5.2.1 Eksempelsetninger
Konstateringer
1) To je pan Dvořák. |
Det er herr Dvořák. |
2) Tohle byla paní Benešová. |
Det her var fru Benešová. |
3) Tamto je slečna Novotná. |
Det der er frøken Novotná. |
4) To jsou rodiče. Tatínek a maminka. |
Det er foreldrene mine. Pappa og mamma. |
5) To byli kamarádi. Honza a Franta. |
Det var kameratene mine. Jan og František. |
6) Jsem František Černý. |
Jeg heter František Černý. |
7) Jsem Anna Novotná. |
Jeg heter Anna Novotná. |
Leddspørsmål
8) Kdo je tohle? - To je manželka. |
Hvem er det her? - Det er kona mi. |
9) Kdo to byl? - To byla profesorka Králová. |
Hvem var det? - Det var læreren Králová. |
10) Kdo je tamto? - To jsou profesoři Horák a Král. |
Hvem er det der? - Det er lærerne Horák og Král. |
11) Kdo je to? - Sourozenci. Bratr Jan a sestra Eva. |
Hvem er det? - Søsknene mine. Broren min, Jan, og søsteren min, Eva. |
12) Kdo to byl? - To byli hosté. Manželé Dvořákovi. |
Hvem var det? - Det var gjestene våre. Herr og fru Dvořák. |
13) Kdo jste? - Doktor Pavel Novák. |
Hvem er De? - Doktor Pavel Novák. |
Ja/nei-spørsmål
14) Je to doktorka Veselá? - Je. |
Er det doktor Veselá? - Ja. |
15) Byla to sestra? - Ne, kamarádka. |
Var det søsteren din? - Nei, ei venninne. |
16) Jsou tohle příbuzní? - Ne, přátelé. |
Er dette slektninger? - Nei, venner. |
17) Jste pan Kučera? - Ne, jsem Zeman. |
Er De herr Kučera? - Nei, jeg er herr Zeman. |
5.2.2 Forklaringer
Uttale og rettskrivning
maminka |
[mamiŋka] |
František |
[franťišek] eller [fraňťišek] |
kamarádka |
[kamara:tka] |
Den dentale konsonanten n blir velar [ŋ] foran velarene [k] og [g]. Sammenlign:
Francie [francije], Londýn [londi:n], men Anglie [aŋglije], maminka [mamiŋka], singulár [siŋgula:r]
Konsonantene d, t og n før [dˇ], [tˇ] og [ň] uttales enten som de staves, eller assimileres til [dˇ], [tˇ] og [ň] :
František [franťišek] eller [fraňťišek]
pondělí [ponďeli:] eller [poňďeli:]
Semantisk struktur
Setningene ovenfor utpeker, identifiserer eller navngir personer. De har samme semantiske struktur som setningene i avsnittet 5.1.1 : NF NF
Predikatet angir personens navn, tittel, forhold til andre personer osv.
Tsjekkisk og norsk
1) Når man refererer til en voksen person på en formell måte, tilføyes pan, paní eller slečna før personens navn. For kvinners vedkommende kan paní og slečna settes foran så vel etternavn som fornavn.
2) Tsjekkisk har ingen høflig markør som er nøytral i forhold til kvinners sivilstand.
3) Titler (akademiske og andre) brukes mye oftere på tsjekkisk enn på norsk. Doktor, doktorka, inženýr, inženýrka (om kandidater fra høyere tekniske utdannelser) og profesor, profesorka (om lærere på videregående skoler og universiteter) erstatter pan, paní, slečna. I skrift brukes forkortelsene dr. og ing. før navnet: dr. Pavel Novák, dr. Eva Nováková, ing. Jan Horák, ing. Marie Horáková.
5) Legg merke til de ulike nivåene for generalisering:
otec a matka |
– rodiče |
(singularisformen rodič er ganske sjelden) |
bratr a sestra |
– sourozenci |
(også singularisformen sourozenec brukes) |
manžel a manželka |
– manželé |
("manželé + etternavn " tilsvarer norsk singularis "ekteparet + etternavn" eller "herr og fru + etternavn") |
příbuzný, příbuzná |
– příbuzní |
refererer vanligvis til personer lenger ute i familien, f.eks. tanter, onkler, kusiner, nevøer osv. |
6) tatínek og maminka er kjærligere og mer hverdagslige enn otec og matka.
kamarád og kamarádka er mindre formelle enn přítel og přítelkyně. I talespråket brukes dessuten de to siste ofte i betydningen "kjæreste".
Morfosyntaktiske mønstre
Når det refereres til personer, representeres NF NF-strukturen av disse mønstrene:
- konstateringer og ja/nei-spørsmål:
to nom tohle nom tamto nom Vf3 Snom Vf 1/2/3 |
To je pan Dvořák. Je to doktorka Černá? Tohle jsou rodiče. Byl tohle pan Novák? Tamto je sestra.
Jsem Petr Veselý. Jste paní Horáková? |
Vf kongruerer med Snom, ikke med to-elementet
- leddspørsmål:
kdo Vf 3 sg M to nom tohle nom tamto nom |
Kdo je to? Kdo byl tohle? Kdo je tamto? |
Vf står i maskulinum singularis uansett tall og kjønn for den personen verbet refererer til (det er altså kdo som styrer verbet).
Morfemstruktur: navn, titler og lignende uttrykk
1) Alle etternavn på kvinner er basert på maskulinumsformene og har suffikset -ová: Novák – Nováková, Zeman – Zemanová. Navn med adjektivisk form representerer et unntak fra denne regelen: Černý – Černá.
2) De fleste substantiv som betegner en persons tittel, status, yrke og lignende, har et eget suffiks når det refereres til kvinner:
menn |
|
|
|
kvinner |
|
|
---|---|---|---|---|---|---|
Ø (null-suffiks) |
kamarád |
student |
|
-ka |
kamarádka |
studentka |
|
manžel |
učitel |
|
|
manželka |
učitelka |
|
profesor |
lékař |
|
|
profesorka |
lékařka |
|
doktor |
inženýr |
|
|
doktorka |
inženýrka |
|
dělník |
|
|
-ice |
dělnice |
|
|
přítel |
žák |
|
-yně |
přítelkyně |
žákyně |
3) Etternavn har to typer pluralisendelser:
- en kollektiv type som betegner familien som helhet:
-ovi (den substantiviske typen): Dvořákovi, Kučerovi.
-ých (den adjektiviske typen): Černých, Veselých.
- en kollektiv type som betegner de mannlige medlemmene av en familie i en eller flere generasjoner:
-ové (den substantiviske typen): Dvořákové, Kučerové.
-í (den adjektiviske typen): Černí, Veselí.