Leksjon 17. Å variere det grammatiske subjektet. Leddsetninger

17.2.1 Eksempelsetninger

Konstateringer

Leddspørsmål

Ja/nei-spørsmål

17.2.2 Forklaringer

Semantisk struktur

I de fleste setninger kan et subjekt-NF som refererer til en person, oppfattes på en av disse måtene:

A) Referanse til en bestemt person eller en gruppe personer (enten nevnt eksplisitt eller kjent fra sammenhengen):

Bratr spal v posteli. Dělníci pracovali ve dne v noci. Rychlost jsem stanovil takto (dvs. já).

Dette er den vanligste oppfattelsen (og den som vi hittil har brukt i dette kurset).

B) Referansen er generell (det tenkes ikke på en bestemt individuell person eller bestemte personer) og gjelder alle som har med saken å gjøre. Ofte konstaterer en slik referanse en generell sannhet, vanemessig oppførsel, en anvisning og liknende. Handlingen selv kommer mer i fokus enn personen som utfører den:

Bude se spát v hotelu. – “Man kommer til å sove på hotell.” Nic se nevědělo. – “Man visste ingen ting.” Pracovalo se tam celou noc. – “Man arbeidet der hele natten.” Takhle se nemluví. – “Slik snakker man ikke.” Se også setningene 5) – 8), 10 – 14), 17) og 18).

Selv om subjekt-NF syntaktisk har Ø-representasjon, forsvinner aldri ideen om at handlingen utføres av mennesker. Og selv om det finitte verbet som representerer predikatet, blir refleksivt, er trekkene i predikatet de samme som i setninger med personbestemt referanse (type A ovenfor). Sammenlign:

• At predikatets semantiske trekk bevares, adskiller denne formen for refleksivisering fra den typen som vi omtalte i leksjon 17.1. Noen ganger kan refleksive konstruksjoner oppfattes på begge måter:

Všechna zvířata se zabijí. dvs. enten: noen, ”man” vil gjøre det; eller: det skjer ved et uhell.

C) Referanse til et kollektivt eller anonymt organ (som for det meste representerer en institusjon). Denne oppfattelsen kan representeres på to måter:

Továrny pracovaly ve dne v noci = V továrně pracovali ve dne v noci. Se setning 2).

Pošta nám ten dopis vrátila. = Z pošty nám ten dopis vrátili. Se setning 3).

Obchody dostávají nové zboží každý týden. = V obchodech dostávají zboží každý týden. Se setning 4).

Celý svět to tak dělá. = Dělají to tak na celém světě. Se setning 16).

Žádná škola takové věci neučí. = Takové věci ve školách neučí. Se setning 18).

D) Referanse til en bestemt person (eller bestemte personer) og det understrekes at den (eller de) som gjør noe enten gjør det alene eller sammen med en partner:

Dělal jsem to sám. versus Já a Karel jsme všechno dělali spolu. = Všechno jsem dělal s Karlem. Se også setningene 1), 9) og 15).

Tsjekkisk og norsk

1. Tsjekkisk har ikke noe pronomen som tilsvarer det norske "man" (jf. oppfattelse B) ovenfor). Večer se spěchalo domů. – “Om kvelden skyndte man seg hjem.”

2. Norsk har ingen konstruksjon som tilsvarer den tsjekkiske “partnerkonstruksjonen” med preposisjonen s: Lída dělala všechno s Jakubem. – “Lída og Jakub gjorde alt sammen.”

Morfosyntaktiske mønstre

Type B) representeres av en refleksiv setning som er et resultat av denne transformasjonen:

   →

Verb med akkusativ:

   →

Verb uten akkusativ:

• Betingelsene på venstre side gjør at mønstre med verb som allerede er refleksive, og verb som ikke kan ha mønsteret Vf1/2/3, ikke kan transformeres. Transformasjonen kan heller ikke gjennomføres med verbene být og mít.
• 3. person nøytrum er obligatorisk på høyre side for verb uten akkusativ. Dette adskiller denne typen refleksivisering fra den vi omtalte i leksjon 17.1.

Type C) representeres av to (motsvarende) mønstre som er resultatet av denne transformasjonen:

   →

• Husk at MA står for maskulinum animatum, derfor er endelsen i preteritum -li.

Type D) representeres av disse mønstrene:

•  Formene av sám: se leksjon 17.1.