Helge Rønning, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon (IMK), sier det finnes noen hederlige unntak, først og fremst emeritus ved IMK Hans Fredrik Dahl, bortsett fra det er han ikke imponert over UiO- professorers deltakelse i den offentlige debatten.
Rønning legger deler av skylden på det nye universitetssystemet.
- Det eneste som teller er å skrive for hverandre, sier han, og viser til at professorer får uttelling for å kommunisere gjennom små og spesialiserte tidsskrifter som bare leses av noen få fagfeller, mens det er ingen gulrøtter å hente på å skrive kronikker eller kaste seg inn i debatter om medier og allmenne samfunnsspørsmål.
- Hva blir etter din mening konsekvensene?
- Universitetene og særlig medieforskningen isoleres fra samfunnet og den løpende debatten.
Fikk pris
Helge Rønning fikk formidlingsprisen da Norsk medieforskerlag inviterte til seminar i Ålesund 28.- 29. oktober.
Professoren bruker formidlingsprisen til å slå et slag for bred formidling. Han sier universitetene har tre hovedoppgaver, undervisning, forskning og formidling.
- Da jeg satt i Ytringsfrihetskommisjonen fra 1996 til 1999, la vi i vår innstilling vekt på at formidlingsansvar var en viktig del av universitetenes demokratiske oppgave, og at kunnskap og vitenskap brakt ut i offentligheten bidro til rasjonell og kritisk debatt og dermed fremmet ytringsfriheten, sier Rønning.
- Må tåle kritikk
Han mener universiteter skal være frie institusjoner der kritikk og meningsbryting skal trives.
- Det er viktig for universiteter og høyskoler at deres virksomhet gjøres til gjenstand for kritisk diskusjon i en bred offentlighet. På samme måte som pressen må finne seg i å stadig bli kritisert, må også universitetene finne seg i at det som foregår her, bringes ut i offentligheten. Man kan ikke hindre fri debatt med adminstrative forordninger (bestemmelser, red.anm.), sier Rønning.