Charlotte Hidle

• Hidle, Charlotte (2023). Topical Circulation: Tracing argumentation through political process in "Scandinavian emerging scholars and their Ph.D. projects – an overview". Res Rhetorica. ISSN 2392-3113. 10(4), p. 151–154.
• Hidle, Charlotte (2023). Alle kan repareres. Kairos (Oslo). ISSN 2703-822X.
• Hidle, Charlotte (2023). Retorikk og fortellerkunst.
• Hidle, Charlotte (2023). What role does communication play in the world of food and where exactly is the food of the future?
• Hidle, Charlotte (2023). Topical circulation. Tracing rhetorical argumentation through policy process and political debate. .
• Hidle, Charlotte (2023). Who speaks up in the in public hearings on climate and environmental issues?
• Hidle, Charlotte (2023). Gestene og gjestene. Kairos (Oslo). ISSN 2703-822X.
• Tønnesson, Johan Laurits; Grape, Signy; Bratberg, Øivind & Hidle, Charlotte (2022). Om tekstanalyse. [Radio]. Podkasten SAKLIG! fra Forskningsmljøet Norsk sakprosa, UiO.
• Hidle, Charlotte (2022). Er fraværet av felles doxa en barriere for klimapolitikken?
• Hidle, Charlotte (2022). Klimakur vs. klimaku: En retorisk dokumentanalyse av kostholdstiltaket i Klimakur 2030. CICERO Senter for klimaforskning. 2022(10). Show summary

  Januar 2020 la Miljødirektoratet frem rapporten Klimakur 2030 med 60 tiltak som samlet skal kunne kutte Norges klimagassutslipp i tråd med forpliktelsene over Parisavtalen og EUs klimaregelverk. Det «billigste» og mest effektive tiltaket i rapporten går ut på at Norges befolkning skal redusere inntaket av rødt kjøtt til fordel for planter og fisk i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet. Dette kostholdstiltaket møtte stor motstand i den offentlige debatten og i høringsprosessen som fulgte. Jordbruksorganisasjonene hevdet at tiltaket er i konflikt med de vedtatte målene for norsk landbrukspolitikk og at det vil ha fatale konsekvenser for jordbruket i Norge. Med kostholdstiltaket som utgangspunkt er problemstillingen for denne oppgaven: I hvilken grad mangler en felles, konstruktiv doxa i arbeidet med klima- og jordbrukspolitikken? For å nærme meg dette forsøker analysen å svare på to forskningsspørsmål: 1) På hvilke måter utøver dokumenter og høringsuttalelser makt, og hva har det å si for en felles, konstruktiv doxa? Og 2) I hvilken grad legger strukturen i nettverket av tekster til rette for etablering av doxa? Oppgaven er en retorisk dokumentanalyse i to deler. Del 1 tar for seg hvordan kostholdstiltaket endres og utvikles gjennom Intensjonsavtalen mellom jordbruket og regjeringen (2019), kunnskapsrapporten Klimakur 2030 (2020) og regjeringens klimamelding, Klimaplan 2021-2030 (2021). Del to undersøker høringsuttalelsene (2020) fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag til kostholdstiltaket i Klimakur 2030, samt Miljødirektoratets oppsummering av disse. Dokumentanalysen er en nærlesning av de seks tekstene i lys av den politiske konteksten, retorisk sjangeranalyse, modalitet, aktører, tekstmaktdimensjoner, deliberasjon, doxa og klarspråk. Utviklingen av kostholdstiltaket viser hvordan staten og jordbruket inngår i en vedvarende forhandling om definisjonsmakt og posisjonering. Men den viser også hvordan ulike doxa manifesterer seg i tekstene fra klimabyråkratiet og jordbrukssektoren. I diskusjonen har jeg tre oppfordringer: embetsverket må legge til rette for bedre strukturell klarspåklighet, det bør være enkelt å forstå hva slags sosial handling et offentlig dokument er, og at vi trenger å forstå høringsprosessen som demokratisk verktøy bedre. Alt i alt viser analysen at klimaendringene først og fremst er vår tids største kommunikative utfordring og at det krever at vi har gode systemer for demokratisk deliberasjon.

View all works in Cristin