Tidlig språkutvikling hos barn

Ordforråd

Hva gjør et ord lett for barn å lære? Forskning på barns ordforråd er nyttig for utviklinga av gyldige og pålitelige kartleggingsverktøy, men også interessant i seg selv, fordi det kan fortelle oss noe om hvordan vi lærer språk og hvordan vårt mentale leksikon fungerer.

De fleste barn begynner å forstå ord fra de er rundt åtte måneder gamle, og mange sier sine første ord når de er rundt ett år.

De første ordene barn lærer, er som oftest navn på nære omsorgspersoner og på ting de erfarer i hverdagen sin og som er knyttet til daglige rutiner som spising, soving eller bleieskift (mamma, pappa, flaske, bleie, vov-vov, hei, ha det).

Ved 18-måneders-alderen kan et gjennomsnittlig barn produsere rundt 50 ord. Når barns ordforråd når denne størrelsen kommer de inn i det man ofte kaller «ordspurten», en hurtig økning i ordforrådet. Ordspurten skjer vanligvis når barnet er mellom 16 og 20 måneder.

Grammatikk

Omtrent samtidig med at de har denne voldsomme økningen i ordforrådet begynner mange barn å bruke grammatikk; de begynner å sette sammen ord, å bøye ord (f. eks. verb i fortid, som «spiste») og å bruke ord som preposisjoner (på, under, bak) og pronomen (jeg, du, dere). De fleste barn begynner å kombinere ord mellom 18 og 20 måneder.

Hovedfunnene fra denne undersøkelsen var at 75% av barna hadde begynt å kombinere ord ved 1;10, bruke eiendomsuttrykk ved 1;11, bruke bestemthetsmarkører ved 2;1, bruke flertalls og presensformer ved 2;3 og med å bruke fortidsformer ved 2;4. Guttene lå litt bak jentene både i forhold til ordproduksjon og ordforståelse, og denne forskjellen forplantet seg også til utviklingen av grammatisk kompetanse.

Barns tidlige kombinasjoner er gjerne korte, som «mamma spise» eller «bamse sitte». Etter hvert blir ytringene lenger og mer komplekse.

Mellom 24 og 30 måneders alder går mange barn gjennom nok en periode med veldig rask utvikling, denne gangen i grammatikken.

Mellom 36 og 42 måneder behersker de fleste barn de viktigste grammatiske strukturene i språket sitt (bøying og setningsoppbygging).

Det kan ta likevel ta noen år til før absolutt alt er på plass; dette gjelder spesielt mindre vanlige og «tunge» konstruksjoner som passiv («jenta ble kysset av gutten», i motsetning til den aktive konstruksjonen «gutten kysset jenta»).

Tilegnelsen av grammatikk følger gjerne en u-kurve, hvor vi tilsynelatende blir dårligere før vi blir bedre.

For eksempel er det vanlig at barn først sier verb slik de hører voksne gjør det, for så å begynne å gjøre mange grammatiske feil, før de går tilbake til å bøye verb voksennært. Hvorfor det? Jo, dette er et tegn på utvikling: Etter hvert som vi lærer oss nye mønstre, prøver vi dem ut, og det tar tid å forstå hvilke bøyningsmønstre som passer hvor.

Stor variasjon i normal språktilegnelse

Hovedfunnene fra denne undersøkelsen var at 75% av barna hadde begynt å kombinere ord ved 1;10, bruke eiendomsuttrykk ved 1;11, bruke bestemthetsmarkører ved 2;1, bruke flertalls og presensformer ved 2;3 og med å bruke fortidsformer ved 2;4.

Guttene lå litt bak jentene både i forhold til ordproduksjon og ordforståelse, og denne forskjellen forplantet seg også til utviklingen av grammatisk kompetanse.

Publikasjoner

Typisk språkutvikling

• Garmann, Nina Gram; Simonsen, Hanne Gram; Hansen, Pernille; Holm, Elisabeth; Post, Brechtje; Payne, Elinor (2020). Cross-linguistic variation in word-initial cluster production in adult and child language: evidence from English and Norwegian. Journal of Child Language ; Volum 48.(1) s. 1-30

• Garmann, Nina Gram; Hansen, Pernille; Simonsen, Hanne Gram; Kristoffersen, Kristian Emil (2019). The phonology of children's early words: Trends, individual variation, and parents' accomodation in child-directed speech. Frontiers in Communication ;Volum 4.

• Simonsen, Hanne Gram; Kristoffersen, Kristian E., Bleses, Dorthe; Wehberg, Sonja; Jørgensen, Rune (2014): The Norwegian Communicative Development Inventories – reliability, main developmental trends and gender differences. First Language 34 (1), s 3-23.  (Online first publication November 25, 2013.) doi:10.1177/0142723713510997

• Kristoffersen, Kristian E.; Simonsen, Hanne Gram; Bleses, Dorthe; Wehberg, Sonja; Jørgensen, Rune Nørgård; Eiesland, Eli Anne & Henriksen, Laila Yvonne (2013). The use of the Internet in collecting CDI data – an example from Norway. Journal of Child Language 40 (3), 567-585. doi: 10.1017/S0305000912000153

• Kristoffersen, Kristian Emil & Simonsen, Hanne Gram (2012). Tidlig språkutvikling hos norske barn. MacArthur-Bates foreldrerapport for kommunikativ utvikling - [brutt]. Oslo: Novus. 170 s.

