2022
ILOS-akademiet: Demokratiets kår i Ungarn
Bli med på en spennende samtale mellom førstelektor Eva Sarfi og førsteamanuensis Helge Blakkisrud og bli klokere på politikk i Ungarn.
Tid og sted: 13. okt. 2022 15:15 – 16:00, Niels Kaffebar i Niels Treschows hus
Førstelektor Eva Sarfi forteller om politikken i Ungarn i samtale med førsteamanuensis Helge Blakkisrud. Arrangementet er åpent for alle interesserte.
Hva er ILOS-akademiet?
ILOS har inngått et samarbeid med SiO om å arrangere åpne møter i Niels Kaffebar i Niels Treschows hus. Den første torsdagen i hver måned vil det bli avholdt spennende samtaler i kaffenbaren. Arrangementet er en del av ILOS-akademiet der ILOS ønsker å vise noe av den fantastiske bredden og kompetansen vi har på ILOS. Alle ansatte og studenter ved ILOS er spesielt invitert, men arrangementet er også åpent for andre interesserte.
Velkommen!
Arrangør
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk
Foredrag: Martin Humpal om «Religiøs analfabetisme» i Tsjekkia
Mens religion spiller en vesentlig rolle i de fleste postkommunistiske samfunn historisk, sosialt og kulturelt, utgjør Tsjekkia et tydelig unntak.Tsjekkia fremstår som et av de mest sekulære landene ikke bare i europeisk, men i verdenssammenheng. Noen forskere snakker til og med om Tsjekkias «religiøse analfabetisme».
Tid og sted: 23. sep. 2022 14:30 – 15:30, Sophus Bugges hus, Seminarrom 1
Martin Humpáls foredrag vil belyse den historiske bakgrunnen for dette fenomenet og gi eksempler på hvordan det kommer til uttrykk i tsjekkisk dagligliv og samfunnsliv. Presentasjonen vil inkludere statistikker som viser religiøsitet og religionens betydning i en rekke sentral- og østeuropeiske land, så vel som statistikker som også viser til interessante forskjeller mellom Tsjekkia og de nordiske landene.
Foredraget vil foregå på norsk.
Arrangør
Senter for slaviske og østeuropeiske studier, UiO
Det 22. nordiske slavistmøtet
Delta på den største konferansen for slavister i Norden
Tid og sted: 10. aug. 2022 – 14. aug. 2022, Oslo
Plenarforelesere
- Brita Bryn, Universitetet i Bergen
- Tore Nesset, UiT Norges arktiske universitet
- Renata Ingbrant, Stockholms universitet
- Thomas Olander, Københavns universitet
- Irina Sandomirskaja, Södertörns högskola
- Bo Petersson, Malmö universitet
Festmiddag
Konferansen arrangerer en festmiddag for deltakere og forelesere. Middagen avholdes lørdag 13. august kl. 20.00.
Arrangør
Norsk Slavistforbund
Tid og sted
Det 22. nordiske slavistmøte finner sted 10. - 14. august 2022. Konferansen avholdes på Universitetet i Oslo, campus Blindern, Georg Sverdrups hus, HumSam-biblioteket. 14. august er avreisedato uten program. Velkommen!
Foredrag: "Frelser og despot: Pavel Krusanovs romantrilogi om det russiske mennesket"
Førsteamanuensis Audun Mørch foreleser om den russiske forfatteren og kulturpersonligheten Pavel Krusanov. OBS: Foredraget kan også følges digitalt via denne linken: https://uio.zoom.us/j/61436534195
Tid og sted: 25. mai 2022 15:00 – 17:00, Seminarrom 4, Sophus Bugges hus, UiO
Dette sier Mørch om foredraget:
Pavel Krusanovs romantrilogi Engelens bitt, Bom-Bom, og Det amerikanske hullet tar utgangspunkt i i russiske nasjonalmyter og handler om det russiske imperiets misjon i verden. Alle romanene har et usedvanlig menneske, en utvalgt, eller en «stor mann» som motiv.
Romanene ble skrevet tidlig på 2000-tallet, men har blitt stadig mer aktuelle med årene. Den første av dem Engelens bitt (2004) gir et gruoppvekkende bilde av Den Russiske Despoten, en genial psykopat med trekk fra Dzjengis Khan, Caligula og Ivan den grusomme. Handlingen finner sted i et russisk imperium i et parallelt univers og ender med en apokalyptisk krig mellom Russland og Vesten. Romanen er sørgelig aktuell i våre dager, og forteller oss om idéene og mytene som også i dag former Russlands handlemåte – og skjebne.
Man skulle i utgangspunktet tro forfatteren av denne romanen var en liberaler med sans for vestlige verdier og ønske om fredelig sameksistens med andre nasjoner. Men i år 2000 skrev Krusanov et åpent brev til den da nybakte president Putin og sa hans plikt var å aldri tape det russiske imperiets endelige mål av syne.
Arrangør
Senter for slaviske og østeuropeiske studier
Foredrag med Matthew Blackburn: The Transformation of Russia’s Political System 2012-2022
Tirsdag 10. mai besøker Matthew Blackburn Universitetet i Oslo for å holde foredrag om utviklingen av det politiske systemet i Russland mellom 2012 og 2022.
Tid og sted: 10. mai 2022 15:15 – 17:00, Auditorium 1, Sophus Bugges hus (UiO)
Beslutningen om å invadere Ukraina innebærer å krysse en dødelig Rubicon. Man kan se denne hendelsen som en kulminasjon av ti år med politisk endring i Russland, et tiår preget av politisk omstrukturering, elitens rekonfigurasjon og ideologisk tilstramning. Foredraget tar for seg tre nøkkelelementer i radikaliseringen av Kreml: Politikk og reformer, eliter og institusjoner og ideologiske aktører og identitetspolitikk
Året 2011-12 satte i gang utviklingen av sentrale dynamikker i det russiske samfunnet. Den politisketransformasjonen i Russland må forstås ut i fra eksterne faktorer (geopolitikk og utenrikspolitiske forhold) og interne (regimestabilitet og -legitimitet).
Foredraget tar videre for seg transformasjonsprosessen i perioden med politisk konsensus etter invasjonen av Krim (2014-2018) og Putins tredje presidentperiode (2018-2022). Hovedargumentet er at Russland forble et elektoralt autoritært system (om enn som et ”tilstrammet”("securitised"), ”nødmodus”), eller ”Limited Access Order” (North et al 2012). Foredragetfokuserer på hvordan et sett med diskurser («Festningen Russland» mot Vesten, Russland som en «unik sivilisasjonsstat», russisk kultur som en sårbar enhet som behøver beskyttelse) har blitt dominerende og samler en relativt heterogengruppe systemtro politikere og ideologiske aktører.
Foredraget konkluderer med noen nøkkelpoenger for forståelsen av det nåværende systemets natur og fremhever problemstillinger for fremtidig forskning på evolusjonen, konsolideringen og den fremtidige stabiliteten av denne typen regimer i et bredere komparativt perspektiv."
Matthew Blackburn er forsker ved Institutt for Russlands- og Eurasia-studier ved Universitetet i Uppsala og gjesteforsker ved Universitetet i Warszawa.
Foredraget vil foregå på engelsk.
Møt den ukrainske forfatteren Andrej Kurkov
Tid og sted: 29. mars 2022 10:15 – 11:00, Niels kaffebar
Andrej Kurkov er en av Ukrainas mest kjente forfattere, og en intellektuell som har satt ord på fortvilelsen, maktesløsheten og raseriet det ukrainske folket opplever. Han er en skarp kritiker av Putin i internasjonale medier, blant annet i Dag og Tid og The Guardian. Møt ham til samtale med professor Geir Flikke om situasjonen i Ukraina og de intellektuelles rolle i krigen.
