De siste tiårene har innslaget av engelsk i masteroppgaver økt betraktelig, og de fleste studentene som skriver på engelsk har norsk som morsmål.
Ønsket om mer internasjonalisering både i skole og arbeidsliv bidrar til at engelsk stadig er det viktigste lingua franca også for norske studenter.
Hilde Hasselgård er professor i engelsk språk og både forsker og underviser i faget. Hun favner bredt fra undervisning i moderne engelsk grammatikk til forskning innen store elektroniske tekstsamlinger (korpus).
- Vi forsker også på hvordan våre egne studenter skriver engelsk. Det kan komme til nytte i undervisningen og i utviklingen av læremateriell, sier hun.
Typisk norsk på engelsk
Sammen med forskere i det internasjonale prosjektet VESPA har hun og kollega Signe Oksefjell Ebeling samlet inn tekster fra studenter som tar ulike kurs innen fordypningsemner i språk.
Et korpus med rundt to hundre engelskspråklige tekster om språkvitenskap, de aller fleste skrevet av studenter ved HF, vil vise hvordan norske studenter skriver engelsk når de skriver om språk.
Nye studenter gjør relativt få feil, men er ofte litt for personlige i stilen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
– Om vi ønsker å finne ut hvor gode nordmenn egentlig er i engelsk, vil et slik materiale vise forskjeller mellom den engelsken som nordmenn skriver og den folk med engelsk som morsmål skriver. Vi kan så sammenligne våre funn med tilsvarende data fra studenter med andre morsmål.
– Hvordan skriver studentene?
– På bakgrunn av tidligere forskning, som ser på argumenterende og resonnerende stiler, vet vi at skandinaver er veldig personlige når de skriver engelsk. Kanskje smitter denne typiske skrivestilen til nordmenn også over på den akademiske skrivestilen. I materialet fra våre studenter ser vi tendenser til at de skriver mer personlig enn det britiske studenter gjør.
– Vet dere noe om årsaken?
– Det er nok kulturelt betinget. Svenskene skriver som nordmenn. Vi er nok en del av en skandinavisk stil, en interaktiv stil der den som skriver og den som leser skal være mer synlig i teksten. For eksempel kan det dukke opp et spørsmål i teksten som skal vekke leseren, noe vi har lært på skolen at er bra, men som ikke er del av den engelskspråklige skrivekulturen i like stor grad.
– Er det litt flaut eller bare forskjellig?
– Mest en forskjell, men noe nordmenn bør være oppmerksomme på hvis man skal skrive utenfor sitt eget land. Det kan bli sett på som litt barnslig eller påtrengende hvis man blir lest av andre som er mindre personlige i stilen.
Hun synes de kulturelle språklige forskjellene er interessante funn. Her kan hun finne ut hva som gjør den norske engelsken annerledes enn engelsk engelsk.
– Nærmer disse studentene seg engelsk engelsk?
– De ligger ganske godt an. Det er relativt få feil og det meste av det som er annerledes i språket, skyldes nok kulturforskjeller og det at man skriver som student. Studenter blir bevisst på at de skriver engelsk og forklarer for eksempel at ”dette er en introduksjon”. Britiske studenter bare skriver introduksjonen.
BI-språk samles inn
I høst skal forskerne i VESPA-prosjektet samle inn tekster fra BI-studenter for å underøke om de skriver et engelsk som følger sjangeren i forretningsverdenen eller blant forskere på feltet.
Også dette materialet kan si mer om hvor avansert språkbeherskelse studenter egentlig har.
Starter med grammatikk
Hilde Hasselgård har forelesningene i engelsk grammatikk for hundrevis av nye studenter. Hun starter med å berolige dem som synes det hele blir vel mye.
– Et godt råd et å forsøke å ta en ting av gangen, så blir selv et avansert pensum mindre avskrekkende.
De fleste som starter har lært å unngå typiske skrivefeil, men er fortsatt uformelle i stilen når de snakker og skriver engelsk.
– Skriftlig engelsk, spesielt på akademisk nivå, er jo formelt og ligger et godt stykke unna amerikanske talkshow. At man kan skille mellom det formelle og uformelle, er en del av en bred spåkkompetanse, mener Hasselgård.
