Om prosjektet
Vi vet at språk endrer seg hele tiden. Hver generasjon endrer litt på språket, og over tid gjør disse endringene at vi får nye dialekter, etter hvert nye språk. Allikevel er det enkelte ting som tilsynelatende ikke endrer seg. Norske barn har, akkurat som barna til Olav den Hellige, verbet på annenplass i setningen, det vi kaller V2. Dette er et særtrekk ved alle de germanske språkene, med unntak av engelsk. På verdensbasis er dette en svært sjelden ordstilling.
Sentrale spørsmål
Hvordan kan noe som er så sjeldent, være robust over mer enn tusen år? Vi vet også at mange språk har hatt V2, men så mistet det. De romanske språkene hadde denne ordstillingen i middelalderen, men det er bare retoromansk som har beholdt den. Hva var det de germanske språkene hadde, og som de romanske språkene manglet? Kan vi finne ut hva det er som gjør ordstillingen robust? Og kan det være at det tross alt finnes rester av V2 i de moderne romanske språkene?
Dette er kjernespørsmålene i prosjektet "Historiens fotavtrykk". Prosjektet ble ledet av Christine Meklenborg Salvesen, og en internasjonal forskergruppe var knyttet til prosjektet.
Finansiering
Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd.
Les mer på prosjektets engelske nettsider.