Det serveres croissanter og kaffe.
Velkommen til brunsjmøte i Niels kaffebar.
Arrangør
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk - ILOS og Samtiden
2021
The state of mind: transformation of public opinion in Russia, 2018-2021
Foredrag ved Ekaterina Schulman
Tid og sted: 3. des. 2021 15:15–17:00, Universitetet i Oslo, Auditorium 2, Georg Sverdrups hus. Du kan også delta på zoom
I dette foredraget beskriver Schulman russiske holdninger som kommer til uttrykk i meningsmålinger, ulike typer sosiologiske data og i politisk adferd; valg og protester. Hun skisserer endringene som fant sted fra 2016-2017 til 2018 da de første proteststemmene ble avgitt i de lokale valgene. Hun ser videre på effektene av presidentvalget i 2018, pensjonsreformen, protestene i 2019, grunnlovstilleggene, og av masseprotestene og parlamentsvalget i 2021. Effektene av covid-restriksjonene tematiseres også. Endringene blir satt i en bredere kontekst knyttet til makt- og generasjonsendringer på 2020-tallet, og verdiendringener som påvirker det russiske samfunnets oppfatninger av seg selv og av verden utenfor. I hvor stor grad er det relevant å snakke om "det russiske samfunn" som sådan? Hvilke regionale ulikheter og generasjonsforskjeller finner vi? Hvordan kan man beskrive russiske "proto-parti-grupper" og generelle verdier, og hvordan vil disse samsvare med folks politiske adferd i nærmeste framtid?
Ekaterina Schulman er statsviter med spesialisering i rettsprosesser, parlamentarisme og beslutningsprosesser i hybride politiske regimer. Hun er førsteammanuensis ved Institutt for offentlig politikk ved Det russiske presidentakademiet for nasjonaløkonomi og offentlig administrasjon i Moskva og ved Moskvas institutt for samfunnsforskning og økonomi, samt tilknyttet Chatham house. Fra desember 2018 til oktober 2019 var hun medlem av presidentrådet for det sivile samfunn og menneskerettigheter.
Sschulmann er forfatter av bøkene Legislation as a Political Process and Practical Politology: a Guide to the Contact with Reality (artikkelsamling), og medforfatter av The New Autocracy: Information, Politics, and Policy in Putin's Russia (Brookings Institution Press 2018), Daniel Treisman (ed.). Hun bidrar regelmessig til avisen Vedomosti newspaper, The New Times magazine, og onlinemedier som republic.ru, Colta.ru, Carnegie.ru, og andre. Hun leder et ukentlig program på radiostasjonen Echo Moskvy som populariserer statsvitenskapelig terminologi og begreper. Hun har tidligere jobbet i offentlig forvaltning og fungert som ekspert i Den russiske statsdumaens analytiske avdeling, samt jobbet i et konsultentselskap.
Sanger om Lukasjenko
Et musikalsk foredrag om protest- og propagandasanger om Aleksandr Lukasjenko. Foredraget holdes på engelsk.
Foredragsholder: Professor Andrei Rogatchevski
Tid og sted: 23. nov. 2021 16:00–18:00, Universitetet i Oslo, Auditorium 2, Sophus Bugges hus.
President Aleksander Lukasjenko har inspirert låtskrivere helt siden han ble valgt til president i 1994. Det finnes dusinvis av sanger om ham, de fleste komponert av hviterussiske og russiske musikere. Sangene har et vidt spekter av sjangre, fra folkeviser og estrada til rock-n-roll, rap og punk, og kan grovt inndeles i tre katetorier: pro-Lukasjenko, anti-Lukasjenko og de ambivalente. Hva er målsettingen med sangene, hvilke strategier bruker musikerne for å nå ut til sitt publikum og hvilke fordeler og ulemper har hver av dem? Foredraget blir illustrert med mange musikalske eksempler.
Det blinde ikonet. Varlam Sjalamov og hans fortellinger fra Kolyma.
Velkommen til foredrag av Fabian Heffermehl! Foredraget vil holdes på engelsk.
Tid og sted: 26. okt. 2021 16:00–18:00, Sophus Bugges hus, Auditorium 3
I denne presentasjonen vil Fabian Heffermehl ta for seg ansikt og ansiktsløshet i verkene til den russiske forfatteren og Gulag-overlevende Varlam Sjalamov. I den klassiske russiske litteraturen (f.eks. Dostojevskij, Tolstoj) fungerer ansiktet som en 'inngang ' til den litterære figurens indre liv. Middelalderikonet av Kristi lidende og blodige ansikt fungerer som et teologisk medium.
Sjalamov derimot utfordrer ansiktets representative funksjoner. I stedet fremmer hans skriveteknikk en form for ansiktsløshet og taktil følelse fra kroppens innside. Sjalamovs tilnærming til ansikt og kropp stammer først og fremst fra hans Gulag-erfaring, som et skjørt og 'porøst jeg'. Ansiktsløshet kan også spores tilbake til den russiske avantgardens kunstneriske praksis, som Sjalamov ble kjent med på 1920-tallet.
Vel møtt!
Nasjonalisme: Et grunnlag for fred?
Nasjonalisme har et frynsete rykte. Likevel kan nasjonalistisk ideologi gi fred og stabilitet noen steder.
Tid og sted: 30. sep. 2021 19:00–20:00, Litteraturhuset i Oslo, Berner-kjelleren
Vi hører ofte om hvordan nasjonalistiske ideologier kan medføre sjåvinisme og ekskludere folk som ikke anerkjennes som fullverdige medlemmer av nasjonen. Etniske og religiøse nasjonalismer har ekstra dårlige rykter siden begge gjør skillet mellom «ekte» og mindre ekte nasjonsmedlemmer eksplisitt.
Samtidig har de fleste stater et sterkt behov for et visst nasjonalt «lim» for å sikre tilstrekkelig legitimitet og lojalitet fra befolkningen. Hva bør et slikt lim bestå i? Hva slags nasjonalistiske ideologier gir best grunnlag for intern og internasjonal stabilitet - på kort og lang sikt?
Forskerne i panelet diskuterer nasjonalismens potensiale for fred, med erfaringene fra Kina, Sør-Asia, Midtøsten og Europa.
Panel:
Heidi Østbø Haugen forsker på Kina
Elisabetta Cassina Wolff forsker på etnisk nasjonalisme og ytre høyre i Europa
Brynjar Lia forsker på jihadismen i Midtøsten
Geir Flikke forsker på nasjonale verdiers rolle i russisk og ukrainsk politikk
Moderator: Kathinka Frøystad forsker på India
Arrangementet er gratis og åpent for alle interesserte.
Arrangementet vil også strømmes.
Regionale konsekvenser av politiske reformer i Ukraina
Senter for slaviske og østeuropeiske studier Arrangementer 2021
Regionale konsekvenser av politiske reformer i Ukraina
Tre forskere fra NIBR/Oslomet holder foredrag om hvordan etnisitet, språk og regional-lokal identitet virker i sammenheng med politsk reform i Ukraina.
Tid og sted: 19. feb. 2021 14:00–15:15, Webinar via Zoom
Prosjektet "Accommodation of Regional Diversity in Ukraine" (ARDU) hadde oppstart i 2018 og ledes av forsker Aadne Aasland ved NIBR/Oslomet. ARDU undersøker hvordan etnisitet, språk og regional-lokal identitet virker i sammenheng med politisk reform i Ukraina. Prosjektets hovedmål er å finne ut i hvilken grad, og hvordan den nåværende ukrainske politikken for desentralisering, utdanning og språk påvirker sosial samhørighet blant etnokulturelle grupper i de to svært forskjellige grenseregionene Kharkiv og Tsjernivtsi.
