Leksjon 5. Å identifisere

   5.3.1 Eksempelsetninger

Konstateringer

Leddspørsmål

Ja/nei-spørsmål

5.3.2 Forklaringer

Uttale og rettskrivning

Semantisk struktur

Setningene ovenfor identifiserer ting eller personer ved hjelp av navnene deres. De har den velkjente semantiske strukturen: NF NF.

Tsjekkisk og norsk

1) Det demonstrative (dvs. påpekende) pronomenet i den avstandsnøytrale formen (ten, ta, to; ti, ty, ta) kan ofte oversettes med norsk bestemt form: Ta dívka se jmenuje Anna Benešová. – "Jenta/Den jenta heter Anna Benešová."

2) Man kan referere til voksne på to ulike måter:

• uformelt, litt skjødesløst og ikke beregnet på å bli hørt av den personen som man refererer til:

Kdo je ten člověk? – Hvem er den mannen?

Kdo je ta žena? - Hvem er den kvinnen?

• formelt og høflig (den måten som bør brukes når den personen man refererer til, er til stede):

Kdo je ten pán? – Hvem er den herren?

Kdo je ta paní/ slečna? – Hvem er den damen?

3) Legg merke til forskjellen mellom pan og pán:

Kdo je ten pán? - To je pan Dvořák (den lange formen står alltid alene, mens den korte formen alltid står før et navn.)

Det er ingen tilsvarende forskjell for ordene paní og slečna:

Kdo je ta paní/slečna? - To je paní/slečna Dvořáková.

4) En del tsjekkiske navn på geografiske lokaliteter er bedre kjent i sin tyske form på norsk: Labe – Elben; Vltava – Moldau; Plzeň – Pilsen; Morava – Mähren.  

Morfosyntaktiske mønstre

Det finnes enda en variant av de mønstrene som ble omtalt i avsnittene 5.1. og 5.2., nemlig mønsteret med et demonstrativt pronomen (Pron dem) og et substantiv:

Det er kongruens i kjønn, tall og kasus (her: nominativ) mellom det demonstrative pronomenet og substantivet som det står til:

1) I pluralis har det demonstrative pronomenet egne former for maskulinum animatum. Formene for maskulinum inanimatum er homonyme med femininumsformene.

2) Det finnes tre sett med demonstrative pronomen:

• markerer ikke avstand: ten, ta, to; ti, ty, ta.
• refererer til noen eller noe relativt nær avsenderen: tenhle, tahle, tohle; tihle, tyhle, tahle eller tenhleten, tahleta, tohleto; tihleti, tyhlety, tahleta.
• refererer til noen eller noe som er lenger borte fra avsenderen: tamten, tamta, tamto; tamti, tamty, tamta eller tamhleten, tamhleta, tamhleto; tamhleti, tamhlety, tamhleta.

Når man gir en person eller en ting navn (dvs. når man sier "Navnet på denne NF er NF"), har konstateringer og ja/nei-spørsmål et annet morfosyntaktisk mønster enn leddspørgsmål:

• konstateringer og setningsspørsmål:

• leddspørsmål:

Morfemstruktur: MA-substantiver på -a

Mannsnavn (proprier, dvs. egennavn) og appellativer (dvs. fellesnavn) som ender på -a i nominativ, kombinerer endelser fra maskulinum og femininum, selv om de er maskulinum: