasic interaction. A Norwegian case study. Acta Humaniora 128. Dr.art.avhandling, UiO.

• Lind, Marianne (2002b). The use of prosody in interaction: observations from a case study of a Norwegian speaker with a non-fluent type of aphasia. Windsor, F., Kelly, M.L. & Hewlett, N. (eds.): Investigations in clinical phonetics and linguistics. Mahwah, N.J. & London: Lawrence Erlbaum Associates (373-389).

• Lind, Marianne & Simonsen, Hanne Gram (2002). Verb er viktige – og vanskelige? En undersøkelse av tilgang til og bruk av verb hos en afasirammet i ulike situasjoner. Norsk tidsskrift for logopedi, 48, 4 (26-32).

• Simonsen, Hanne Gram & Lind, Marianne (2002). Past tense expression in a Norwegian man with Broca’s aphasia. Windsor, F., Kelly, M.L. & Hewlett, N. (red.): Investigations in clinical phonetics and linguistics. Mahwah, N.J. & London: Lawrence Erlbaum Associates (45-56).

• Moen, Inger (2000). Foreign accent syndrome. A review of contemporary explanations, Aphasiology,14 (1), 5-15.

• Lind, Marianne (1999). Deltakelsesfremmende strategier i samtale med en afasirammet taler. Norsk Lingvistisk Tidsskrift, 17 (109-124).

• Moen, Inger and Sundet, Ketil (1999). An Acoustic Investigation of Pitch Accent Contrasts in the Speech of a Norwegian Patient with a Left-Hemisphere Lesion(Broca's Aphasia). Maassen B. & Groenen, P. (red.): Pathologies of Speech and Language. Advances in Clinical Phonetics and Linguistics. London: Whurr Publishers.

• Lind, Marianne (1998a). Reparasjonsmekanismer i en samtale med en afasipasient. Norsk Lingvistisk Tidsskrift, 16 (33-58).

• Lind, Marianne (1998b). Hva innebærer det å delta i en samtale? Et eksempel fra en samtale mellom en afasirammet og en ikke-afasirammet deltaker. Faarlund, J.T, Mæhlum, B. & Nordgård, T. (red.): MONS 7 Utvalde artiklar frå det 7. Møtet Om Norsk Språk i Trondheim 1997. Oslo: Novus (131-153).

• Moen, Inger (1996). Monrad-Krohn's 'Foreign Accent' Syndrome Case. Code, C. et al. (red.): Classic Cases in Neuropsychology. Hove: Psychology Press.

• Lind, Marianne 1995: Hvordan kan afasiforskning bidra til å belyse normal språkevne? Norsk Lingvistisk Tidsskrift, 13 (169-186).

• Moen, Inger (1993). Perseveration in the Speech of a Patient with Fluent Anomic Aphasia. Clinical Linguistics & Phonetics, vol. 7, no. 1.

• Moen, Inger (1993). Phonological deviations in Norwegian conduction aphasia: Testing a model of non-linear phonology. Nordic Journal of Linguistics 16.

• Moen, Inger (1992). Word finding problems in a case of fluent aphasia. Louis-Jensen, J. & Poulsen, J.H.W. (red.): The Nordic Languages and Modern Linguistics 7. Tórshavn.

• Moen, Inger (1992). Afasi og fonologi. Olsen, A.M.L. & Simensen, A.M. (red.): Om språk og utdanning. Festskrift til Eva Sivertsen.  Oslo: Universitetsforlaget

• Moen, Inger (1991). Functional Lateralisation of Pitch Accents and Intonation in Norwegian: Monrad-Krohn's Study of an Aphasic Patient with Altered "Melody of Speech". Brain and Language 41.

• Moen, Inger (1990). Forholdet mellom skrift og tale belyst ved eksempler fra afasiforskningen. Norsk Lingvistisk Tidsskrift.

• Moen, Inger (1990). A case of the "foreign-accent syndrome". Clinical Linguistics & Phonetics, vol. 4, no.4.

• Moen, Inger (1988). Tonelag og intonasjon hos afasirammede: funksjonell lateralisering av tonehøydeforskjeller i hjernen. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1/2.

• Moen, Inger (1986). Distinksjonen "competence" - "performance" i lys av afasiforskning. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1/2.

• Moen, Inger (1980). The Development of Speech and Writing in a Patient with Left Hemisphere Damage, during the First Five Months following Injury. Scandinavian Journal of Logopedics and Phoniatrics, nr. 2.

Bok: Afasi – et praksisrettet perspektiv

Den første boka om logopedisk arbeid med afasirammede i Norge.

Boka er skrevet av logopeder og andre fagpersoner med lang erfaring innenfor afasifeltet fra sykehus, voksenopplæring, rehabiliteringsinstitusjoner og statlige spesialpedagogiske kompetansesentre.

Redaktører for boka er Marianne Lind, Line Haaland-Johansen, Monica I.K. Knoph og Eli Qvenild. Boka ble gitt ut på Novus forlag i 2010, og royaltyutbetalingen tilfaller Afasiforbundet i Norge (afasi.no).

Første del

Den første halvdelen av boka består av sju kapitler. Der drøftes aktuelle temaer innenfor afasirehabilitering fra et teoretisk perspektiv, slik som:

• kartlegging og dokumentasjon
• afasi hos barn
• språklige og kommunikative utfordringer for eldre afasirammede på institusjon
• afasi og tospråklighet
• bruk av grupper i afasirehabilitering
• kommunikasjonshjelpemidler for personer med afasi

Andre del

Den andre halvdelen av boka inneholder åtte kasusbeskrivelser av logopedisk arbeid med afasirammede. Disse kapitlene viser en bredde i afasilogopedien ved at beskrivelsene er hentet fra ulike faser i rehabiliteringsforløpet.

Samtidig varierer fokuset i de enkelte kapitlene ved at de personene kapitlene handler om, har ulike typer og grader av afasi, og logopedene har arbeidet med forskjellige sider ved språk- og kommunikasjonsvanskene.

Til sammen gir kapitlene et mangfoldig bilde av det som foregår i den afasilogopediske praksishverdagen.

Andre ressurser

• Statpeds sider om afasi (statped.no)
• Sunnaas sykehus (sunnaas.no)
• Afasiforbundet i Norge (afasi.no)
• Afasi og språk (uio.instructure.com). Her får du innblikk i ulike språklige utslag av afasi, og øvelse i å analysere aspekter ved språket hos personer med afasi, rundt fire språklige nivåer: lyd, ord, ytringer og dialog. Til noen av oppgavene finnes det fasit, mens andre er ment som grunnlag for diskusjon.