Om diagnosen
- Primær progressiv afasi (PPA) kan ligne på Alzheimers sykdom, men dette er to forskjellige demensformer.
-
Hovedforskjellen mellom Alzheimers sykdom og primær progressiv afasi er at PPA rammer språk og tale før andre kognitive ferdigheter.
-
Glemsomhet, forvirring og nedsatt kognitiv kontroll, som er vanlig ved Alzheimers sykdom, er mindre vanlig de første årene for en person som har PPA.
Les mer om Primær progressiv afasi hos Afasiforbundet i Norge (afasi.no)
Tre typer primær progressiv afasi (PPA)
De tre typene kan skilles fra hverandre ved å se på språklige utfall, ved hjelp av ulike språklige tester og kliniske undersøkelser (se Gorno-Tempini et al, 2011).
Allikevel vil omtrent 40% av pasientene med PPA ikke kunne klassifiseres i noen av typene.
Logopenisk type
Personer med den logopeniske varianten (lvPPA) har ofte problemer med objektbenevning, men har ikke problemer med objektgjenkjenning.
Det vil si at de vet hva de prøver å si, men at ordene som kommer ut ikke passer med det de prøver å formidle.
Ofte bruker de ord som har lignende innhold med målordet, som for eksempel padde for skilpadde.
I andre tilfeller kan personer med denne typen PPA ha problemer med uttale, for eksempel ved å bytte om på lyder, utelate enkelte lyder eller legge til ekstra lyder.
Semantisk type
I den semantiske variante (svPPA) opplever man ofte både vansker med å produsere enkeltord, og å forstå hva konseptene refererer til.
I en bildebenevningstest vil man derfor i mindre grad produsere ord med betydningsmessig likhet til målordet slik som ved lvPPA, og personer med denne typen PPA vil ha vanskeligere med å forklare ord og konsepter. I tillegg er det vanlig med anomi i skrift og lesing.
Agrammatisk/ikke-flytende type
Den siste typen PPA, agrammatiske/ikke-flytende variant av PPA (nfvPPA) kjennetegnes av et sakte taletempo og flere grammatiske feil i tale.
Det langsomme taletempoet kan skyldes taleapraksi og agrammatisme.
Agrammatismen er tilstede i både produksjon og forståelse. Ordproduksjon og forståelse er ikke påvirket på samme måte som i logopenisk- og semantisk type.
Publikasjoner
- Lind, Marianne; Simonsen, Hanne Gram; Ribu, Ingeborg Sophie; Svendsen, Bente Ailin; Svennevig, Jan & de Bot, Kees (2018). Lexical access in a bilingual speaker with dementia: Changes over time. Clinical Linguistics & Phonetics. ISSN 0269-9206. 32(4), s. 353–377. doi: 10.1080/02699206.2017.1381168. Fulltekst i vitenarkiv
- Svennevig, Jan & Lind, Marianne (2016). Dementia, interaction, and bilingualism: An exploratory case study. I Enger, Hans Olav m.fl. (red.): Helt fabelaktig! Festskrift til Hanne Gram Simonsen på 70-årsdagen, s. 199-218. Oslo: Novus.