• Kristoffersen, Kristian Emil, Simonsen, Hanne Gram, Eiesland, Eli Anne & Henriksen, Laila Y. (2012). Utvikling og variasjon i kommunikative ferdigheter hos barn som lærer norsk – en CDI-basert studie.  Norsk tidsskrift for logopedi 12, s. 34-43.

• Kristoffersen, Kristian Emil & Simonsen, Hanne Gram (2011). Tidlig språkutvikling hos norske barn. I Espenakk, U., J. Frost, M.K. Færevaag, E. Horn, I.K. Løge, R.G. Solheim, Å.K.H. Wagner: TRAS.Observasjon av språk i daglig samspill. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning. Universitetet i Stavanger, s 114-120.

• Torkildsen, J. v. K., Friis Hansen, H., Svangstu, J. M., Smith, L., Simonsen, H. G., Moen, I. & Lindgren, M. (2009). Brain dynamics of word familiarization in 20-month-olds: Effects of productive vocabulary size. Brain and Language 108, 73-88.

• Torkildsen, J. v. K., Svangstu, J. M., Friis Hansen, H., Smith, L., Simonsen, H. G., Moen, I. & Lindgren, M. (2008). Productive vocabulary size predicts ERP correlates of fast mapping in 20-month-olds. Journal of Cognitive Neuroscience 20, 1266-82.

• Yavas, Mehmet; Ben-David, Avivit; Gerrits, Ellen; Kristoffersen, Kristian Emil; Simonsen, Hanne Gram (2008). Sonority and cross-linguistic acquisition of initial s-clusters. Clinical linguistics and phonetics, 22, 421-441.

• Torkildsen, J. v. K., Syversen, G., Simonsen, H. G., Moen, I., Smith, L. & Lindgren, M. (2007). Electrophysiological correlates of auditory semantic priming in 24-month-olds. Journal of Neurolinguistics 20, 332-51.

• Kristoffersen, K. E. & Simonsen, H. G. (2006). The acquisition of #sC clusters in Norwegian. Journal of Multilingual Communication Disorders 4, 231-41.

• Torkildsen, J. v. K., Sannerud, T., Syversen, G., Thormodsen, R., Simonsen, H. G., Moen, I., Smith, L. & Lindgren, M. (2006). Semantic organization of basic level words in 20-month-olds: an ERP study. Journal of Neurolinguistics 19, 431-54.

• Simonsen, H. G. (2001). Phonological fillers: Data from Norwegian. In M. Almgren, A. Barrena, M. J. Ezeizabarrena, I. Idiazabal & B. MacWhinney (eds.), Research on Child Language Acquisition. Proceedings of the 8th Conference of the international Association for the study of Child Language, San Sebastian, Spain 1999.: Cascadilla Press.

• Simonsen, H. G. (2001). Past tense acquisition in Norwegian: Experimental evidence. In H. G. Simonsen & R. T. Endresen (eds.), A cognitive approach to the verb. Morphological and constructional perspectives. New York: Mouton de Gruyter.

• Ragnarsdóttir, H., Simonsen, H. G. & Plunkett, K. (1999). The acquisition of past tense morphology in Icelandic and Norwegian children: an experimental study. Journal of Child Language 26, 577-618.

• Ragnarsdóttir, H., Simonsen, H. G. & Bleses, D. (1998). Experimental Evidence on the Acquisition of Past Tense Inflection in Danish, Icelandic and Norwegian Children. In D. Bleses & J. Wagner (eds.), Papers in First Language Acquisition.

• Simonsen, H. G. (1997). Norske barns fonologi: universelle trekk og individuell variasjon. In R. Söderbergh (ed.), Från joller til läsning och skrivning. Malmö: Gleerups.

• Bjerkan, K. M. & Simonsen, H. G. (1996). Prosessering av preteritumsformer i norsk: Eksperimentell evidens fra barn og voksne. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 14, 189-207.

• Simonsen, H. G. (1990). Barns fonologi: system og variasjon hos tre norske og et samoisk barn. Doctoral dissertation, University of Oslo.

• Simonsen, H. G. (1986). Om toåringers fonologi – system og prosesser. In P. E. Mjaavatn & L. Smith (eds.), Barnespråk. Trondheim: NAVFs senter for barneforskning.

• Simonsen, H. G. (1983). En norsk femårings språkbruk: syntaktiske mønstre, struktur og funksjon. Oslo: Novus.

• Simonsen, H. G. & Christensen, K. K. (1980). "Når man byner å gå sånn litt på skolen å sånn". En femårings bruk av "sånn". In E. Hovdhaugen (ed.), The Nordic languages and modern linguistics. Oslo: Universitetsforlaget.

Andre ressurser

Orda norske barn lærer tidlig, og hva det sier om hvordan vi lærer språk.(sprakprat.no)