Hva har gammelengelsk, norrønt, gammelhøytysk, gammelsaksisk og gotisk til felles? Jo, de er alle eldre germanske språk, og er nå gjenstand for et nytt forskningsprosjekt ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk. Prosjektet er ledet av førsteamanuensis Kristin Bech.
– Det er mange som har skrevet om og studert disse språkene, men det er ingen som har sammenlignet disse språkene på denne måten før. Så dette er et pionerarbeid, sier Bech.
Det er ikke bare på Blindern det forskes på dette. Dette er et internasjonalt prosjekt, som involverer et team av forskere fra Norge, England, Tyskland og Sverige.
Prosjektet har fått tittelen «Grenser for syntaktisk variasjon – substantivfraser i eldre germanske språk». Forskerne ser på substantivfraser når de skal studere likheter og ulikheter mellom de forskjellige språkene. Hovedordet i en substantivfrase er et substantiv, og substantivet kan ha forskjellige tilknyttede elementer, for eksempel artikler og adjektiver: Katten. Den gamle katten. Den gamle katten til Per i Sørigarden.
– Grunnen til at vi sammenligner disse språkene, er at selv om de er nært beslektet, viser de likevel variasjon i hvordan de organiserer elementene i substantivfrasene. Vi studerer hva som bestemmer plasseringen av disse elementene – hvilke språklige mekanismer som ligger bak, forklarer Bech.
Tar utgangspunkt i dagens språk
Forskerne vil også trekke linjene til dagens språk.
– Vi ser dette i sammenheng med hvordan språkene har utviklet seg i forskjellig retning og blitt slik de er i dag. Dagens språk er utgangspunktet for å gå tilbake i tid, sier Bech. For eksempel kunne man på gammelengelsk og norrønt ha en struktur som «Han var en rik mann mektig», mens i dag må det være «rik, mektig mann».
Tekstmaterialet som forskerne bruker, er såkalte elektroniske korpora. Dette er samlinger av tekster som er annotert lingvistisk.
– Annotert lingvistisk betyr at man har lagt til språklig informasjon, for eksempel om ordklasse, kasus, bøyningsendelser. På den måten kan forskerne søke etter forskjellige språklige mønstre i dem, forklarer Bech.
Utvikler ny database
Som en del av forskningsprosjektet jobber også forskerne med å utvikle en helt ny database over substantivfraser. Dette er nybrottsarbeid, forteller Kristin Bech.
– Dette blir en pionerdatabase over substantivfraser, hvor vi kan sammenligne språkene i prosjektet. Akkurat nå jobber vi med å finne ut hvilken type informasjon vi skal putte inn i basen. Dette er en ganske komplisert jobb, hvor vi må tenke veldig nøye gjennom hvilke kategorier vi skal inkludere. Hvor omfattende databasen blir, er vanskelig å si akkurat nå – erfaring tilsier at slik lingvistisk annotering er ganske tidkrevende. Men heldigvis har jeg en særdeles flink postdoktor i Alexander Pfaff – han har allerede gjort seg uvurderlig i prosjektet.
Prosjektet startet opp i høst, og skal gå frem til 2020. Men forskerne har allerede gjort noen interessante funn.
– Foreløpige resultater viser for eksempel at lærebøkene i norrønt må skrives om noen steder. Dette kan vi si mer om etter hvert, sier Bech.
Påvirket av historiske hendelser
I fjor kom Kristin Bech ut med boka «Fra englisc til English – et språk blir til», som handler om historien om engelsk. I boka forteller Bech blant annet om hvordan historiske hendelser som Svartedauen og Reformasjonen faktisk var bra for det engelske språket.
– I 1066 invaderte normannerne England, og fransk ble det offisielle språket for England. Slik var det i flere hundre år. Men så begynte engelsk å komme tilbake. En av tingene som bidro til det, var Svartedauen. Når så mange døde, ble de som var igjen desto viktigere. Handelsfolk og arbeidere ble viktige for å få landet på fote igjen, og de snakket engelsk. Fransk var først og fremst overklassens språk, forklarer Bech.
– På 1500-tallet kom Reformasjonen og den medfølgende oppløsningen av klostervesenet. Dette var på mange måter en kulturkatastrofe, for i tillegg til at bygninger ble revet og kunstverk ødelagt, ble bøker på de klassiske språkene brent. Men det førte også til et oppsving i bokproduksjon på engelsk og en styrking av det engelske språket.
Å ha god kjennskap til historie er derfor viktig når man forsker på språk.
– Språkutvikling og historiske hendelser henger ofte sammen. Man kan se historien fra en litt annen vinkling hvis man ser den gjennom språkendring. Men merkelig nok synes folk at språkhistorie er litt sært og perifert, mens ingen mener at historie ikke er viktig i samfunnsforskning. Det er litt irriterende, sukker Bech.
Høy kulhetsfaktor
«Fra englisc til English» viste seg å slå an. Ifølge anmelder Per Egil Hegge, er boka «formidling som det gnistrer av». Det kan henge sammen med Kristin Bechs glødende engasjement på språkhistoriens vegne.
– Mitt motto er «Språkhistorie til folket!» Språkhistorie har skyhøy kulhetsfaktor, ler hun.
Å kunne forenkle er viktig når man skal skrive populærvitenskapelig, og det er ikke alltid like lett.
– Du kan nesten aldri forenkle nok. Men det gjelder å finne balansen mellom å forenkle og gi etterrettelig informasjon. Som forsker kan det være ganske smertefullt å forenkle – fordi du vet at verden ikke er så enkel. Men du må bare ta den smerten og tåle den, ellers når du ikke ut til folk, konkluderer hun.
Etter å ha skrevet en populærvitenskapelig bok om språk, har Bech fått et nytt og lydhørt publikum. Språkforskeren får stadig invitasjoner til å holde foredrag – enten det er for 600 pensjonister eller medlemmer av Range Rover-klubben. Det synes hun er helt topp.
– Du når ut til forskjellige typer folk som du aldri trodde du ville nå ut til. For meg er det en ypperlig anledning til å vise humanioras relevans. Jeg kan vise at noe så tilsynelatende sært som engelsk språkhistorie har relevans og kan knyttes til vår tid.
Humor som virkemiddel
Humor er et viktig virkemiddel når hun formidler og underviser.
– For meg er det veldig viktig, men samtidig er jeg bevisst på at vi ikke er ansatt som entertainere. Jobben vår er å formidle kunnskap, ikke fortelle vitser. Og dessuten er det faktisk begrenset hvor mye moro man kan klare å skvise ut av ikke-finitte leddsetninger i engelsk ...
– Men jeg blir glad når jeg blir kontaktet av folk som sier de har ledd eller humret eller knist da de leste boka – samtidig som de har lært noe. Da føler jeg at jeg har oppnådd noe her i livet.