Elever som er usikre på betydningen av ordet lurer blant annet på hvor mange språk man må kunne for å være flerspråklig og hvor godt man må kunne dem. Må man være like god i alle språkene? Og om noen forstår et språk veldig godt, for eksempel thai, men ikke kan snakke det selv, er man da flerspråklig? Er det dem som snakker et annet språk med familien enn norsk som er flerspråklige? Hva med at de fleste nordmenn forstår svensk og dansk? Og må man både kunne snakke og skrive språket for at det skal kunne regnes med?
Det interessante med elevenes spørsmål er at de gjenspeiler ulike oppfatninger blant forskere. Det finnes mange definisjoner av flerspråklighet og beskrivelser av «flerspråklige elever» kan ha ulike betydninger avhengig av forskerens ståsted. Mens det tidligere var vanlig å kun regne folk som to- eller flerspråklige om de kunne alle språkene sine svært godt, legger de mest vanlig brukte definisjonene i dag vekt på at man kan ha ulike nivå i språkene sine, og at også ferdighetene i hvert enkelt språk er i stadig endring.
Er alle nordmenn flerspråklige?
Det er også viktig å merke seg at bruk av varieteter av språk, som Norges ulike dialekter, regnes som en del av det flerspråklige repertoaret blant en del forskere. Dersom man legger til nordmenns kjennskap til og bruk av dialekter, kan man i høyeste grad si at alle som bor i Norge er flerspråklige:
Fra første klasse lærer vi å skrive og lese på et av nasjonalspråkene, bokmål, nynorsk eller samisk. Vi starter også med engelsk i første klasse. Sannsynligvis har de fleste allerede før skolestart dessuten en bred forståelse av både norske dialekter og engelsk grunnet den store eksponeringen av disse i ulike medier. Flesteparten lærer i tillegg fremmedspråk i ungdomsskolen eller på videregående. I Norge er det likevel betydningen av flerspråklig knyttet til en spesiell del av befolkningen, nemlig elever og andre med innvandringsbakgrunn og med et annet hjemmespråk enn norsk, som er fremtredende.
Ann-Valérie Sickinge, som er språklærer og også innvandrer til Norge, utforsket bruken av ordet flerspråklighet og flerspråklig i sin doktorgradsavhandling. Hun fant at ordet nesten utelukkende refererte til elever med innvandrings- eller minoritetsbakgrunn:
«Når styringsdokumentene betegner elever med utenlandsk bakgrunn som «minoritetsspråklige elever» eller «flerspråklige elever», innebærer dette at elever uten utenlandsk bakgrunn er «majoritetsspråklige elever» eller «ettspråklige elever». Dette er en svært forenklet fremstilling med tanke på at «majoritetsspråklige elever» kan bruke samisk, nasjonale minoritetsspråk, samt en kombinasjon av norsk og engelsk og/eller andre fremmedspråk på hjemmebane.» (Sickinge, 2015)
En slik bruk av ordet flerspråklig i norske styringsdokumenter og i det norske samfunnet kan være uheldig. Problemet oppstår når ordet mister sin nøytrale betydning og i stedet blir knyttet til utfordringer. Det skaper en oppfatning om at «de flerspråklige» betraktes som de som trenger ekstra hjelp for å integreres i det norske språksamfunnet.
I kapittelet 'Who are the multilinguals' argumenterer jeg i stedet for en bredere forståelse av flerspråklighet som inkluderer alle elever. Dette synet kan ikke bare endre vårt perspektiv, men også føre til større språklig bevissthet hos både lærere og elever:
“If schools and teachers start acknowledging multilingualism as a phenomenon relevant for all pupils to explore, multilingual pedagogical approaches to learning may be implemented more frequently.” (Haukås, 2022)
Dermed ville det å være flerspråklig og å utforske egen og andres flerspråklighet kunne være en naturlig del av språkopplæringen i skolens språkfag.
Vil du lese mer?
Denne korte artikkelen presenterer hovedfunn fra Ungspråk-prosjektet, hvor vi undersøkte 593 elevers språkvaner og holdninger til språk og språklæring:
Haukås, Å. (2022). Språkvanar og syn på fleirspråklegheit. Bedre skole, 34(4), 23-27. https://www.utdanningsnytt.no/bedre-skole-fagartikkel-flerspraklig/sprakvanar-og-syn-pa-fleirspraklegheit/342074
I dette kapittelet drøfter jeg ulike definisjoner og forståelser av hvem som er flerspråklig. Deretter analyserer jeg hva 116 ungdomsskoleelever mener det vil si å være flerspråklig: Haukås, Å. (2022). Who are the multilinguals? Pupils’ definitions, self-perceptions and the public debate. I Multilingualism and Identity: Interdisciplinary Perspectives, red. W. Bennett & L. Fisher. Cambridge: CUP.
Denne artikkelen baserer seg på Ann-Valérie Sickinges doktorgradsavhandling, hvor hun tok et dypdykk inn i offentlige utdanningsdokumenter for å finne ut hvordan flerspråklige elever omtales: Sickinge, A-V. (2015) Den “flerspråklige elev”. Bedre skole, 4. https://utdanningsforskning.no/artikler/2015/den-flerspraklige-elev/