På dette arrangementet vil tre forskere tilknyttet prosjektet ved NIBR/OsloMet holde hvert sitt foredrag som på uilke måter belyser regional politisk reform i Ukraina.
Program
Aadne Aasland, Forsker NIBR/OsloMet: Håndtering av regional diversitet i ukrainsk reformpolitikk
Marthe Handaa Myhre, Forsker NIBR/OsloMet: Den ukrainske udanningsreformen og språk i skolen
Jørn Holm-Hansen, Forsker NIBR/OsloMet: En føderal løsning på Ukrainas regionale spenninger?
Q&A
Bli med på oppstartsworkshop i regi av prosjektet "Fakespeak"
Prosjektet «Fakespeak – språket i falske nyheter.
Avsløring av falske nyheter på grunnlag av språklige kjennetegn» arrangerer en oppstartsworkshop tirsdag og onsdag 16.-17 februar.
Tid og sted: 16. feb. 2021 09:00–17. feb. 2021 13:00, Zoom
Prosjektet involverer en kjernegruppe av språkvitere og informatikere basert i Norge og England som forsøker å avdekke de grammatiske og stilistiske trekkene ved språket i falske nyheter, som vi kaller «Fakespeak», i engelsk, norsk og russisk. Det overordnede målet med prosjektet er å gjøre det mulig for systemene å oppdage og flagge potensielt skadelige falske nyheter raskere, mer presist og effektivt enn det dagens systemer kan.
I oppstartsworkshoppen vil hele prosjektet settes inn i en større sammenheng, lage en bakgrunn for prosjektet, belyse problemet med falske nyheter og desinformasjon fra flere synsvinkler.
Program tirsdag 16. februar:
Felles-sesjon I:
- 09:00-09:15 Velkomstord av Silje Susanne Alvestad og Christine Meklenborg Nilsen (Instituttleder ILOS)
- 9:15-9:45 Foredrag om vitenskapelige definisjoner av ´fake news´ av Edson C. Tandoc Jr. (Nanyang Technological University, Singapore; https://nanyang.academia.edu/EdsonTandoc/CurriculumVitae).
- 9:50-10:20 Sharon Levy (University of California, Santa Barbara; https://sharonlevy.github.io/publications/). Foredraget "On Fakeddit: A New Multimodal Benchmark Dataset for Fine-grained Fake News Detection, and related works from William Wang’s lab"
- 10:20-10:30 Pause
- 10:30-11:00 Geir Hågen Karlsen (Stabsskolen; https://www.forsvaret.no/forskning/ansatte-FHS/karlsen-geir-hagen). Foredraget "Influence operations in social and other kinds of media, political communication, one-sided history writing etc. The case of Russia and China"
- 11:00-12:00 Lukket sesjon og pause.
Felles-sesjon II:
- 12:00-12:45 Industrielle samarbeidspartnere. Hvordan møter og motvirker to av våre industrielle samarbeidspartnere falske nyheter og andre former for desinformasjon? Hvordan virker faktasjekken på Faktisk.no? Hvilke funn fra forskning vil være av størst interesse for dem, og hvordan kan vi samarbeide ved hjelp av kunnskapsutveksling?
- 12:00-12:20 NTB (Geir Terje Ruud/Sarah Sørheim; https://www.ntb.no/) – Presentasjon og diskusjon.
- 12:20-12:45 Faktisk.no (Kristoffer Egeberg; https://www.faktisk.no/) – Presentasjon og diskusjon
- Lukket sesjon - oppsummering
Program onsdag 17. februar
Felles-sesjon III
- 9:00-9:30 Maite Taboada (Simon Fraser University, Canada; http://www.sfu.ca/~mtaboada/). Foredrag om språket i falske nyheter og misinformasjon.
- 9:30-10:00 Helena Woodfield(https://www.birmingham.ac.uk/schools/edacs/departments/englishlanguage/research/postgraduateresearch/profiles/woodfield-helena.aspx) og Jack Grieve (University of Birmingham; https://www.birmingham.ac.uk/staff/profiles/elal/grieve-jack.aspx). Foredrag: The language of fake news. Corpus studies.
- 10:00-10:15 Pause
- 10:15- Potensielle samarbeidsprosjekter (10-15 minutter presentasjon, 10 minutter Q&A/diskusjon).
- 10:15-10:40 PAR-TS (Tor Olav Grøtan, SINTEF Trondheim; https://www.sintef.no/alle-ansatte/ansatt/?empid=383;https://www.hf.uio.no/imk/english/research/projects/pandemic-rhetoric-trust-and-social-media/index.html)
- 10:40-11:00 Threat-defuser (Laura Janda, University of Tromsø; https://en.uit.no/ansatte/person?p_document_id=41561; https://threat-defuser.org/)
- 11:00-11:20 SCAM (Bente Kalsnes, Kristiania University College and member of Fakespeak´s Advisory Board; https://www.kristiania.no/en/about-kristiania/ansatte/school-of-communication-leadership-and-marketing/institutt-for-kommunikasjon/bente-kalsnes/; https://www.oslomet.no/en/research/research-projects/scam)
- 11:30-13:00 Lukket sesjon III og pause
2020
Bokpresentasjon: Russlands rebeller
Velkommen til presentasjon og samtale rundt boka Russlands rebeller. Protest og reaksjon i Putins Russland (2011-2020).
Tid: 4. des. 2020 14:00–15:00
Russisk opposisjon
Professor og forfatter Geir Flikke vil her presentere sin høyaktuelle, nye bok, om den nye russiske opposisjonsbevegelsen. Boken gir en kronologisk gjennomgang av bevegelsens fremvekst og nye politiske aktivister. Dette gjelder først og fremst bloggeren og opposisjonslederen Aleksej Navalnyj, og hvordan han og andre har benyttet sosiale medier og ulike protestaksjoner som plattformer for å lansere større politiske ambisjoner.
På dette arrangementet vil Geir Flikke også samtale med Helge Blakkisrud, russlandsekspert og seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
- Hvem er Aleksej Navalnyj og hans støttespillere?
- Hva karakteriserer den russiske opposisjonsbevegelsen i dag?
- Hvordan ser russiske myndigheter på opposisjonen, og klarer deres tiltak å stoppe dem?
Patriotisme, militarisme og oppvekst i post-sovjetisk Russland
Seniorforsker Håvard Bækken (Institutt for forsvarsstudier) holder foredrag om den økende militære eksponeringen i det russiske sivilsamfunnet siden slutten av 1990-tallet.
Tid og sted: 25. sep. 2020 14:15–16:00, Auditorium 2, Sophus Bugges hus
Økt militær eksponering
Siden slutten av 1990-tallet har det russiske sivile samfunn blitt stadig mer eksponert for den militære verden. Eksponeringen er bredt fundert, og omfatter alt fra militærparader og krigsminnedager i offentlig regi, via patriotisk historieformidling i russiske skoler, til regelrett militær trening både i skolehverdagen og i fritidsklubber. Statlige programmer for patriotisk oppfostring er i stadig vekst, og den såkalte «barne- og ungdomsarméen» (Junarmia) har rekruttert over en halv million barn og unge på få år. Militære aktører er direkte involvert i mange av aktivitetene. Håvard Bækken vil redegjøre for den økende militære eksponeringen og utforske flere problemstillinger knyttet til denne utviklingen. Hvilke prosesser kan forklare den pågående militariseringen av det sivile samfunnet? Hvilken rolle har militære aktører spilt i denne forbindelse og hva har de ønsket å oppnå? Hvilken gjenklang møter militaristisk politikk i den russiske folkeopinionen?
