«Make Sweden Great Again» – ytre høyre fant hverandre på Twitter under det svenske valget

Medieforsker Jessica Robinson har sett på hvilke temaer som fenget på Twitter – nå X – ved det amerikanske presidentvalget i 2020, og ved det svenske riksdagsvalget i 2018. I sitt arbeid har hun analysert mer enn 500 millioner Twitter-meldinger. 

– Det svenske valget i 2018 ble brukt som utgangspunkt til å diskutere temaer som innvandring og nasjonalisme. 45 prosent av Twitter-meldingene på engelsk om valget i Sverige, handlet om temaer som engasjerer ytre høyre, sier Robinson. 

Sverige: Mest om nasjonalisme og innvandring

Tittelen på artikkelen om de svenske funnene, «Make Sweden Great Again», er motivert av tidligere president i USA Donald Trumps slagord «Make America Great Again». Artikkelen har Robinson skrevet sammen med forskerkollega Gunn Enli. 

Her analyseres i underkant av 200.000 Twitter-meldinger på engelsk fra 92.000 brukere noen uker før og etter det svenske riksdagsvalget i 2018. 

– Det som overrasket meg mest med funnene var hvordan ytre høyre klarte å sette agendaen i samtalen om valget i Sverige, og fikk det til å dreie seg mye om nasjonalisme og innvandring. Ved det amerikanske presidentvalget i 2020 var det mer balansert, der var sentrum- og venstresiden i politikken mer synlig, sier Robinson.

Generell mistro til demokratiet

Samtalen om det svenske valget på Twitter handlet ikke bare om svenske forhold, men ble brukt til å ta opp globale spørsmål, forteller Robinson. 

– Det virket som om Twitter-brukere utenfor Sverige var mer opptatt av hva framveksten av et nasjonalistisk parti som Sverigedemokratene betydde for deres eget land, enn hva som egentlig skjedde i Sverige. Engelskmennene brukte det for eksempel som utgangspunkt for å snakke om temaer knyttet til brexit.

Andre temaer som er vanlige i tweetene fra ytre høyre er innvandringsmotstand, anti-globalisme og islamofobi. En generell mistro til demokratiet, myndighetene og tradisjonelle medier, gjennomsyrer meldingene. 

Trakk paralleller til Trumps innvandringsmotstand

I forskningen på det amerikanske presidentvalget så Robinson at mange skandinaviske Twitter-brukere trakk paralleller mellom Trumps kritiske synspunkter på innvandring, spesielt fra muslimske land, og framveksten av Sverigedemokratene. 

– Et narrativ som gikk igjen var at det ikke var rart at svenskene nå valgte et populistisk parti fra ytre høyre. Så dårlig som det gikk med innvandringen i Sverige kunne man ikke forvente noe annet. 

Robinson hadde forventet at temaer som feminisme, velferdsstat og klima og miljø – politiske saker som Sverige gjerne er kjent for å fronte – skulle være framtredende. Men de fikk minimalt med oppmerksomhet. 

Re-tvitrede meldinger, ofte med lenke til en artikkel, utgjorde 81 prosent av alle meldingene. Av de mest re-tvitrede sakene var artiklene «Far-right Sweden Democrats hope to topple century of socialism» fra NBC News, og «Swedish party wants to send back all migrants who refuse to work or contribute to society» fra nettstedet Voice of Europe.

Den nest største gruppen av Twitter-brukere var de som representerer sentrum eller venstresiden politisk. De re-tvitret gjerne artikler om valget fra The Guardian, BBC, Associated Press og andre etablerte medier. De utgjorde 35 prosent av brukerne. 

Valgfusk i Sverige? 

Mens Robinson jobbet med i analysene, dukket det opp et tema som hun ikke hadde forutsett; nemlig spørsmålet om valgfusk. 

– Sverige er kjent for å være et av de mest stabile demokratiene i verden, og jeg syntes det var veldig merkelig at noen skulle sette spørsmålstegn ved det. I etterkant ser jeg på det som skjedde som en forsmak på presidentvalget i USA i 2020, der både Trump-sympatisører og Trump selv, mente at valgfusk var årsaken til at han ikke vant valget i 2016, sier hun.  

Sverigedemokratene endte opp med å bli Sveriges nest største parti i 2018 med 17,5 prosent av stemmene, men gjorde det dårligere enn forventet. 

Peter Imanuelsen, som er en kjent ytre høyre-stemme i Sverige, tvitret for eksempel: «900 reports of election fraud», en melding som ble re-tvitret 2000 ganger. 

Sverige = Skandinavia

Robinson har ikke sett en lignende interesse for andre nordiske land blant Twitter-brukere.  

– I USA er Sverige selve symbolet på Skandinavia. Jeg beklager å si det, men noen tror at Norge bare er en by i Sverige. 

Hun argumenterer for at symbolverdien til Sverige er så sterk, at landet har blitt det hun kaller en kjerne i diskursen fra ytre høyre. 

Forskere ved London School of Economics and Political Science skrev i 2018 en artikkel der de hevdet at ytre høyre var ansvarlig for en svertekampanje som spredte informasjon for å «skade Sveriges rykte internasjonalt». 

– At Sverige har fått en slik type internasjonal oppmerksomhet som fenger ytre høyre, handler om Sverigedemokratenes økte oppslutning etter migrasjonskrisen i 2015, der Sverige var det landet som tok imot flest innvandrere i forhold til folketallet, sier Robinson

– Tradisjonelt har Sverige symbolisert venstresiden i politikken, og er kjent for feminisme, klima- og miljøpolitikk og sosialdemokrati. Bernie Sanders snakket for eksempel mye om den nordiske velferdsmodellen, og da spesielt Sverige, da han stilte som kandidat i presidentvalget i USA i 2016.

Vanskeligere å forske på X enn på Twitter

Digitale nettverk har visket ut grensene mellom nasjonale og internasjonale nyheter, og har gitt vanlige mennesker en mer aktiv rolle i hvordan informasjon flyter globalt. 

Forskning viser at Twitter har spilt en viktigere rolle i å bygge nettverk over landegrensene enn Facebook. Mens Facebook er en mer lukket plattform, har Twitter alltid vært åpen. Robinson har bygget mye av sin forskning på analyser av Twitter-meldinger. 

Det er det slutt på etter at Elon Musk kjøpte Twitter, og X så dagens lys i 2022, ifølge Robinson. 

– Twitter er plattformen som gis æren for å ha gjort bevegelser som Den arabiske våren, Black Lives Matter og #MeToo til globale fenomener. Nå har Elon Musk både endret måten plattformen virker på, og kulturen, og derfor hevder jeg at X ikke er det samme som Twitter var.

Til forskernes store fortvilelse tar X seg også godt betalt for tilgang, så å samle 500 millioner tweets er uaktuelt nå.

– Selv om X skulle fortsette å være en viktig kanal for politiske bevegelser, så vil det bli vanskeligere å skjønne hva som foregår der, avslutter Robinson. 

Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultetet? 

Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!