I prosjektet SAMMEN om læring fungerer studentene som aktive partnere i utprøvingen og videreutviklingen av nye lærings- og vurderingsformer. Prosjektet er finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Program for studentaktiv læring. Et av prosjektets delmål er å utvikle og innføre formative vurderingsformer som styrker dybdelæring og eierskap til egen læring. Formative vurderingsformer har som formål å fremme læring gjennom fokus på elevens forbedringspotensial i en læringsprosess, for eksempel gjennom fremovermeldinger eller tilpasset undervisning (Helle & Burner, 2021). Dette har blitt gjort i de to 1. års masteremnene "MEVIT4010 - Master’s thesis seminar for media studies" og "MEVIT4810 - Introduction to media and communication research: Theory of science and methodology" ved bruk av mappeeksamen, hverandrevurdering og involvering av studentassistenter.
Mappeeksamen
Mappeeksamen ble brukt i de to masteremnene MEVIT4010 og MEVIT4810 høsten 2022/ våren 2023. Mappeformatet går ut på at studentene gjør en rekke innleveringer som til sammen kan utgjøre vurderingsgrunnlaget i emnet, eller fungere som en kvalifisering for å kunne ta eksamen. I emnene hadde studentene fire obligatoriske innleveringer, som alle omhandlet utvikling av deres masterprosjekter. De kunne bli bedt om å levere på nytt hvis deres første innlevering ikke holdt mål.
Studentene vurderte mappeformatet gjennom en spørreundersøkelse. De var delte i sin vurdering av tilfredshet med formatet og om innleveringene hjalp dem med å engasjere seg i emnet. De var også delte i vurderingen av om innleveringene kunne balanseres med andre studier og livet utenfor studiet, og om de ville være nyttige for deres masteroppgaver.
Det ble gjort intervjuer med undervisere i emnene hvor de vurderte mappeformatet. De påpekte at deres arbeidsmengde øker ved at studenter blir bedt om å levere på nytt, med hadde et generelt positivt syn på formatet både som en eksamensform og som kvalifisering til eksamen. Mappeformatet hjalp studentene med å holde seg på rett spor, og underviserne med å holde oversikt over studentenes progresjon. De presiserte at mappeformatet fungerer godt når ferdigheter skal utvikles over tid.
Underviserne kommenterte videre at studenter som ble bedt om å levere en oppgave på nytt opplevde dette som å mislykkes, i stedet for en iterativ prosess som var hensikten. En forutsetning for å unngå forvirring og misnøye blant studenter er derfor at arbeidskravenes hensikt og evaluering blir tydelig forklart, at de er tydelig relevante for progresjonen i emnet, og at mengden arbeidskrav ikke er for omfattende.
Hverandrevurdering
Høsten 2022 ble det i masteremnet MEVIT4810 brukt hverandrevurdering på en av innleveringene som utgjorde mappeeksamen. Hver student vurderte en av sine medstudenters innleveringer, i tillegg til at faglærer ga tilbakemeldinger for å kvalitetssikre og gjøre tilføyelser.
Studentene opplevde hverandrevurdering som positivt og nyttig gjennom innsyn i medstudenters arbeid, og ved å forholde seg til hverandres tekster på en kritisk og konstruktiv måte. At faglærer vurderte innleveringene i tillegg ble sett på som en fordel og en kvalitetssikring av hverandrevurderingen.
Faglærer opplevde at studentenes tilbakemeldinger til hverandre var gode og ofte grundige og omfattende. Tilbakemeldinger ble gitt i en positiv tone, men i en del tilfeller var tilbakemeldingene litt for snille og lite kritiske. Mange ga konstruktive og nyttige tilbakemeldinger på problemstillinger, metodevalg og etikk.
Studentassistenter i undervisning
Masteremnet MEVIT4010 benyttet seg av fire studentassistenter høsten 2023 – våren 2024. Studentassistentene var 2. års masterstudenter som tidligere hadde tatt emnet. Deres oppgaver var å gi individuelle tilbakemeldinger på studentenes utkast til tekster, som ble gjennomført ved at assistentene satt på stasjoner med gitte temaer om tekstutbedring som studentene kunne melde seg på. Assistentene bidro og med å rette arbeidskrav hvor de gjorde en grovsortering i godkjent, ikke godkjent og tvilstilfeller før faglærer gjennomgikk tekstene. Assistentene fikk innføring i responsteknikker og vurderingskriterier i forkant av sine arbeidsoppgaver.
På grunn av studentassistentenes bidrag rapporterte faglærer at det ble mulig å gi en løpende og interaktiv respons til langt flere studenter, at den direkte kontakten mellom assistentene og studentene ga innsikt i hvordan det sto til med studentenes læring, og hvordan undervisningen kunne justeres underveis i emnet.
Faglærer poengterte at assistentene bør bli lært opp i hvordan de konkret skal undervise og gi respons, og mer generelt i hvilken rolle de fyller. Plenumsundervisning med mange studenter kan det være vanskelig for dem å overta. Ifølge faglærer kan undervisere over tid risikere å forholde seg til studentassistenter som stedfortredere for resten av studentene. Underviserne må huske på at assistentene er et lite utvalg av studentene, og ikke nødvendigvis representative.
Referanser:
Helle, L. & Burner, T. (2021, 1. februar). Formativ vurdering. Store norske leksikon. https://snl.no/formativ_vurdering
Erfaringsdeling med SAMMEN-prosjektets deltakere
Prosjektet SAMMEN om læring tilbyr erfaringsdeling fra prosjektet både internt ved UiO og eksternt. Prosjektdeltakere kan stille på møter og arrangementer for å presentere og diskutere erfaringer og resultater fra prosjektet, og tilpasser innholdet til publikummet.