Om innlederen
Håvard Bækken er tilknyttet Institutt for Forsvarsstudiers program for russisk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Hans interessefelt og kompetanseområder inkluderer russisk innenrikspolitikk, autoritarianisme, uformell politikk, ideologi og militarisme samt krig og minnekultur. Bækken har en doktorgrad i Russlandstudier fra Universitetet i Oslo, og har tidligere vært stipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, samt gjesteforsker ved Det norske universitetetssenteret i St. Petersburg og EU-Russia Centre i Brussel.
Filmvisning: Leviathan (Russland, 2014)
I forlengelse av foredragene til Alicja Curanović, arrangerer vi en filmvisning av den prisvinnende russiske filmen "Leviathan".
Tid og sted: 19. feb. 2020 16:00–18:30, Auditorium 3, Sophus Bugges hus
Om filmen
I Leviathan (av Andrey Zvyagintsev) møter vi Kolya, som tvinges inn i en kamp mot et korrupt stats- og kirkeapparat i en russisk kystby. Maktspillet mellom Kolya og borgermesteren Vadim fører til en rekke ulykker, og setter sterkt preg på familielivet.
Gjesteforelesning for studenter: Russisk messianisme og utenrikspolitikk
Alicja Curanović fra Universitetet i Warszawa holder en gjesteforelesning for studenter med tittelen "On a Mission to Save the World? Contemporary Messianism and Russia’s Foreign Policy".
Tid og sted: 12. feb. 2020 10:15–12:00, Seminarrom 14, P.A. Munchs hus
En messiansk gjenopplivelse?
Messianisme, det religions-filosofiske synet om at ens eget folk lider for menneskeheten slik Kristus led for andres frelse, blir ofte ansett som en typisk karakteristikk av russisk kultur og politikk. Annekteringen av Krim-halvøya, krigen i Ukraina og den konservative vendingen i russisk politikk har nok en gang gjort diskusjonen om russisk messianisme aktuell, og enkelte har tolket utviklingen som en manifestering av en gjenopplivet russisk, messiansk imperialisme. Men ikke alle er enige i denne tolkningen.
Messianske motiver i russisk utenrikspolitikk
Forskere er delt i spørsmålet om dagens russiske utenrikspolitikk kan tolkes som messiansk. Noen hevder at messianisme forsvant etter Sovjetunionens sammenbrudd, mens andre fastholder at dette religiøse budskapet er en uunnværlig del av det russiske verdensbildet. I den forbindelse skal Alicja Curanović presentere hovedfunnene i forskningen sin, hvis mål var å avdekke messianske motiver i russisk utenrikspolitikk i perioden 2000-2018.
Om innlederen
Alicja Curanović er universitetslektor ved Universitetet i Warszawa. Hennes akademiske interesser inkluderer blant annet russisk utenrikspolitikk, religion som faktor i internasjonale forhold, samt internasjonale forhold i den post-sovjetiske sfære. Curanović har forsket ved blant annet Harvard University, Columbia University, Stanford University, the Russian State University for Humanistic Studies og MGIMO.
Den russisk-ortodokse kirke og russisk diplomati
Alicja Curanović (Universitetet i Warszawa) skal holde foredrag om den russisk-ortodokse kirkens stadig mer fremtredende rolle i russisk statsdiplomati.
Tid og sted: 10. feb. 2020 16:15–18:00, HF-12, Niels Treschows hus
Kirken som en verdifull diplomatisk ressurs
Russlands bruk av religion i utenrikspolitikken har de senere årene blitt mer og mer effektiv, og blir ansett som et grunnelement i forsøket på å gjenvinne Russlands internasjonale maktstatus. Det religiøse diplomatiet er samtidig en del av et større fenomen – et stadig nærmere forhold mellom den russiske kirke og stat, der religion opptrer stadig hyppigere i Russlands offisielle statspolitikk. Trofaste religiøse organisasjoner som er i stand til å drive transnasjonal aktivitet, som den russisk-ortodokse kirke, er følgelig en verdifull ressurs for det offisielle statsdiplomatiet.
Om innlederen
Alicja Curanović er amanuensis ved Universitetet i Warszawa. Hennes akademiske interesser inkluderer blant annet russisk utenrikspolitikk, religion som faktor i internasjonale forhold, samt internasjonale forhold i den post-sovjetiske sfære. Curanović har forsket ved blant annet Harvard University, Columbia University, Stanford University, the Russian State University for Humanistic Studies og MGIMO.
Russisk urfolkslitteratur: Jurij Rytkheu
Førsteamanuensis Audun Johannes Mørch skal snakke om russisk urfolkslitteratur, med utgangspunkt i verkene til den tsjuktsjiske forfatteren Jurij Rytkheu (1930-2008).
Tid og sted: 31. jan. 2020 14:15–16:00, Stort møterom, Georg Sverdrups hus
En språklig barriere
Hvis vi sammenligner russisk urfolkslitteratur med tilsvarende fenomener, oppdager vi fort at litteraturen ofte er skrevet på urbefolkningens eget språk. Siden få litteraturvitere behersker disse språkene, har resultatet blitt at denne litteraturen i svært liten grad er studert av forskere og kritikere. Slavister eller russister må lese denne litteraturen i russisk oversettelse, som medfører at man må studere verkene på en annen måte, og utvikle en annen metodikk. Annerledes stiller det seg verkene til den tsjuktsjiske forfatteren Jurij Rytkheu (1930-2008). Etter å ha skrevet noen få mindre verker på sitt morsmål, gikk han over til å skrive originalt på russisk. Dette har gjort det mulig for Mørch å studere hans verker mer inngående.
Det tsjuktsjiske univers
Målet med Rytkheu-prosjektet har vært å forstå hans fiktive univers, og i forlengelsen av dette, det tsjuktsjiske universet. I sitt foredrag, vil Mørch geleide oss gjennom både sjamanisme, mystikk, tundraen, ishavet og polarhimmelen, samt møtet mellom den tsjuktsjiske urfolkskulturen og den moderne russiske (senere sovjetiske) kulturen. Publikum vil få innblikk i hvordan det tradisjonelle tsjuktsjiske verdensbildet kan representere en viten om mennesket og dets plass i naturen som har gått tapt i den siviliserte verden, og som kan være av stor verdi for oss i dag – ikke minst fra en økologisk synsvinkel. Heri ligger også kanskje den viktigste årsaken til at det er viktig å lese urfolkslitteratur generelt.
Om innlederen
Audun Johannes Mørch er førsteamanuensis ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk på Universitetet i Oslo. Hans akademiske interesser er russisk litteratur fra flere epoker, deriblant russisk urfolkslitteratur, som var temaet i hans seneste publikasjon: Between the Primordial, the Modern and the Post-Modern: The Chukchi Writer Yuri Rytkheu (2017).
2019
Den skjebnetunge historien
Professor Catriona Kelly (University of Oxford) skal holde foredrag med tittelen "History as Fate: The Cultural Politics of Memory in Leningrad and St. Petersburg, 1957-present".
Tid og sted: 16. des. 2019 16:00–18:00, Georg Sverdrups hus, Store møterom
Lidelse som en del av byens kollektive identitet
Siden slutten av 1950-tallet, og særlig etter Sovjetunionens sammenbrudd, har minnet om folkets lidelser under beleiringen av Leningrad i 1941-1944 vært en uatskillelig del av bybefolkningens identitet. Samtidig finnes en utbredt oppfatning om at lidelsen ble oversett av omverdenen, og at det kollektive minnet om lidelsene ble systematisk undertrykt av regjeringen og den politiske eliten. Men det kollektive minnet om beleiringen er ikke det eneste som påvirker befolkningen i dagens St. Petersburg. Professor Catriona Kelly skal geleide oss gjennom den imaginære og reelle verden, på bakgrunn av både observasjoner, litteratur, offentlige dokumenter og muntlig overlevert historie.
