– Jeg hørte så mye om Tinder, men hadde ikke brukt det selv. Det var et perfekt fenomen for meg å undersøke, sier masterstudent i medievitenskap, Ane Charlotte Spilde.
I sin masteroppgave har hun intervjuet Tinder-brukere om deres motivasjoner.
I tillegg til masteroppgaven, har hun - sammen med førstelektor i medievitenskap, Steffen Krüger - utforsket Tinders brukergrensesnitt og hvordan det påvirker brukernes tanker og adferd i bestemte retninger. Nylig skrev de om funnene i det internasjonale tidsskriftet Information, Communication & Society.
Spilde peker på tre deler av Tinders brukersnitt som hun mener er de mest karakteristiske ved applikasjonen:
- Fokuset på det visuelle.
- Sveipe-funksjonen hvor brukerne må enten si ja eller nei for å gå videre.
- Hvordan Tinder strukturerer databasen sin – at brukerne bare blir presentert for en og en person og at det bygger oppunder en tanke om at det finnes en nærmest uendelig database med potensielle partnere bak.
Senker terskelen for å si ja og nei
Brukergrensesnittet til Tinder skaper, ifølge Spilde, distanse mellom brukerne. Hun mener dette har både negative og positive sider.
– Det negative med en slik distanse, er at det i verste fall kan føre til at brukerne behandler hverandre mindre empatisk. Det positive er at Tinder også skaper rom for mer eksperimentering, både med identitetsuttrykk og relasjoner, sier hun og legger til:
– På Tinder er mange mer villige til å folk en sjanse de sannsynligvis ikke ville gitt en sjanse i ansikt-til-ansikt-situasjoner.
Avstanden brukerne har til hverandre på Tinder, gjør at den sosiale omkostningen ved å avvise noen er mindre enn ellers, ifølge Spilde.
– Det igjen gjør at terskelen blir lavere for å si ja. I tillegg til at den blir lavere for å si nei også, sier hun.
Ikke bare kropp og sex
Hun mener de positive sidene ved Tinder får for lite oppmerksomhet. Dating-appen får ofte kritikk for å være overfladisk og skape en hookup-kultur blant unge. Spilde mener kritikken er unyansert og at den bygger på en utdatert forståelse av samspillet mellom teknologi og mennesker.
– Man kan kanskje si at Tinder er kanal som gjør det mulig å videreføre hookup-kultur. Men det skaper ikke hookup-kultur eller overfladiske og sexfikserte mennesker. Det er ikke så enkel sammenheng mellom de tingene, sier hun.
Masterstudenten har gjennom intervju med Tinder-brukere fått innsikt i deres motivasjoner. Både tidligere forskning og Spildes funn viser at Tinder-brukere har et mye større spekter av motivasjoner enn bare sex.
– De fleste er motiverte for å date eller finne et langsiktig forhold. Eller eventuelt å bruke det som underholdning eller selvtillit-boosting. Det med hookups er en marginal del av motivasjonene, sier Spilde.
Hun påpeker at Tinder er overfladisk i den forstand at det er basert på ytre tegn, men understreker at det ikke er synonymt med at brukerne bare fokuserer på skjønnhetsidealer, kropp og sex.
– De dekoder alle de ytre tegnene på mye mer komplekse måter og tillegger personene ulike egenskaper, klassetilhørighet og smak basert på bildene de får se, sier Spilde.
Fant selv kjærligheten
Forskningen til Spilde fikk også en morsom uintendert konsekvens. For å sette seg inn i intervjuobjektenes ståsted og forstå dem bedre, fikk hun streng beskjed om å laste ned appen og teste det ut selv.
– Det gjorde jeg, og jeg hadde ingen intensjoner om å gjøre mer enn å kun teste applikasjonen og hvordan den fungerer.
Men skjebnen ville det annerledes.
– Etter en uke endte jeg opp med å gå på date med en fyr som jeg antageligvis aldri ville gått på date med ellers, fordi jeg tenkte det ikke var helt min type. Da jeg pratet med ham syntes jeg han var veldig festlig og morsom, så da tenkte jeg at jeg kunne jo ta en øl med ham. Nå har vi vært sammen i snart 2 år!
