De fleste av oss har en følelse av hva som ligger i uttrykket “Lost in translation”. Færre tenker kanskje på at oversettelser også tilfører tekstene annet enn hva forfatteren opprinnelig mente.
Kreative medforfattere
– De fleste oppfatter fortsatt oversatt litteratur som utelukkende produsert av den opprinnelige forfatteren. Oversettelsesstudier viser imidlertid at oversettere er kreative medforfattere, sier førsteamanuensis Cecilia Alvstad ved ILOS.
Alvstad tilhører også Voice in Translation, en internasjonal forskergruppe av oversettelsevitere som opptar seg spesielt av konseptet med “stemmer” i oversettelsesstudier og som bruker denne forståelsen i empiriske studier av oversettelser.
Medlemmer av Voice in Translation. Fra venstre: Kristiina Taivalkoski-Shilov (University of Helsinki) Hanne Jansen (University of Copenhagen), Agnes Whitfield (York University), Åse Johnsen (Universitetet i Bergen), Cecilia Alvstad (Universitetet of Oslo), Şehnaz Tahir-Gürçağlar (Bogaziçi University), Foran: Anna Wegener (University of Copenhagen)
– Voice in Translations teoretiske utgangspunkt er at oversettelser er en sammensetting av stemmer både i og utenfor teksten, deriblant forfatterens, oversetterens, korrekturleseren og utgiverenes, forklarer hun.
Ulike stemmer
– Med “stemme” mener vi at ord er en diskurs og at den produseres av mennesker med intensjoner, identitet, makt og så videre, sier Alvstad som skisserer opp hovedspørsmålene:
- Hvordan forandrer oversettingsprosessen de stemmene som finnes i teksten?
- Hvem forandrer dem og hvorfor endres de?
- Hvilke stemmer oppfatter leseren?
- Oppstår det dialog, debatt eller konflikt på grunn av forandringene?
– I forhold til hvor mye oversatt litteratur vi leser her i Norden, har det foregått overraskende lite diskusjon omkring oversetterens rolle, sier Alvstad.
Påvirking på leserne
Det er en tendens som skal snus ved at oversettelseforskerne fra Voice in Translation nå slår seg sammen med bokutgivere fra hele Norden.
Både forlagsredaktører, forfattere, oversettere og kritikere skal involveres i prosjektet som det nå søkes midler til fra Norges Forskningsråd.
Gjennom casestudier og to essays vil man identifisere de ulike stemmene i skandinavisk litterær oversettelse for sammen å få en bedre forståelse av hva som skjer med en tekst når den oversettes og hvordan det påvirker leserne.
Prosjektet vil også se på stil, karakterenes stemme, forlagets versjon, plagiering og sensur.
– For oss er det nordiske perspektivet spesielt viktig for å finne ut mer om hvordan oversettelse i de ulike landene foregår og hva som er likt og ulikt ved tekstene som oversettes til ulike språk, sier førsteamanuensis Cecilia Alvstad.