Om innlederen
Catriona Kelly er professor i russisk ved University of Oxford og er Fellow ved New College. Hun har publisert en rekke bøker og artikler om russisk historie og kultur, inkludert St. Petersburg: Shadows of the Past (Yale University Press, 2014). Nå jobber hun med Soviet Art House, en studie av Lenfilm studio mellom 1960- og 1980-tallet.
Filmvisning: Toni Erdmann (Tyskland, 2016)
Vi ønsker alle interesserte velkommen til åttende filmvisning i serien Postsosialistiske filmvisninger ved Institutt for litteratur, områdestudier og språk (ILOS) denne høsten.
Tid og sted: 11. des. 2019 18:00–21:00, Auditorium 3, Sophus Bugges hus
Om filmen
I Toni Erdmann (av Maren Ade) møter vi en far som forsøker å gjenforenes med sin hardtarbeidende datter som bor i Bucuresti. Den rumenske hovedstaden fremstår som en by preget av overgangen mellom ulike regimer, og mellom østlig og vestlig livsstil.
Om Postsosialistiske filmvisninger
Etter 1989 sto befolkningen i postsosialistiske land overfor omfattende systemendringer som påvirket både deres private og offentlige liv. Høstens filmvisninger på ILOS handler om mennesker som levde under sosialismen, men også om de som prøver å tilpasse seg det postsosialistiske samfunnet.
Arrangører
Postsosialistiske filmvisninger organiseres av Anastasia K. Røen og Mónika Dánél, med støtte fra Senter for slaviske og østeuropeiske studier, prosjektet Probing the Boundaries of the (Trans)National, samt Elisa Storchi og Randi Cathinka Neverdal fra HumSam-biblioteket.
Filmvisning: Cloud-Paradise (Russland, 1990)
Vi ønsker alle interesserte velkommen til syvende filmvisning i serien Postsosialistiske filmvisninger ved Institutt for litteratur, områdestudier og språk (ILOS) denne høsten.
Tid og sted: 5. des. 2019 18:00–20:00, Auditorium 3, Sophus Bugges hus
Om filmen
I den russiske komedien Cloud-Paradise (av Nikolay Dostal) møter vi Kolya, som spontant annonserer at han planlegger å forlate landsbyen til fordel for Russlands Stillehavskyst. Hans planer får uventet stor støtte blant naboene, og Kolya blir ansett som en lokalhelt.
Om Postsosialistiske filmvisninger
Etter 1989 sto befolkningen i postsosialistiske land overfor omfattende systemendringer som påvirket både deres private og offentlige liv. Høstens filmvisninger på ILOS handler om mennesker som levde under sosialismen, men også om de som prøver å tilpasse seg det postsosialistiske samfunnet.
Arrangører
Postsosialistiske filmvisninger organiseres av Anastasia K. Røen og Mónika Dánél, med støtte fra Senter for slaviske og østeuropeiske studier, prosjektet Probing the Boundaries of the (Trans)National, samt Elisa Storchi og Randi Cathinka Neverdal fra HumSam-biblioteket.
Fenomenet Zelensky: Hvor kom det fra, og hva vil det føre til?
Adrian Karatnycky (Atlantic Council) holder foredrag om Volodymyr Zelensky, komikeren som våren 2019 ble valgt som Ukrainas president, og hva som forklarer valgseieren hans.
Tid og sted: 29. nov. 2019 14:15–16:00, Stort møterom, Georg Sverdrups hus
Fra komiker til president
Volodymyr Zelenskys raske opprykk fra komiker til president av Ukraina er en av de mest bemerkelsesverdige utviklingene i historien til de postsovjetiske statene i Europa. Hvordan og hvorfor dukket Zelensky opp som presidentkandidat? Hvilke krefter brakte ham til topps i et krigsherjet Ukraina? Og i hvilken retning vil han lede en strategisk viktig stat som står overfor både ekstern aggresjon og interne utfordringer?
Om innlederen
Adrian Karatnycky er Senior Fellow ved Atlantic Council of the United States, og tidligere formann av Freedom House. Han er også tidligere meddirektør av Council on Foreign Relations Task Force on the US and the United Nations. Karatnycky har også skrevet og redigert over 20 bøker om postkommunistiske land og deres reformer, og er skribent for både Foreign Affairs, Washington Post, Newsweek og Wall Street Journal.
Arrangører
Senter for slaviske og østeuropeiske studier i samarbeid med Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og Norsk-Ukrainsk Handelskammer (NUCC).
Filmvisning: White Palms (Ungarn, 2006)
Vi ønsker alle interesserte velkommen til sjette filmvisning i serien Postsosialistiske filmvisninger ved Institutt for litteratur, områdestudier og språk (ILOS) denne høsten.
Tid og sted: 20. nov. 2019 18:00–20:00, Auditorium 3, Sophus Bugges hus
Om filmen
White Palms (skrevet av Szabolcs Hajdu) forteller historien til den ungarske mesterturneren, Dongo Miklos, som ble utsatt for en brutal treners regime under kommunisttiden. I voksen alder, og på jakt etter en ny start, flytter han til Canada – der han ubevisst viderefører det samme regimet blant sine egne elever.
Om Postsosialistiske filmvisninger
Etter 1989 sto befolkningen i postsosialistiske land overfor omfattende systemendringer som påvirket både deres private og offentlige liv. Høstens filmvisninger på ILOS handler om mennesker som levde under sosialismen, men også om de som prøver å tilpasse seg det postsosialistiske samfunnet.
Arrangører
Postsosialistiske filmvisninger organiseres av Anastasia K. Røen og Mónika Dánél, med støtte fra Senter for slaviske og østeuropeiske studier, prosjektet Probing the Boundaries of the (Trans)National, samt Elisa Storchi og Randi Cathinka Neverdal fra HumSam-biblioteket.
Filmvisning: Little Vera (USSR, 1988)
Vi ønsker alle interesserte velkommen til femte filmvisning i serien Postsosialistiske filmvisninger ved Institutt for litteratur, områdestudier og språk (ILOS) denne høsten.
Tid og sted: 6. nov. 2019 18:00–20:15, Seminarrom 4, Sophus Bugges hus
Om filmen
Little Vera (skrevet av Vasili Pichul) forteller historien om en tenåringsjente som etter endt skolegang føler seg fanget på stedet hun er fra, i en tid med store endringer i Sovjetunionen. Mens hennes foreldre oppfordrer til videre utdanning, foretrekker Vera å gå ut på byen med sin bestevenninne, samt kle og sminke seg i samme stil som idolene Madonna, Cyndi Lauper og Debbie Harry. Foreldrene hennes blir i økende grad misfornøyde med Veras valg av venner og livsstil.
Om Postsosialistiske filmvisninger
Etter 1989 sto befolkningen i postsosialistiske land overfor omfattende systemendringer som påvirket både deres private og offentlige liv. Høstens filmvisninger på ILOS handler om mennesker som levde under sosialismen, men også om de som prøver å tilpasse seg det postsosialistiske samfunnet.
Arrangører
Postsosialistiske filmvisninger organiseres av Anastasia K. Røen og Mónika Dánél, med støtte fra Senter for slaviske og østeuropeiske studier, prosjektet Probing the Boundaries of the (Trans)National, samt Elisa Storchi og Randi Cathinka Neverdal fra HumSam-biblioteket.
Dissidenter i Øst-Europa, 1969-76
Forsker Kacper Szulecki forklarer hvilke faktorer som muliggjorde fremveksten av dissidens under kommunistperioden i Øst-Europa. Hva var dissidentenes budskap og hvordan ble de verdenskjente politiske stjerner?
Tid og sted: 25. okt. 2019 14:15–16:00, Seminarrom 3, Sophus Bugges hus
Fra ukjente skikkelser til politiske stjerner
Da vestlige medier dekket rettssaken mot en gruppe sovjetiske intellektuelle mot slutten av 1960-tallet, var ordet "dissidenter" fortsatt et ferskt begrep. Ti år senere, ble "dissidenten" ansett som en ny type intellektuell – en politisk stjerne blant opposisjonen. Oppmerksomheten rundt østeuropeiske dissidenter satte vestens kritiske intellektuelle i skyggen, som selv forsøkte å påberope seg tittelen som dissidenter. Hva skjedde over denne tiårsperioden, og hvordan ble de nye verdenskjente politiske stjernene til?
Fremveksten av dissidentisme
Kacper Szulecki forklarer hvordan berømmelse i hjemlandet, transnasjonal anerkjennelse, samt en åpen og lovlig opposisjon fremmet fremveksten av dissidentisme. Dette hadde ikke vært mulig uten transnasjonal informasjonsflyt, muliggjort av nye kommunikasjonskanaler skapt av emigranter, teknologiske nyvinninger innenfor selvpublisering, samt et nytt, universelt "språk" om menneskerettigheter. Samlet, ga disse faktorene en karismatisk autoritet til "dissidenten", og styrket de som falt innunder denne kategorien i deres kamp mot autoritære regimer.
Om innlederen
Kacper Szulecki er forsker ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Han har doktorgrad i samfunnsvitenskap fra Universität in Konstanz, og en mastergrad i statsvitenskap fra VU Amsterdam. Hans viktigste faglige interesse er energipolitikk og sikkerhet, men han har også studert sosiale bevegelser og dissidenter i Sentral-Europa. Han er (med)redaktør av Rethinking Order (Transcript, 2015), Cracking Borders, Rising Walls (Kultura Liberalna, 2016), og Energy Security in Europe (Palgrave 2017), samt medforfatter av den første monografien om den polske bevegelsen mot bruk av atomvåpen. Hans nyeste bok, Dissidents in Communist Central Europe, vil bli utgitt i oktober 2019.
Filmvisning: Bolshe Vita (Ungarn, 1996)
Vi ønsker alle interesserte velkommen til fjerde filmvisning i serien Postsosialistiske filmvisninger ved Institutt for litteratur, områdestudier og språk (ILOS) denne høsten.
Tid og sted: 23. okt. 2019 18:00–20:00, Auditorium 3, Sophus Bugges hus
Om filmen
Bolshe Vita (skrevet av Ibolya Fekete) baserer seg på den korte perioden i 1989 da Ungarn og andre deler av Øst-Europa opplevde en viss åpenhet – en kontrast til tiden både før og etter. Ungarn stiller seg spørrende til både det østlige (russiske) og det vestlige alternativet, og preges av en forvirring rundt hva som skal gjøres, og hvordan, i en hverdag der autokratiet plutselig og uten forvarsel blir fjernet. Filmens handling følger to russiske gatemusikanter, som finner seg selv midt imellom øst og vest i Budapest.
Om Postsosialistiske filmvisninger
Etter 1989 sto befolkningen i postsosialistiske land overfor omfattende systemendringer som påvirket både deres private og offentlige liv. Høstens filmvisninger på ILOS handler om mennesker som levde under sosialismen, men også om de som prøver å tilpasse seg det postsosialistiske samfunnet.
Arrangører
Postsosialistiske filmvisninger organiseres av Anastasia K. Røen og Mónika Dánél, med støtte fra Senter for slaviske og østeuropeiske studier, prosjektet Probing the Boundaries of the (Trans)National, samt Elisa Storchi og Randi Cathinka Neverdal fra HumSam-biblioteket.
Hverdagsliggjøring og monopolisering av nasjonsbegrepet i Russland
Førsteamanuensis J. Paul Goode skal holde foredrag om hvordan nasjonsbegrepet har blitt "banalisert" i den russiske hverdagen etter Sovjetunionens sammenbrudd.
Tid og sted: 22. okt. 2019 16:15–18:00, Seminarrom 1, Sophus Bugges hus
Hverdagsliggjøring av nasjonsbegrepet
En rekke styringsmakter fremmer et syn om at staten og nasjonen samsvarer med hverandre, der budskapet formidles som en hverdagslig sannhet. Det har imidlertid vært svært få forsøk på å forklare hvordan dette oppnås, eller hvordan denne prosessen skiller seg mellom demokratier og autokratier. På bakgrunn av dybdeintervjuer gjennomført i perioden 2014-2016, avdekkes en "banaliseringsprosess" som har pågått siden 1990-tallet. J. Paul Goode skal vurdere konsekvensene av denne prosessen for utviklingen av russisk politikk under president Vladimir Putin.
Om innlederen
J. Paul Goode er førsteamanuensis ved Universitetet i Bath. Hans viktigste faglige interesser er nasjonalisme, populisme og radikalisme. Han har publisert en rekke faglige artikler om regionalisme, nasjonalisme og autoritært styre i Russland i anerkjente tidsskrifter som Perspectives on Politics, Post-Soviet Affairs, Social Science Quarterly, Problems of Post-Communism og Europe-Asia Studies. Hans forskning har blitt støttet av Fulbright og IREX. I 2020 vil han tiltre som Research Fellow ved NYU Jordan Center for the Advanced Study of Russia. Han er også medredaktør av tidsskriftet Nationalities Papers, samt medlem av redaksjonsrådene til Nations and Nationalism, Russian Politics og Social Science Quarterly.
Arrangører
Senter for slaviske og østeuropeiske studier i samarbeid med Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
Filmvisning: 4 Months, 3 Weeks and 2 Days (Romania, 2007)
Vi ønsker alle interesserte velkommen til tredje filmvisning i serien Postsosialistiske filmvisninger ved Institutt for litteratur, områdestudier og språk (ILOS) denne høsten.
Tid og sted: 9. okt. 2019 18:00–20:00, Auditorium 3, Sophus Bugges hus
Om filmen
Handlingen i den prisbelønnede filmen 4 Months, 3 Weeks and 2 Days (skrevet av Cristian Mungiu) er satt til kommunistiske Romania, og handler om to studievenninner som forsøker å gjennomføre en ulovlig abort på 1980-tallet.
Om Postsosialistiske filmvisninger
Etter 1989 sto befolkningen i postsosialistiske land overfor omfattende systemendringer som påvirket både deres private og offentlige liv. Høstens filmvisninger på ILOS handler om mennesker som levde under sosialismen, men også om de som prøver å tilpasse seg det postsosialistiske samfunnet.
Arrangører
Postsosialistiske filmvisninger organiseres av Anastasia K. Røen og Mónika Dánél, med støtte fra Senter for slaviske og østeuropeiske studier, prosjektet Probing the Boundaries of the (Trans)National, samt Elisa Storchi og Randi Cathinka Neverdal fra HumSam-biblioteket.
Filmvisning: The Thief (Russland, 1997)
Vi ønsker alle interesserte velkommen til andre filmvisning i serien Postsosialistiske filmvisninger ved Institutt for litteratur, områdestudier og språk (ILOS) denne høsten.
Tid og sted: 25. sep. 2019 18:00–20:00, Auditorium 3, Sophus Bugges hus
Om filmen
The Thief (skrevet av Pavel Chuhrai) er et drama om livet etter andre verdenskrig i Sovjetunionen. Den unge Katya møter og forelsker seg i krigsveteranen Tolyan, som foruten å bli en farsfigur for hennes sønn, også viser seg å være en profesjonell kriminell.
Om Postsosialistiske filmvisninger
Etter 1989 sto befolkningen i postsosialistiske land overfor omfattende systemendringer som påvirket både deres private og offentlige liv. Høstens filmvisninger på ILOS handler om mennesker som levde under sosialismen, men også om de som prøver å tilpasse seg det postsosialistiske samfunnet.
