Hvem har makten i sosiale medier?

Er sosiale medier den nye maktfaktoren i politiske debatter og valgkamp? Forskere har gjort undersøkelser i flere land som viser hvordan disse mediene gir nye muligheter til påvirkning og makt.

Illustrasjon: Faksimile av statsminister Erna Solbergs konto på Twitter.

Hvordan endrer sosiale medier den politiske debatten? Hvordan skiller den norske twittersfæren seg fra USA, Australia og Sverige? Er sosiale medier den nye maktfaktoren?

I boka The Routledge Companion to Social Media and Politics har en rekke forskere undersøkt hvordan sosiale medier er i ferd med å bli en integrert del av politikk og politisk kommunikasjon.

Boka er inndelt i tre deler. Den første diskuterer hvordan vi kan forstå sosiale medier teoretisk, hvordan passer de inn i teorier om makt, medielogikk, politikk, offentlighet, samtaler, journalistikk, dagsorden, autentisitet og sannhet.

De første ni kapitlene, skrevet av blant andre forfattere som Andrew Chadwick, Ulrike Klinger, Axel Bruns, Karin Nahon, Gunn Enli, Eli Skogerbø og Marcel Broersma, gir innspill for å begrepsfeste, teoretisere og bringe oss uten av den rent empiriske tilnærmingen sosiale medier.

Stemmer i protest

Den andre delen handler om sosiale medier og sosiale bevegelser, og inneholder 12 kapitler som gir innblikk i en rekke case der sosiale medier har spilt en stor rolle.

Aktivister og hackere i gruppen Anonymous bruker også sosiale medier for å aksjonere som det de anser som sensur og maktmisbruk. (Illustrasjon: Faksimile av twitter-konto)

Blant disse er eksempelvis Christian Christensen som skriver om betydningen av Anonymous i to amerikanske voldtektssaker, Zizi Papacharissi og Stacey Blasiola skriver om oppstanden i Egypt, og Christina Neumaier om både nasjonalistiske og anifascisitiske bevegelser og deres bruk av sosiale medier.

Blant andre case er det kapitler om sosiale bevegelser i Hellas, Azerbajdan, Spania, Sør-Korea, China og India.

Undersøker maktforskyvning

Den siste delen handler om sosiale medier og valgkamp. Her finner vi flere forfattere fra det Oslo-baserte fagmiljøet Social Media; Anders O Larsson, Hallvard Moe, Axel Bruns, Gunn Enli og Anja Naper, men også i denne delen er det bidrag fra hele verden: Europa, Afrika, Australia, Nord- og Sør-Amerika og Asia.

- Vi har undersøkt hvilken rolle sosiale medier spiller som maktfaktor i ulike land og hvordan disse mediene påvirker dagsordensetting, sier Eli Skogerbø. (Foto: Annica Thomsson.)

– Vi ønsket å lage en bok som representerte et motstykke til den Anglo-Amerikanske dominansen, og syns vi har fått til det. Boka var også et lærestykke i hvordan man arbeider som et tverrnasjonalt team og for å få tak i bidrag på tvers av land og språk, forteller professor Eli Skogerbø.

– Hvilke aspekter ved sosiale medier som maktfaktor er det viktigst å utforske?

– Mange, i boka utforskes en rekke av dem. I boka utforskes blant forholdet mellom journalister og kilder og om det foregår en maktforskyvning til fordel for kilder og publikum; vi ser på om sosiale medier bidrar til å endre dagsordenen, vi ser på hvordan sosiale inngår i politisk mobilisering, politiske bevegelser og i partier og politikeres kommunikasjon med medlemmer og velgere, sier Skogerbø.

Forskere fra fire land

Boka er et direkte resultat av samarbeidet i forskningsprosjektet Social Media and Election Campaigns, som har vært ledet fra IMK ved Gunn Enli, og er et samarbeid mellom forskere fra fire land. Alle redaktørene er prosjektdeltakere og aktive forskere på området.

Prosjektet og det internasjonale samarbeidet, har gitt forskerne ny innsikt i hvordan sosiale medier har innflytelse i en rekke ulike politiske prosesser.

Boka er rettet mot forskere og studenter på området, men funnene vil også interessere et allment publikum.


Forskning på sosiale medier og politikk

Routledge Companion to Social Media and Politics

Debatt og boklansering

Sosiale medier – den nye maktfaktoren? Hvordan endrer sosiale medier den politiske debatten?

  • Åpent arrangement på Litteraturhuset 9. februar

Kontakt

Studier

Emneord: Sosiale medier, Politisk kommunikasjon Av Alf Øksdal
Publisert 5. feb. 2016 16:08 - Sist endret 6. jan. 2021 11:20