Tekstalternativ
[Musikk]
Hei, og velkommen til denne minipodcastserien om språklæring i Colombia. Mitt navn er Mari Wesenberg, og jeg er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo. Forrige vinter var jeg på reise i Colombia, og som språkforsker var jeg veldig nysgjerrig på språksituasjonen og hvordan man jobber med språklæring der. I løpet av reisen snakket jeg derfor med forskjellige folk som på en eller annen måte holder på med eller er opptatt av språklæring – blant annet forskere, lærere og elever – og det er det jeg lærte av disse samtalene som jeg vil formidle her. I de første seks episodene har vi fått høre en hel del om språklæring i det colombianske skolesystemet. I denne aller siste episoden beveger vi oss på en måte litt ut av skolesystemet, og skal få høre noen tanker fra en colombianer som har tatt et kanskje litt mer… Utradisjonelt valg, når det kommer til det å lære seg språk.
[Musikk]
Som nevnt i introduksjonen har vi til nå hørt mest om den språklæringa som foregår på skoler i Colombia, og da med vekt på store internasjonale språk som engelsk, og også litt om colombianske minoritetsspråk. Men, akkurat som her hjemme, er man jo også litt opptatt av helt andre språk og kulturer. De er kanskje ikke så veldig mange, men det finnes faktisk colombianere som lærer norsk. I Bogotá ligger det en institusjon som heter Instituto Nórdico, altså Nordisk Institutt, der man blant annet kan ta kurs i svensk, norsk og finsk, samt få hjelp dersom man ønsker å reise på utveksling til et skandinavisk land. Jeg sender avgårde en mail til instituttet, og de setter meg i kontakt med en student som heter Clara Franco, og som lærer norsk. Hun vil gjerne ta en prat med meg, og vi møtes på en litt bråkete café i sentrum av Bogotá.
Mari: Så hyggelig å hilse på deg, Clara, hvordan har du det?
Clara: Alt bra, alt bra, og du?
Mari: Bare bra, tusen takk.
Clara, en trivelig dame med blått hår, er statsviter med master innen latinamerikansk politikk. Hun driver faktisk også med undervisning, og har undervist både på skoler og universiteter. Når jeg ber henne fortelle litt mer om seg selv, sier hun at hun elsker å reise og å lære om andre kulturer, og at hun derfor også elsker språk. Siden hun var veldig ung har hun brukt mye av fritiden sin på å lære språk, og i tillegg til spansk, snakker hun engelsk, fransk, portugisisk, litt tysk – og altså da litt norsk. Jeg er selvsagt veldig nysgjerrig og spør henne hvordan det kan ha seg at hun endte opp med å begynne å lære seg norsk:
[Spiller av Claras stemme]
"Jeg vet ikke hvorfor, men helt siden jeg var liten har jeg av en eller annen merkelig grunn alltid følt meg veldig tiltrukket av de nordiske landene," sier Clara. Hun forteller at hun har vært spesielt opptatt av norrøn mytologi, og nordisk historie og litteratur. Da hun ble litt eldre fikk hun øynene opp for det som unektelig er et av de mer kjente norske kulturfenomenene i Latin-Amerika – nemlig norsk svartmetall. "Siden da har jeg følt det som om Norge har kalt på meg, som om jeg bare måtte dit," sier Clara.
Og så, da hun var student, ble det utlyst stipender via avtaler mellom universitetet hennes i Colombia og andre universiteter i forskjellige deler av verden – blant annet Universitetet i Bergen. Hun forteller at så snart hun fikk vite det, glemte hun alt annet.
[Spiller av Claras stemme]
Clara søkte og fikk stipendet, og endte opp med å være på utveksling ved Universitetet i Bergen i seks måneder. Under hele oppholdet gikk hun på norskkurs, og elsket det. Hun bestemte seg for at uansett hva, så skulle hun lære å snakke norsk.
Da hun kom hjem igjen ble det derimot straks litt vanskeligere å fortsette med språklæringa. “Norsk er ikke et språk det er så lett å finne en lærer i, eller i det hele tatt noen å snakke språket med, i Colombia,” sier hun. Clara forklarer at hun forsøkte så godt hun kunne å opprettholde det hun hadde lært i Bergen, men at mye ble glemt i løpet av flere år uten norskundervisning. Men så, i 2019, kom hun over det Nordiske Instituttet i Bogotá, og siden har hun tatt norsktimer der, riktignok litt periodisk: hun forteller at mens de i begynnelsen var rundt 12 studenter som lærte seg norsk, har folk falt fra etterhvert. I perioder har det dessverre ikke vært mulig å opprettholde kurset, på grunn av for få studenter.
Clara synes det er synd at så mange gir opp språklæringa før de har kommet ordentlig i gang. "Noen går og ønsker seg en magisk formel slik at de kan våkne opp en morgen akkurat som i filmen Matrix og bare kunne språket," sier hun. Hun synes selv ikke at norsk egentlig er et spesielt vanskelig språk å lære seg, men at hun etter å ha lært flere språk heller ikke tror at det er slik at språk i seg selv er vanskelige. Hun tror heller at grunnen til at noen gir opp å lære seg språk er at man ikke forstår at språklæring er en tidkrevende prosess, og at man er nødt til å bruke tid på å forstå hvordan man selv lærer best. Hun forklarer at hun gjennom å lære flere språk har funnet en rekke strategier som fungerer godt for henne, og tror at dersom man bare finner sine strategier, er ethvert språk mulig å lære seg.