Arrangører
Postsosialistiske filmvisninger organiseres av Anastasia K. Røen og Mónika Dánél, med støtte fra Senter for slaviske og østeuropeiske studier, prosjektet Probing the Boundaries of the (Trans)National, samt Elisa Storchi og Randi Cathinka Neverdal fra HumSam-biblioteket.
Omvendt integrasjon: En rekonstruksjon av ungarsk som det sosiale språk i sosialistiske Jugoslavia
Konseptet der minoritetsspråklige lærer flertallets språk blir tatt for gitt i nasjonalstater - omvendt praksis er imidlertid et sjeldent fenomen. I dette foredraget diskuterer Marija Mandić og Krisztina Rácz omvendt integrasjon.
Tid og sted: 13. sep. 2019 14:15–16:00, Seminarrom 3, Sophus Bugges hus
Minoritetspråk som pensum
Faget "Ungarsk som det sosiale språk" ble innført i skolesystemet i Vojvodina (Serbia) på starten av 1970-tallet. Dette skjedde samtidig som andre minoritetsspråk ble introdusert som pensum i Jugoslavia, og gjaldt områder der flertallet av elevene brukte det serbokroatiske språk, men der minoritetsspråklige var bosatt i et større antall.
Målet med omvendt integrasjon
Ungarsk som det sosiale språk var en del av undervisningen i Vojvodina i to tiår, før det ble fjernet på starten av 1990-tallet etter at Milošević kom til makten. Vojvodinas særegne språk- og utdanningspolitikk ble deretter underordnet sentralisert, serbisk lovgivning. Foredraget vil i den forbindelse diskutere det funksjonelle og ideologiske innholdet, samt målene med, et slikt minoritetsspråklig fag.
Om innlederne
Marija Mandić er seniorforsker ved Institute for Balkan Studies of the Serbian Academy of Sciences and Arts. Hun har doktorgrad i lingvistikk fra Universitetet i Beograd. Hennes viktigste faglige interesser er språklig antropologi, Balkanstudier, nasjonalitet, migrasjon og kollektive minner. Hennes monografi Discourse and Ethnic Identity: the Case of the Serbs from Hungary ble publisert i 2014.
Krisztina Rácz har en grad i sosiologi og sosialantropologi fra Central European University i Budapest, samt en tverrfaglig doktorgrad fra Universitetet i Ljubljana. Hun er postdoktor ved ILOS, Universitetet i Oslo. Hennes faglige interesser dreier seg rundt flerspråklighet, minoriteter og språkbruk.
Filmvisning: Tales from the Golden Age (Romania, 2009)
Vi ønsker alle interesserte velkommen til første filmvisning i serien Postsosialistiske filmvisninger ved Institutt for litteratur, områdestudier og språk (ILOS) denne høsten.
Tid og sted: 11. sep. 2019 18:00–19:30, Auditorum 3, Sophus Bugges hus
Om filmen
Tales from the Golden Age (skrevet av Cristian Mungiu og Hanno Höfer) består av seks korte historier fra den sene kommunistiske perioden i Romania. Disse populære urbane legendene er ofte ansett som sanne, og humoren brukt i dem reflekterer hva som holdt rumenere i live under Nicolae Ceauşescus regime.
“It is a hearty satirical guffaw of gallows humor that illustrates how laughter helped buoy the spirits of an oppressed citizenry.” Stephen Holden, The New York Times
Om Postsosialistiske filmvisninger
Etter 1989 sto befolkningen i postsosialistiske land overfor omfattende systemendringer som påvirket både deres private og offentlige liv. Høstens filmvisninger på ILOS handler om mennesker som levde under sosialismen, men også om de som prøver å tilpasse seg det postsosialistiske samfunnet.
Arrangører
Postsosialistiske filmvisninger organiseres av Anastasia K. Røen og Mónika Dánél, med støtte fra Senter for slaviske og østeuropeiske studier, prosjektet Probing the Boundaries of the (Trans)National, samt Elisa Storchi og Randi Cathinka Neverdal fra HumSam-biblioteket.
Russisk avantgardelitteratur
Førsteamanuensis Harsha Rams foredrag "The Utopian Geopoetics of the Russian Avant-Garde" tar for seg arbeidet til den futuristiske dikteren Velimir Khlebnikov og den konstruktivistiske kunstneren Vladimir Tatlin.
Tid og sted: 4. juni 2019 14:15–16:00, Georg Sverdrups hus, Klubben
Khlebnikov og Tatlins utopisme
Den utopiske stilen til russisk avantgarde har lenge blitt ansett som et sentralt trekk ved kulturproduksjonen under Sovjetunionens tidligste fase. I sitt foredrag dykker Harsha Ram dypere inn i denne diskusjonen, ved å fokusere på Khlebnikovs Gesamtkunstwerk Zangezi (1922) og Tatlins iscenesettelse av skuespillet i Petrograd i 1923.
Ved siden av Tatlins ufullendte monument til den Tredje Internasjonalen, er Khlebnikovs Zangezi kanskje et av de beste eksemplene på utopisk, estetisk internasjonalisme, som i sin tid søkte å bryte både språklige og romlige grenser.
Om innlederen
Harsha Ram er førsteamanuensis i slaviske språk og litteratur samt komparativ litteratur ved University of California, Berkeley. Han har skrevet "The Imperial Sublime. A Russian Poetics of Empire" (2003) og jobber fortiden med to bokprosjekter: "The Scale of Culture. Empire, Nation, City and the Russian-Georgian Encounter, a cultural history of Russian-Georgian relations over the span of the nineteenth and early twentieth centuries", samt et prosjekt om den russiske revolusjonen og verdenslitteraturen, som dette foredraget baserer seg på.
Musikalsk nasjonsbygging ovenfra og nedenfra
En gjesteforelesning i forbindelse med boklanseringen av "A War of Songs", der medforfatterne Yngvar B. Steinholt (UiT) og Arve Hansen (UiT) gir eksempler på hvordan forverring av russisk-ukrainske relasjoner reflekteres i populærmusikken og populærmusikalsk praksis.
Tid og sted: 13. mai 2019 12:15–14:00, P. A. Munchs hus, seminarrom 7
En anbefaling fra CSEES
Senter for slaviske og østeuropeiske studier (CSEES) ønsker å gjøre oppmerksom på foredraget ved førsteamanuensis Yngvar Steinholt (UiT) og PhD-kandidat Arve Hansen (UiT), i forbindelse med lanseringen av deres bok "A War of Songs: Popular Music and Recent Russia-Ukraine Relations". I foredraget "Musikalsk nasjonsbygging ovenfra og nedenfra: Hymner fra Kreml og Majdan", gir medforfatterne eksempler på hvordan de senere årenes forverring av russisk-ukrainske relasjoner reflekteres i populærmusikken og populærmusikalsk praksis.
Politikk i populærmusikken
I 2000 gjeninnførte Russland Aleksandr Aleksandrovs sovjetiske nasjonalsang med ny tekst av Sergej Mikhalkov, medforfatter av teksten til den sovjetiske nasjonalsangen fra 1943. Russlands kontroversielle ny-gamle nasjonalsang møtte sterk motstand fra den russiske intelligentsiaen. Dette skyldtes både musikkens referanser til stalinismens høydepunkt og flere vage og motsetningsfylte passasjer i den nye teksten. Motstandernes misnøye ga opphav til en rekke parodier både i Russland og i andre tidligere sovjetstater, en praksis som skjøt ytterligere fart etter Russlands annektering av Krimhalvøya i 2014 og den påfølgende krigen i Donbas.
