Lydutvikling

Vi kan skille språklyder fra andre lyder allerede før vi blir født, men det tar mange år å beherske alle lydene i språket vi lærer oss.

Barn lærer å produsere lyder gjennom utforsking av taleapparatet: lepper, tunge, munnhule, ganesegl, stemmebånd og lunger.

Overgangen fra tidlig vokalisering via babling til mestring av alle lydene er gradvis, og bærer hele tiden preg av hvilke(t) språk barn lærer seg. De største kontrastene kommer gjerne først, med veksling mellom fullt lukke og åpne vokaler (som /ba ba/).

Lyder som krever presis innstilling eller raske bevegelser er gjerne de vanskeligste. Mange norske barn har størst problemer med /r/, /s/, /ʂ/ og /ç/, altså den første lyden i henholdsvis «ris», «sol», «ski» og «kjole». Konsonantgrupper, altså to eller flere konsonanter tett etter hverandre, er også vanskelige, fordi de krever raske overganger.

Publikasjoner om lydutvikling

Publisert 27. jan. 2022 14:21 - Sist endret 27. okt. 2022 14:46