I tre år har studenter, lærere og forskere fra Norge og Russland bidratt til utvikling innen faget gjennom RuN-prosjektet (Where Russian meets Norwegian – languages at the interfaces).
Dette forsknings- og undervisningsprosjektet har etablert et sterkt fagmiljø for utdanning og forskning.
Det involverer studenter, lærere og forskere fra de to landene som alle er interesserte i både russisk og norsk, enten rent lingvistisk eller i fremmedspråkinnlæringen.
Involverer studenter
– Det er kanskje første gang at et eksternfinansiert forskningsprosjekt ved HF til de grader samtidig er rettet mot undervisning og studenter. Støtten utenfra har gitt oss rom til å utvikle helt nye forskningsbaserte kurs som vi ellers ikke har ressurser til i det vanlige undervisningsløpet, sier prosjektleder Atle Grønn.
Med 3,3 millioner kroner fra SIU (Senter for internasjonalisering av høyere utdanning) har prosjektet over tre år hatt et rikt innhold. Nærmere hundre studenter har deltatt faglig iprosjektet, som innbefatter ulike kurs gjennom tre semestre, seminarer og konferanser.
Gull verdt
En av studentene på det nye kurset russisk fagspråk er Tine Faltin. Hun er journalist i Dagbladet og studerer russisk ved siden av jobben.
– Jeg er kjempefornøyd med kurset. Vi lærer mye om Russland, hva som er vanlig høflighet, hvordan russere tenker og hvordan vi skal unngå fallgruber. Dette er gull verdt, sier hun.
To amerikanske toppforskere i russisk-norsk toppmøte: Barbara Partee (Moskva) og Laura Janda (Tromsø) under konferansen The Russian Verb i St. Petersburg.
En rekke studenter og lærere er siden starten utvekslet mellom UiO og samarbeidspartneren i Russland, Det humanistiske institutt i Murmansk. I tillegg har flere av verdens fremste russiske lingvister deltatt på de store RuN-konferansene, som snart bærer frukter i form av en tykk to-bindsutgivelse.
Gedigen elektronisk tekstsamling
Det mest konkrete og varige resultatet av prosjektet er likevel etableringen av RuN-korpuset, et russisk-norsk-engelsk parallellkorpus.
Dette er en gedigen elektronisk samling av originale verker og deres oversettelser, foreløpig på tre språk (nærmere to millioner ord på russisk og tilsvarende på norsk). Korpuset inneholder både klassikere som Anna Karenina av Lev Tolstoj og moderne litteratur som Naiv. Super. av Erlend Loe.
– Vår jobb har vært å parallellstille originaltekstene og oversettelsene slik at tekstene blir søkbare og til nytte for forskning og undervisning. Dette er en ekstremt krevende jobb, sier Atle Grønn.
Men gevinsten er stor. Korpuset er tilgjengelig for russiskforskere verden over. Både ved UiO og ved samarbeidsinstitusjonen i Murmansk brukes korpuset aktivt i undervisning, blant annet i kurs i russisk korpuslingvistikk og oversettelse.
– Studentene bruker korpuset i oversettelsesundervisningen og til å utforske grammatiske fenomener. Dette er noe både forskere og studenter vil ha nytte av i lang tid fremover. Korpuset er allerede brukt i flere masteroppgaver og er sentralt i en kommende doktoravhandling. Fordelen er at dataene man skal forske på kun er noen få tastetrykk unna, forklarer Grønn.
Bygger videre
Hovedprosjektet avsluttes til jul. Det Atle Grønn nå brenner mest for, er å videreutvikle korpuset slik at nye slaviske språk også kommer med . I tillegg skal korpuset utvides blant annet med italiensk.
– Vi har heldigvis fått 320.000 kroner av HF til å videreføre denne delen, sier Grønn.