Digitale bøker på vent

Terje Colbjørnsen forteller om det norske e-bokmarkedet, som han undersøker i sitt doktorgradsarbeid.

– Hvordan ligger Norge an i forhold til land det er naturlig å sammenligne seg med?

– Norge har et marked for e-bøker som er ganske likt de fleste europeiske land, når vi ser på salg av skjønn- og allmennlitteratur som er den delen av bokmarkedet jeg undersøker. I Europa står e-bøker for mellom 1 og 4 prosent av salget.

Storbritannia er et unntak. Der er det allmenne e-bokmarkedet langt større – trolig på mellom 20 og 25 prosent målt i antall eksemplarer solgt. Noe av grunnen er selvsagt Amazon, som driver frem e-boksalg i sine markeder. I USA er e-bøkenes markedsandel ennå litt høyere enn i Storbritannia.

Markedene er uansett i stor bevegelse, og variasjonene kan være store fra år til år. Utviklingen er avhengig av aktørenes strategier og investeringer innenfor sine kulturelle, politiske, økonomiske og teknologiske rammer. Derfor kan man vanskelig forutsi e-bokas markedsandel i Norge ved å sammenligne seg med for eksempel USA.

I Norge må forlagenes strategier ses i lys av hvilke interesser aktørene har i å øke e-bokmarkedet. Når vil det være riktig å dreie investeringer i retning av det digitale markedet, uten at det går utover inntektene fra salg av trykte bøker? Norske forlag har gjort vesentlige investeringer i infrastruktur for e-boksalg de siste årene, som med Bokskya, men inntektene kommer fortsatt først og fremst fra tradisjonelt boksalg.

– Er det faktorer som hindrer innovasjon i det norske e-bokmarkedet?

– Mye ligger til rette for e-bøker i Norge. Det er for eksempel god tilgang til bredbånd, smarttelefoner og nettbrett. Likevel er det flere andre faktorer som kan påvirke utviklingen.

For det første er bokbransjen i hovedsak innrettet mot tradisjonelt boksalg gjennom bokhandler. Bransjen er relativt lite villig til å gi innpass til eksterne aktører som kan endre dette bildet. Aktører som Amazon har hittil heller ikke sett det som attraktivt nok å bevege seg inn i et såpass lite marked som det norske.

I tillegg er støtteordningene for litteraturproduksjon overveiende knyttet til det tradisjonelle markedet. Det beste eksemplet er merverdiavgiftssatsene, som er ulike for trykte bøker (0 %) og e-bøker (25 %).

Til sist, og kanskje viktigst: Det norske bokmarkedet er velutviklet, med stort distribusjonsnett og mange gode bokhandlere som formidler et bredt utvalg bøker. Bokprisene er riktignok høye, men med det norske inntektsnivået er ikke pris alltid avgjørende. Folk leser mye, og det er kanskje vanskelig å finne gode grunner til å legge fra seg den vante innbundne boka. Vaner og institusjonaliserte praksiser er viktige: Hvordan gir jeg bort en e-bok i julegave? Kan jeg låne den bort til en god venn?

– Vil den digitale boken endre økonomien i bransjen?

– Digitale bøker kan helt klart åpne nye markeder, både til nye lesergrupper i Norge og muligens også internasjonalt. Det er trolig også mulig for forlagene å kutte ned på utgifter knyttet til distribusjon og salg, i tillegg til at trykkerikostnadene forsvinner.

Men selv digital distribusjon koster penger, særlig ved oppstart. Forlagene har som sagt investert tungt i digital infrastruktur de senere årene. Men de største investeringene er knyttet til oppkjøp av bokhandelkjeder på 1990- og 2000-tallet. Så lenge trykte bøker er den dominerende inntektskilden vil utviklingen av digital publisering skje parallelt med tradisjonell bokpublisering. Det påløper altså doble kostnader i mange aspekter av forlagsarbeidet.

– Hvem som helst kan publisere bøker på nett i dag. Påvirker det de store forlagene?

– Selv-publisering har fremdeles ikke hatt noen stor innvirkning på det kommersielle bokmarkedet. En aktør som ebok.no, eid av Schibsted, tilbyr selv-publiseringstjenester, men dette er såpass nytt at vi ennå ikke har sett konsekvensene. Jeg regner med de store forlagene følger godt med på selv-publisering for å snappe opp interessante forfatterskap.