Kommunikasjonsforsker Steffen Krüger har studert kallenavn på anonyme nettfora. Navnene folk velger kan røpe hva folk tenker om nettstedet og hvilket forhold de har til det, mener han.
Aktuelle forskningssaker - Side 3
I denne episoden av podcasten Politikk og Røvere er gjesten Linn Sandberg, stipendiat ved IMK.
Korleis vil nabolaget ditt sjå ut når barnebarna er blitt gamle? Ny teknologi kan gjere det muleg å få svaret rett inn på smarttelefonen.
Er sosiale medier den nye maktfaktoren i politiske debatter og valgkamp? Forskere har gjort undersøkelser i flere land som viser hvordan disse mediene gir nye muligheter til påvirkning og makt.
Musikkstrømmetjenester er nå det viktigste medium for musikklytting. I en doktoravhandling har Anja Nylund Hagen undersøkt hvordan strømming påvirker lyttehverdagen til alle som liker musikk.
Terje Rasmussen skildrer konflikter og skandaler i det politiske Norge etter krigen. Offentlig parlamentarisme er den første fremstillingen som legger vekt på journalistikken og offentlighetens stadig mer inngripende betydning i politiske saker.
Esser har lang erfaring som medieforsker fra USA, Tyskland, England og Sveits, og er tilknyttet forskningsområdet POLKOM (politisk kommunikasjon).
POLKOM er et nytt senter ved Institutt for medier og kommunikasjon. Målet er å bli et nasjonalt og internasjonalt omdreningspunkt for forskning på politisk kommunikasjon.
Når barn blir spurt om egen nettbruk, gir de andre svar enn foreldrene. Det er ett av mange etiske dilemmaer for de som forsker med barn. Barnas svar utfordrer voksnes syn på barn.
Archetti har doktorgrad fra Leeds University, og kommer til IMK fra en stilling som Senior Lecturer in Politics and Media ved University of Salford Manchester.
Sosiale media gjer det muleg for politikarar å omgå redigerte media. Dette utfordrar både journalistikken og veljarane, meiner medieforskar Eli Skogerbø.
Professor Espen Ytreberg og studiekonsulent Maria Tårland mottar pris fra Kunnskap Oslo for beste forskningsarbeider om Oslo-tematikk.
Seks forskere skal undersøke hvem og hva som avgjør det som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet.
Niamh Ní Bhroin håper at hennes forskning kan bidra til at brukere av minoritetsspråk får bedre vilkår i sosiale medier.
For tredje år på rad er fagmiljøet ved Institutt for medier og kommunikasjon blant de 50 beste på sitt felt i verden.
Forfattere, musikere og andre kunstnere arbeider under helt andre betingelser enn for bare ti år siden. – Vi observerer mer konkurranse og større vansker med å nå ut, sier medieprofessor Tore Slaatta.
Boken «The Media Welfare State: Nordic Media in the Digital Era» utforsker hvordan de nordiske landenes medieindustri skiller seg fra resten av verden.
Bokbransjen i Norge blir kritisert for maktmisbruk og sendrektighet i overgangen til digitale produkter. Terje Colbjørnsen har undersøkt hvordan forlag arbeider med digitalisering og innovasjon.
Fører overvåking til mindre terror? Overskuer vi konsekvensene av å bruke dagens overvåkingsteknologi? En ny bok tematiserer overvåking som terrorforebyggende tiltak.
Steile fronter i norsk innvandringsdebatt gjør at folk kvier seg for å delta. Det preger debatten, og kanskje også politikken, tror medieforsker Kjersti Thorbjørnsrud.
Serier som Mad Men og The Wire har skapt seere som er ekstremt opptatt av estetikk og detaljer.
I Norge er det foreløpig lite som tyder på at e-boka skal vippe det innbundne eksemplaret ut av hylla.
Massiv mediedekning fører til politiske ad hoc-løsninger i innvandringssaker.
Twitter og Facebook har gitt politikerne og deres rådgivere større makt i valgkampen.
Fastlåst tenkning setter seg i mediekonsernenes vegger og kan hindre innovasjon, viser en ny studie.