10.1.1 Eksempelsetninger
Konstateringer
1) Auto dáme na dvůr. | Vi setter bilen på gårdsplassen. |
2) Vzal ze skříně kabát a oblékl se. | Han tok frakken ut av skapet og kledde på seg. |
3) Nikdo si nevezme majetek do hrobu. | Ingen kan ta med seg eiendommen sin i graven. |
4) Stůl postavíme doprostřed místnosti. | Vi setter bordet midt i lokalet. |
5) Posadili hosty ke stolu. | De lot gjestene ta plass ved bordet. |
6) Vítr hnal loď na skály. | Vinden blåste båten mot klippene. |
7) Proud nesl chlapce od břehu. | Strømmen tok gutten bort fra bredden. |
8) Sousedka vede děti do školy. | Naboen følger barna til skolen. |
Leddspørsmål
9) Kam jdeš? - Nesu na poštu dopis. | Hvor skal du hen? - Jeg skal på postkontoret med et brev. |
10) Kam jsi to dal? - Zpátky na místo. | Hvor har du lagt det? - Tilbake på plass. |
11) Kdo to sem přinesl? - Já. | Hvem kom hit med det? - Jeg. |
12) Kam jsi položil ten slovník? - Tamhle na stůl. | Hvor har du lagt ordboken? - Der borte på bordet. |
13) Odkud jsi přinesl ty květiny? - Ze zahrady. | Hvor har du blomstene fra? - Fra hagen. |
14) Jak to dostaneme ven? - Potáhneme to po zemi. | Hvordan skal vi få det ut? - Vi sleper det langs gulvet. |
15) Co to bylo? - Někdo hodil něco do vody. | Hva var det? - Noen kastet noe i vannet. |
Ja/nei-spørgsmål
16) Vrátil jsi ty knihy do knihovny? - Vrátil. | Har du levert tilbake bøkene til biblioteket? - Ja, det har jeg gjort. |
17) Uložil Petr ty věci do skříně? - Hodil to pod postel. | Har Petr lagt tingene i skapet? - Nei, han kastet det under sengen. |
18) Dostaneme to dovnitř dveřmi? - Ne, jsou úzké. | Får vi det inn gjennom døren? - Nei, den er for smal. |
19) Vezmeme děti do divadla? - Děti necháme doma. | Skal vi ta med barna i teateret? - Nei, vi lar barna bli hjemme. |
20) Měl nějakou zbraň? - Vytáhl z kapsy nůž. | Hadde han noe våpen? - Ja, han trakk opp en kniv fra lommen. |
10.1.2 Forklaringer
Semantisk struktur
Setningene ovenfor har to partisipanter (som representeres av NF-er). Den aktive partisipanten påvirker den mindre aktive eller inaktive partneren for at få den eller det et sted, plassere den eller det på et bestemt sted eller i en bestemt posisjon på et sted.
Dette "stedet" defineres i forhold til kategorien retning, dvs. som mål eller utgangspunkt eller rute. Med andre ord: predikatene i disse setningene kombinerer trekk som har å gjøre med kausalitet (dvs. å forårsake at noe skjer) og trekk som har å gjøre med retning. Den semantiske formelen er:
NF V NF kaus retning.
Tsjekkisk og norsk
Legg merke til betydningen av verbet dát < dávat něco někam. Det tilsvarer de mer spesifiserte norske udtrykkene "sette", "legge", "stille", "putte".
Morfosyntaktiske mønstre
De verbene som representerer predikatene i strukturen NF V NF kaus retning i dette avsnittet (se listen nedenfor), inngår alle i det samme morfosyntaktiske mønsteret:
Snom Vf3 Sakk prep S/Adv Vf 1/2/3 |
Pavel dal auto na dvůr. Kdo to sem přinesl?
Nedávám do čaje cukr. Položíme to zpátky. |
dát < dávat něco někam - se 1), 10)
dostat, dostal, dostane < -- něco/ někoho odněkud/ někam/ někudy - se 14), 18)
vzít, vzal, vezme < brát, bral, bere něco / někoho odněkud / někam | někudy - se 2), 3)
vzít < brát někoho někam - se 19)
položit < pokládat něco někam - se 12)
stavět > postavit něco/ někoho někam - se 4)
posadit < posazovat někoho někam - se 5)
uložit < ukládat něco/ někoho někam - se 17)
schovat < schovávat něco/ někoho někam
nést, nesl, nese > -- něco/ někoho odněkud/ někam/ někudy - se 7), 9)
vést, vedl, vede > -- něco/ někoho odněkud/ někam/ někudy - se 8)
přinést < přinášét něco/ někoho odněkud/ někam/ někudy - se 11), 13)
vrátit < vracet něco/ někoho odněkud/ někam/ někudy - se 16)
hnát, hnal, žene > -- něco/ někoho odněkud/ někam/ někudy - se 6)
tahnout, táhl, táhne > -- něco/ někoho odněkud/ někam/ někudy - se 14)
vytáhnout < vytahovat něco/ někoho odněkud/ někam/ někudy - se 20)
hodit < házet něco odněkud/ někam/ někudy - se 15), 17).