Verst om barna ikke er på nett

- Det er viktig at barna er på nett, og at vi tar inn over oss hva de faktisk gjør der, sier medieforsker Elisabeth Staksrud.

Bildet kan inneholde: teknologi, elektronisk apparat.

Det er mye mer skadelig for barna ikke å bruke Internett enn å bruke det. (Foto: Annica Thomsson)

Det handler ifølge Elisabeth Staksrud om å ta både barn og barns nettbruk på alvor. Viktige spørsmål er:

  • Hvordan regulerer vi barnas bruk for å minske risiko?
  • Risikerer vi med reguleringen å ofre barnas fundamentale rettigheter?

Staksrud mener at barn også har en demokratisk rett til deltakelse, informasjon og kommunikasjon.

- Skal vi beskytte barn effektivt, kan vi ikke bare tenke på dem som potensielle ofre, men som kompetente brukere på godt og vondt. En stor del av risikoen knyttet til Internett kommer fra barna selv. Det er barn som trakasserer og mobber, barn som stjeler identiteten til andre barn på Facebook.

Barna er med andre ord ikke passive mottakere og konsumenter på nett. De er i like stor grad aktive aktører og produsenter, påpeker medieviteren.

Nett-debuterer når de er 18 måneder

Elisabeth Staksrud, stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO, er ansvarlig for den norske delen av det EU-finansierte forskningsprosjektet EU Kids Online. Forskningsprosjektet har undersøkt barns bruk av Internett og sosiale medier i 25 land i Europa.

Norske barn er blant de mest digitale i verden. Det innebærer også at de ofte utsetter seg for ulike former for risiko.

- Dataene fra 2010 forteller oss blant annet at de norske barna som var babyer da, vil i gjennomsnitt debutere som digitale brukere allerede ved 18 måneders alder. Det sier mye om utviklingen. Da nytter det ikke lenger for en forelder å vente til barnet er i skolealder med å tenke: Oj, nå må jeg beskytte barnet mitt!

Riktige verktøy for trygg bruk

Deltakelse på Internett generelt, og sosiale medier spesielt, har nærmest blitt en nødvendighet, påpeker Staksrud.

- Det er der alt skjer. Det er der man organiserer seg, ytrer sine meninger og får beskjeder, og det er der alle vennene er.

Samtidig er aldersgrensen for å opprette en profil på Facebook 13 år. Men forskernes tall fra 2010 viser at hvert fjerde barn i Norge, i alderen ni til 12 år, likevel er på Facebook.

- Barn vil være der alle andre er, naturlig nok. Samtidig er det særlig disse yngste som ikke bruker personverninnstillingene. Å si at barna ikke har lov til å være der, blir å fraskrive seg ansvaret. De er der, og da må de få de riktige verktøyene for trygg bruk.

Barna bør for eksempel automatisk ha en ”privat” profil, sier Staksrud.

Elisabeth Staksrud forsvarte 17. april sin avhandling "Children and the Internet: Risk, Regulation, Rights". (Foto: Annica Thomsson)

- Og det må finnes gode rapporteringsmekanismer, så barna kan si fra om noe skjer og få svar og hjelp der og da.

Barn blir konsumenter

Det pågår et kontinuerlig politisk arbeid i EU for å sikre gode tjenester. 

- Men EUs politikk er også at IKT-industrien, eksempelvis Facebook, skal regulere seg selv. Før var det statlige institusjoner, som Statens filmtilsyn, som regulerte og kontrollerte. Nå er tilsynene i Vest-Europa blitt mer rådgivende organer.

Og mens det fra statens side i dag gis råd, er altså reguleringen i stor grad overlatt til kommersielle og private aktører, slik som frivillige organisasjoner, påpeker Staksrud.

- Det innebærer også at barn som deltakere i det digitale samfunnet i mindre grad blir borgere, og i større grad konsumenter, sier medieforskeren. Hun peker samtidig på det problematiske ved at industrien ikke blir evaluert etter demokratiske prinsipper om offentlighet og gjennomsiktighet.

Ikke la teknologiangsten styre

Ifølge Staksrud bør foreldre la barna gå på nettet, men sier at de må være der for dem. Snakk med barna om hvilke farer som lurer, og hva som er bra. Spill med dem. Og vær en alminnelig god forelder. Da gir du ungen din ballast. Det dummeste du gjør, er å la teknologiangsten styre, mener forskeren.

- De barna som klarer seg best på nettet, er de som starter tidlig. De opparbeider seg en grunnleggende digital kompetanse. De lærer å kommunisere, lærer hva som er lurt og ikke lurt, og blir generelt bedre rustet til å håndtere vanskelige situasjoner.

Det er barna som ikke er på nett, som forskerne er mest bekymret for. De frykter en digital underklasse, en liten gruppe barn som ikke får den digitale kompetansen de trenger, og som i tillegg blir sosialt isolert.

Internett er som livet selv, sier Elisabeth Staksrud.

- Du vil møte mange forskjellige mennesker og mye ulik informasjon – på godt og vondt. Dette må vi lære å håndtere. Dagens barn må lære å ta riktige valg for å beskytte seg selv. Barna har ikke bare rettigheter. De har også plikter og ansvar. For samfunnet er det viktig å gi barna muligheter og kunnskapen til å forvalte dette ansvaret.


Prosjekter:

Studier:

Av Mari Kildahl, frilansjournalist og Annica Thomsson (foto)
Publisert 20. apr. 2012 12:18 - Sist endret 6. jan. 2021 09:57