English version of this page

En AI-drevet offentlighet

Hvilken betydning vil innhold laget av kunstig intelligens ha for offentligheten og ytringsfriheten?

Mobil, robot på rosa og blå bakgrunn. Illustrasjon.

Foto: Petter Bae Brandtzæg i Dream

Om prosjektet

Hva skjer med offentligheten og menneskers deltagelse i samfunnet når innholdsproduksjon gjøres av kunstig intelligens (AI)? Hvilke konsekvenser får dette for ytringsfrihet og mediemangfold, og hvilke nye former for mediekritiske ferdigheter trenger vi?

Det mangler forskning på hvordan den raske fremveksten av AI-generert innhold påvirker mennesker og samfunn. Med dette prosjektet ønsker vi derfor å studere og synliggjøre hvordan generativ AI påvirker samfunnet og enkeltmennesker.

AI kan gjøre mennesker ekstra sårbare for politisk påvirkning, og AI-genererte ytringer kan ta over mye av den offentlige samtalen. Prosjektet vil gi ny kunnskap om en AI-drevet offentlighet. Dette kan gi råd om kritisk medieforståelse og regulering av AI-generert innhold, samt supplere Medietilsynets innsikt og undersøkelser på feltet.

Prosjektet er det første av sitt slag i Norge som forsker på generativ AI og hvordan det påvirker ytringsrommet.

Mål

Prosjektet har som mål å undersøke (1) hvordan AI-generert innhold begrenser eller muliggjør mediemangfold i et nytt medielandskap, og (2) hvordan AI-generert innhold kan påvirke offentligheten og brukernes behov og evne til kritisk medieforståelse.

Målene besvares gjennom følgende forskningsspørsmål:

  1. Hvilke positive og negative forestillinger og erfaringer finnes om AI-generert innhold, knyttet opp mot mediemangfold og kritisk medieforståelse?
  2. Hvordan opplever og erfarer kreative innholdsprodusenter versus unge på TikTok-bruk og produksjon av AI-generert innhold, med tanke på kontroll og mediemangfold?
  3. Hvilke konsekvenser kan AI-generert innhold ha for kritisk medieforståelse?
  4. Hvilke konsekvenser kan en AI-drevet offentlighet ha på ytringsfrihet og deltagelse?

Hvorfor vi forsker på en AI-drevet offentlighet

AI-generert innhold er vanskelig å skille fra menneskeskapt innhold, og vi trenger mer innsikt i hvordan mennesker bruker og opplever AI-generative tjenester. AI-generert innhold kan ha en slik kvalitet at det for brukeren fremstår som «ekte» og menneskeskapt. En AI-drevet offentlighet kan derfor skape en «infocalypse», hvor det blir umulig å skille fakta fra fiksjon.

Vi mangler kunnskap om hvorvidt ulike brukere har en kritisk medieforståelse knyttet til AI-generert innhold. Det er sentrale utfordringer knyttet til generativ AI når det gjelder bruk, forståelse og misbruk. Siden interaksjon med AI er såpass nytt, vil brukernes generelle forståelse av AI-generert innholdet være mangelfull. 

Vi vet vi lite om hvordan AI-generert innhold påvirker ytringsfriheten og mediemangfoldet. Vi vet at i en AI-drevet offentlighet kan ytringsrommet over tid bli dominert av AI-generert innhold, noe som er påpekt i EU-rapporten Facing reality? Law enforcement and the challenge of deepfakes (Europol, 2022). For eksempel har Cybersikkerhetsfirmaet Imperva anslått at 37 prosent av alle internettbrukere i 2020 var nettroboter.

Varighet

01.02.2023-01.12.2024

Finansiering

Medietilsynet. Logo

 

Samarbeidspartnere

Sintef. Logo.

Publisert 31. mars 2023 12:59 - Sist endret 16. aug. 2023 09:46