Norske barn med høyrisiko nettbruk

- Vi kan ikke hindre barn å møte risiko på nettet — men vi kan sørge for at risiko ikke leder til skade, forteller Elisabeth Staksrud

Stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon, Elisabeth Staksrud

Sammenliknet med andre land i Europa fremstår Norge som et land hvor barn både har høy bruk og erfarer høy risiko på nettet.

Samtidig er det i Norge etablert et godt nettverk av aktører som jobber for å sikre barns netthverdag, men det uttrykkes bekymring for at barn oppsøker nettsteder med skadelig innhold.

- Vi er også svært bekymret for den høye andelen norske barn som oppsøker nettsteder med potensielt skadelig brukergenerert innhold, sider som informerer om hvordan man kan begå selvmord, rasistiske sider og sider som oppmuntrer til ekstrem slanking, forteller Elisabeth Staksrud som er ansvarlig for prosjektet i Norge.

Forskningsprosjektet EU Kids Online har publisert sine endelige anbefalinger for hva som bør prioriteres i det fremtidige trygg bruk-arbeidet i Norge og Europa.

-Vi ønsker et større fokus på barns egen rolle og ansvar som digitale brukere og borgere. Mange av risikoerfaringene barn har på nettet kommer gjennom kontakt med andre barn. Spesielt gjelder dette mobbing og trakassering, sier Staksrud.

Frykter digital underklasse i Norge

Selv om det er høy risiko for at norske barn opplever ubehagelige ting på nettet, viser rapporten at de fleste klarer seg fint.

Derimot er prosjektet svært bekymret for den lille gruppen barn og unge som ikke bruker Internett. Fokus på digital inkludering slik at alle barn får muligheten til å utvikle nettkompetanse er helt sentralt for at de også skal utvikle gode håndteringsmekanismer når noe skjer, ifølge rapporten.

-Vi opplever også barn som ikke har tilgang til mulighetene nye medier gir, som et demokratisk problem da så mye av sosial og politisk aktivitet, ytring, organisering og informasjon skjer via Internett, sier Staksrud.

Tradisjonelle medier bidrar til angst hos foreldre

Prosjektet peker også på konsekvensene av mediepanikk.

Leder for prosjektet, Professor Sonia Livingstone ved London School of Economics and Political Science (LSE) forteller at forskningen peker på hvilke tiltak som bør prioriteres fremover.

En av de viktigste anbefalingene er økt fokus på de positive sidene ved barn og unges bruk av Internett.

- Ubalanserte medieoppslag har bidratt til et klima i Europa der vi snakker om barns bruk av teknologi med angst. Panikken, ikke fakta, styrer. Vi håper at funnene i EU Kids Online vil dempe frykten og skape en bedre dialog mellom barn, foreldre, skole, myndigheter, industrien og frivillige organisasjoner, sier Livingstone.

Dette anbefaler forskerne

• Digitale ferdigheter er sentrale for å bygge motstandskraft. Ulikheter i barns evne til å forholde seg til risikosituasjoner på nettet følger økonomiske skillelinjer, så utjevning av forskjeller i tilgang til og kompetanse om Internett gjennom skolen er viktig.

• Utvikling av positivt innhold for barn på nettet bør være en politisk prioritet

• Sosiale nettverk må enten sørge for at aldersgrenser faktisk fungerer, eller fjerne dem totalt og tilpasse tjenestene til de yngste aldersgruppene

• Informasjon til barn om trygg bruk bør vektlegge effektive håndteringsmekanismer og viktigheten av å søke sosial støtte hos foreldre, venner og lærere

• Internettindustrien må være mer aktiv i å fremme trygg bruk, både når det gjelder informasjon og praktiske verktøy for Internettjenester.

Rapporten er ment å skulle gi politikere og andre oppdatert fakta og råd om hvordan vi kan utdanne og beskytte barn mot risiko på Internett, som mobbing, pornografi og kontakt med «fremmede» som ikke vil dem vel.


Informasjon om undersøkelsen

Utvalg av 25.142 barn i alderen 9-16 år som bruker Internett, samt en av deres foreldre ble intervjuet vår/sommer 2010 ansikt til ansikt i 25 europeiske land.

Mer om prosjektet

Eukids II

Se også tidligere funn fra prosjektet

Norske barn misfornøyd med innhold på nett

Mest lei seg av sårende og ekle meldinger

Kontaktperson

Spørsmål om rapporten kan rettes til ansvarlig for prosjektet i Norge:
Elisabeth Staksrud

Av Eirin Cathrine Lade
Publisert 2. nov. 2011 12:14 - Sist endret 8. aug. 2022 10:39