"Jeg kom til min desksjef med en artikkel som inneholdt sterk kritikk av statens hårdthendte håndtering av en hendelse som jeg selv var vitne til. Vi ble enige om at artikkelen kan publiseres, men bare sammen med en kommentar skrevet av en annen kollega som kritiserte meg for en uobjektiv framstilling av saken. Vi fikk det til."
Dette er bare ett av eksemplene på hvordan journalister i Iran klarer å navigere mellom skrevne og uskrevne regler, slik det framgår i en ny avhandling levert ved Institutt for medier og kommunikasjon. Stipendiat Banafsheh Ranji har intervjuet 26 journalister i Iran som fortalte om hvordan usikkerheten de befinner seg i, påvirker måten de utøver journalistikken på, og om de ulike strategiene de velger for å fortsatt kunne få fram sitt budskap. Resultatene ble presentert i avhandlingen "Kunsten å levere kritisk journalistikk i Iran" forsvart ved IMK 27. september 2019.
Avhandlingen kaster også lys over at den ellers viktige diskusjonen om vanskelige kår for journalistikken i Iran utelukkende føres på vestlige premisser, hvor man er fokusert på statens undertrykkelse av journalister, og verken ser hvor heterogene mediene egentlig er, eller andre faktorer som i en like stor grad har betydning for utøvelse av det journalistiske yrket i Iran.