Samtidig, mens demonstrasjonene på Majdan-plassen i Kyiv utviklet seg fra en pro-europeisk studentdemonstrasjon til et bredt folkelig opprør mot den sittende presidenten, fikk en gammel folkesang en ny samlende funksjon. Etter revolusjonen har sangen blitt et fast innslag i minnemarkeringer, både for de drepte Euromajdan-demonstrantene og for falne ukrainske soldater.
Om innlederne
Arve Hansen er PhD-kandidat i russlandsstudier ved UiT – Norges arktiske universitet. Prosjektet hans omhandler forholdet mellom folkelige protester og offentlig rom i de østslaviske hovedstedene. Yngvar B. Steinholt er førsteamanuensis i russisk kultur ved Institutt for språk og kultur, UiT – Norges arktiske universitet. Sammen med Andrei Rogatchecski (UiT) og David-Emil Wickström (Pop-Akademie Baden-Württemberg) har de skrevet boka "A War of Songs".
Russlands kontroll over Tsjetsjenia
Forsker Julie Wilhelmsen (NUPI) presenterer sin analyse av hvordan Moskva har klart å få kontroll over utbryterrepublikken Tsjetsjenia siden slutten på den andre Tsjetsjenia-krigen i 2002.
Tid og sted: 10. mai 2019 14:15–16:00, Niels Henrik Abels hus, 12. etg, møterom 1259 Abels utsikt
Putins relasjon til Kadyrov
Wilhelmsen argumenterer for at Moskvas kontroll er tuftet på en personlig relasjon mellom Vladimir Putin og Tsjetsjenias leder Ramzan Kadyrov, som er sterkt preget av tsjetsjenske slektskapstradisjoner. Formelle føderale institusjoner og aktører har liten eller ingen jurisdiksjon i denne russiske republikken. Moskvas særegne og svake styre over Tsjetsjenia er ikke bare veldig forskjellig fra Moskvas styre over de andre republikkene i Russland – det reiser også spørsmål rundt muligheten for å kontrollere Kadyrovs Tsjetsjenia i fremtiden.
Om innlederen
Julie Wilhelmsen er seniorforsker ved NUPI. Hun har doktorgrad i statsvitenskap og arbeider med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, radikalisering av islam i Eurasia og kritiske sikkerhetsstudier. De to Tsjetsjenia-krigene etter Sovjetunionens fall har vært sentrale tema i Wilhelmsens forskning. Wilhelmsen er en aktiv deltaker i den offentlige debatten om internasjonal politikk, og var i 2012-2016 medredaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk. I 2014-2015 var hun medlem av regjeringens Ekspertgruppe for forsvaret av Norge.
Det russiske standardspråks typologi og språksituasjonen i dagens Russland
Jan Ivar Bjørnflaten vil forelese om språksituasjonen i Russland etter perestrojkaen.
Tid og sted: 26. apr. 2019 14:15–16:00, Niels Henrik Abels hus, Niels Henrik Abels hus, 12. etg, møterom 1259 Abels utsikt
Språkets tilblivelse
Den endrede språksituasjonen i Russland etter perestrojkaen søkes her forstått på bakgrunn av det russiske standardspråks (russkij literaturnyj jazyk) tilblivelseshistorie.
En sammenligning med andre standardspråk som tsjekkisk og italiensk avdekker en typologi som viser at standardspråk med tidlig normfastsettelse som regel er basert på en diastratisk varietet, og tendensielt utvikler varieteter som verken er diatopiske eller basert på standardspråket, sml. russisk prostorečie, tsjekkisk obecná čeština, italiensk italiano populare.
Om innlederen
Jan Ivar Bjørnflaten er professor ved Universitetet i Oslo (UiO). Han ble cand. mag. i slavisk språkvitenskap i 1978, og deretter dr. philos. på en avhandling om russiske dialekter i 1988. Fra 1998 til 2000 var han bestyrer av Det norske universitetssenter i St. Petersburg, og fra 2007 til 2010 leder av Norsk slavistforbund. Bjørnflatens spesialfelt er russisk språkhistorie og sammenlignende slavisk språkvitenskap.
Professor Atle Grønn om sovjetisk sjakk
I foredraget «Sovjetisk sjakk – et prestisjeprosjekt fra Krylenko (Stalin) til Tsjernenko» er det sovjetiske sjakkeventyret i fokus. Professor Atle Grønn belyser det tette samspillet mellom sjakkens og politikkens utvikling.
Tid og sted: 29. mars 2019 14:15–16:00, Klubben, Georg Sverdrups hus
Sovjetisk sjakkdominans som storpolitikk
Sjakk kan være storpolitikk. I dagens Russland er flere i den politiske eliten rekruttert fra sjakkmiljøet. Ingen annen sportsaktivitet har vært like tett knyttet til den politiske utviklingen og lederskapet i Sovjetunionen/Russland som sjakk.
Samtidig dominerte sovjeterne den internasjonale sjakkscenen fullstendig i de første tiårene av den kalde krigen. Grønn vil vise hva som gjorde dette sjakkfaglige paradigmeskiftet mulig, og hvordan den sovjetiske dominansen tok seg igjen opp på 1980-tallet før den kulminerte med generalsekretær Tsjernenkos gravferd på sjakkhistorisk grunn.
Om innlederen
Atle Grønn er professor i russisk språk ved Universitetet i Oslo og en av Norges fremste sjakkeksperter. Foruten en rekke publikasjoner om russisk språk og lingvistikk har Grønn skrevet to bøker om sjakk. Den nyeste har tittelen «Sjakkgeniene» og er skrevet sammen med Hans Olav Lahlum. Boka har blitt strålende mottatt av anmelderkorpset. Atle Grønns faglige kompetanseområde inkluderer russisk, semantikk, pragmatikk, kontrastiv språkvitenskap, korpuslingvistikk og den sovjet-russiske sjakkskolen.
Åpning av Senter for slaviske og østeuropeiske studier med Iver Neumann
Den 15. mars har vi gleden av å ønske velkommen til åpningen av Senter for slaviske og østeuropeiske studier (CSEES) ved Universitetet i Oslo. På åpningen kommer den internasjonalt anerkjente Iver Neumann for å holde foredrag om Russlands- og Øst-Europaforskningen i Norge.
Tid og sted: 15. mars 2019 14:15–17:00, Store møterom på Georg Sverdrups hus
Sovjetunionens nabo
I de første etterkrigstiårene var Norge det eneste landet med grense mot Sovjetunionen uten et eget miljø for studiet av nabolandet. På 1980-tallet ble det opprettet et eget universitetsstudium med navn Øststatkunnskap, og miljøet som forsket på slavisk språk og kultur og på de østeuropeiske landene ble stadig mer profesjonalisert.
Etableringen av det nye Senteret for slaviske og østeuropeiske studier konsoliderer dette miljøet ytterligere, og ønsker å nå ut til et enda bredere publikum. Iver Neumann kåserer om utviklingen av slaviske og østeuropeiske studier i Norge, og legger vekt på hvordan de politiske konjunkturene har formet kunnskapsproduksjonen.
Om innlederen
Iver Neumann har doktorgrad i statsvitenskap fra Oxford University (1992), og avhandlingen ble utgitt på Routledge med tittelen Russia and the Idea of Europe (1996/2017). Han har også en doktorgrad i sosialantropologi fra Universitet i Oslo (2009) som ble publisert på Cornell University Press i 2012 under tittelen At Home with the diplomats.
Neumann har blant annet vært professor i Russlandsstudier ved UiO, forskingssjef og seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (1998-2018) og Montague Burton Professor i internasjonale relasjoner ved London School of Economics (2012-2017). Neumann har vunnet en rekke priser for forskningen sin. I dag jobber han som direktør for Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.