[Spiller av Claras stemme]
"Men det er noe som tar tid, det er noe som krever innsats og fremfor alt krever det kjærlighet til språket man lærer – og vel, jeg er dypt forelsket i norsk," sier Clara.
Jeg spør henne om hun kan dele noen av strategiene sine med meg og lytterne og si litt om hvilke ressurser hun bruker for å lære norsk. Hun forteller at hun er veldig visuell – hun bruker mye tid på å lage kort med bilder og vokabular, og hun har omtrent ti millioner post-it-lapper i forskjellige farger over hele huset som hun bruker for å øve og repetere ting hun har lært. “For eksempel har jeg på veggklokka mi en lapp med fraser for å snakke om hva klokka er, og på baderomsspeilet har jeg en lapp med ord for å pusse tenner og børste håret,” forklarer hun. På den måten tvinger hun seg til å bruke norsk hele tiden.
[Spiller av Claras stemme]
“Så jeg går rundt i huset og snakker norsk til meg selv som en galning, og foreldrene mine ser på meg og lurer på om jeg driver og påkaller djevelen, på grunn av de sangene jeg hører på, og egentlig så øver jeg bare på å si på norsk at jeg pusser tennene,” ler Clara.
Videre forteller hun at hun også er veldig auditiv. “Musikk og film er geniale ressurser,” sier hun, og hennes beste råd er å se filmer du har sett mange ganger før på nytt, men denne gangen på språket du prøver å lære deg. Hun sier at hun for eksempel har sett alle sine favoritt-disneyfilmer på norsk, og at hun også er veldig glad i norsk film. Hun er blant annet storfan av den norske skrekkfilmen Kadaver og sier at hun må ha sett den sikkert 10 millioner ganger: “den passer kanskje ikke for alle, men den er veldig underholdende, og rent pedagogisk fungerer den også bra, da alle snakker klart og tydelig i filmen,” sier hun. Bare to dager før Clara og jeg treffes har også den norske filmen Troll blitt sluppet, og ligger som nummer 1 på de mest sette filmene i Colombia på Netflix. Hun forteller at det er den filmen som nå står øverst på lista hennes og at hun gleder seg veldig til å se den.
Jeg spør henne også om hun har lært noe norsk ved å høre på svartmetall.
[Spiller av Claras stemme]
Hun sier at ja, hun har lært litt norsk av å lese sangtekstene, men at det kanskje ikke er snakk om ting som kommer til å hjelpe henne stort i en dagligdags samtale, for eksempel for å dra ut og handle brød. “Og uttale har jeg definitivt ikke lært av å høre på svartmetall,” ler hun.
Til slutt sier hun at det å ha en lærer er uvurderlig når man skal lære seg et språk. Hun mener at det er utrolig viktig å ha noen å snakke språket med, som man kan spørre om ting man lurer på, og forteller at til nå har egentlig den eneste personen hun har kunnet snakke norsk med vært læreren hennes ved det Nordiske Instituttet. Når Clara og jeg møtes, har norsklæreren hennes dessverre nylig flyttet tilbake til Norge, og hun er usikker på hvordan dette vil påvirke språklæringen. Enn så lenge holder hun kontakt med ham via Whatsapp. Clara sier at hun er helt avhengig av å ha noen å snakke med: “jeg skriver bedre enn jeg snakker, og når jeg snakker, føler jeg at jeg er i stand til å bygge korte setninger, men jeg mangler flyt og sliter i lengre samtaler,” sier hun. Hun håper derfor at hun snart vil få seg en ny norsklærer.
Clara forteller meg at drømmen er å etter hvert flytte til Norge, og hun ser allerede på stillingsannonser. Kanskje sees vi der i framtiden. Det har uansett vært en veldig artig samtale, og jeg er spent på å se hvordan det går videre med språklæringa hennes. Vi avslutter intervjuet som seg hør og bør på norsk:
Mari: Clara, det var kjempehyggelig å hilse på deg, og tusen takk for at du tok deg tid til å svare på spørsmålene mine!
Clara: Vær så god, vær så god! Og takk for dine spørsmål, det var hyggelig å hjelpe deg. Ha det på badet!
[Musikk]
Du har nå hørt siste episode i denne minipodcastserien om språk og språklæring i Colombia. Jeg håper du har kost deg med den og kanskje også lært noe interessant. Som vanlig kan du som er lærer finne ideer til refleksjonsspørsmål i beskrivelsen av episoden. Mange hjertelig takk for at du ble med, og kanskje vi høres ved en senere anledning – muchísimas gracias, y ¡que te vaya muy bien!
[Musikk]
Refleksjonsspørsmål
- Hva tenker du om at det finnes colombianere som lærer seg norsk?
- Hvilke fordeler kan det ha å kunne flere språk?
- Hva tror du er viktige faktorer for å lykkes med språklæring? Har du noen tanker om hvordan man kan jobbe for å holde på motivasjonen når man holder på å lære seg et språk?
- Hva synes du er spesielt utfordrende med det å lære et nytt språk?
- Hvilke språklæringsstrategier forteller Clara om i podcastepisoden? Har du brukt noen av disse? Hvilke strategier fungerer best for deg i språklæringa?
- Har du noensinne prøvd å lære deg et språk på egen hånd? I så fall: hvordan gikk du fram?
- Er det noen språk du drømmer om å lære deg i framtiden? I så fall: hvilket språk? Og hvorfor ønsker du å lære akkurat dette språket?