Aktuelle forskningssaker - Side 4

Nordmenn forholder seg til sosiale medier slik de har gjort med tradisjonelle medier som TV, radio eller avis. De er kikkere.

Objektive og nøytrale journalister bidrar til å tåkelegge miljødebatten, viser en studie av norsk klimapolitikk i mediene.

I utlandet ble 68-opprøret bare negativt omtalt. Det ble det ikke i Norge, og Aftenposten var blant de mest positive.

Medieforskerne trenger et mer nyansert begrepsapparat for å måle kvaliteten på fjernsynsnyheter, mindre preget av normative føringer for hva nyheter bør være.

- Det er viktig at barna er på nett, og at vi tar inn over oss hva de faktisk gjør der, sier medieforsker Elisabeth Staksrud.

– Humanistisk forskning må ta den teknologiske utviklingen mer på alvor enn hva den har gjort så langt, sier medieprofessor Gunnar Liestøl, som bruker teknologi til å utvide virkeligheten.

Stadig mer penger brukes innenfor kunstfeltet. Er kunsten likevel satt på et sidespor? Hvor mye makt har norsk kunstliv i dag, og hvor fins makten?

- Vi kan ikke hindre barn å møte risiko på nettet — men vi kan sørge for at risiko ikke leder til skade, forteller Elisabeth Staksrud

Lokalpolitikere bruker sosiale medier for å få spalteplass i Aftenposten, lokalavisen eller vise seg frem på TV.

Har du noen gang befunnet deg i en by og tenkt at «her kunne det blitt skapt kunst»? Medieforsker Anders Sundnes Løvlie har utforsket hvordan smarttelefoner kan brukes til formidling og utveksling av poesi.

Man må være 13 år for å opprette en profil på Facebook. Ikke alle bryr seg om det, hele 24 prosent av norske barn mellom 9 og 12 år har i dag en profil på nettstedet. 

Apper og sosiale medier, to brennaktuelle temaer. Du kan få mer på fagdagen til X-IMK.

Den utsendte asylsøkeren Maria Amelie har satt dagsorden i flere uker. Et forskningsprosjekt skal se på hvordan politikere, administrative ledere og folk flest påvirkes av innvandringssaker i mediene.

Februar og mars kommer flere store medieprofessorer med spennende forelesninger til IMK.

Kun ett av fire norske barn mellom ni og 16 år mener det er mye bra innhold for dem på Internett.

Hvilken musikk du hører på, når du gjør det og på hvilken måte er nå kartlagt. Forskningssamarbeid med WiMP og Telenor gir innsikt i våre lyttemønstre.

Professor Helge Rønning er forbauset over hvor få av hans kolleger ved UiO som deltar aktivt i den offentlige debatten. Han frykter isolering fra resten av samfunnet.

Nå kan du snart gå rett inn i Julius Caesars tempel i Roma, dra tilbake til tiden like etter mordet, og høre folkemassen nærme seg der du står. Alt du trenger til den virtuelle reisen, er en iPhone - og nyeste applikasjon utviklet av Gunnar Liestøl og hans forskningsteam.  

Flere enn ett av åtte europeiske barn har opplevd å bli opprørt eller lei seg av innhold på Internett.

Over 25 000 barn i Europa og deres foreldre intervjues i disse dager om deres forhold til Internett generelt og sosiale medier spesielt. Hvor stor risiko tar barna på nett, er et av spørsmålene som skal besvares.