9 viktige funn og tips for voksne støttepersoner

Digital teknologi kan ha både positive og negative konsekvenser for vår psykiske helse. Forskning viser at barn og unge kan oppleve lite støtte i den digitale verden og streve med å håndtere digitale erfaringer. 

En voksen terapaut i samtale med en ung jente som nøster opp i de rotete tankene til jenta
Foto: Storyset fra Freepik

9 tips for å hjelpe voksne støttepersoner

Gjennom intervjuer og workshops med norsk og britisk ungdom har ySKILLS publisert 8 viktige funn som kan fortelle oss noe om ungdommers psykisk helse og digitale ferdigheter.

På bakgrunn av dette har ySKILLS også utviklet 9 tips som kan hjelpe voksne støttepersoner i å støtte barn og unge i deres digitale liv:

 

 

1. Barn og unge legger mye innsats i å sørge for at deres digitale erfaringer er positive. De forsøker å lære seg nye ferdigheter, unngå negativt innhold og skape positive digitale rom. De er også opptatt av hvordan de kan mestre digitale utfordringer og bygge motstandskraft.

  • Anerkjenn deres erfaringer og vis genuin interesse.
  • Be dem fortelle om en nylig opplevelse de har hatt digitalt – det er en fin måte å få innpass i deres verden.
  • Spør dem om hvordan de mener man best kan finne ut hva som egentlig skjer når de er på nett.

2. Barn og unge som opplever skadelig innhold og hendelser på digitale arenaer forteller sjelden om disse erfaringene. De kan føle skam, skyld, eller redsel for negative reaksjoner og konsekvenser.

  • Utforsk og bekreft deres opplevelser og reaksjoner uten å virke dømmende.
  • Gjør det lettere for dem å snakke om vanskelige erfaringer ved å nevne konkrete eksempler på negative digitale opplevelser som man kan ha.

3. Barn og unge vet ikke alltid hvor de kan finne støtte hvis de har negative digitale erfaringer. Hvis voksne støttepersoner unngår å snakke om deres digitale liv kan konsekvenser av de negative erfaringene forsterkes.

  • De forventer ikke at voksne skal være eksperter på digitale arenaer, men de setter pris på å bli spurt om sitt digitale liv.
  • Hvis du er bekymret for at noe problematisk kan ha skjedd på nett – spør dem direkte. 
  • Ved å spørre direkte om negative erfaringer viser du at du ønsker å hjelpe. 

4. Barn og unge kan synes det er vanskelig å finne trygge og troverdige digitale kilder. De kan for eksempel kommunisere digitalt med noen som oppfører seg som en bestevenn, men som i realiteten deler skadelig innhold. 

  • Forsøk å ikke uttrykke sterke følelser eller vise at du er sjokkert når du hører om ekstreme digitale erfaringer.
  • Prøv istedenfor å hjelpe dem i å finne troverdig informasjon som hjelper dem med å tenke kritisk om hva de hører og ser digitalt. 
  • Oppmuntre dem til å være åpne for ulike synspunkter. 

5. Å delta i en digital verden kan være viktig for barn og unge som strever med psykiske vansker.Mange verdsetter å få kontakt med andre som strever med samme måte som dem selv. De bruker nettet for å få nyttig informasjon, eller for å finne måter å distrahere seg fra vanskelige situasjoner, tanker og følelser.

  • Det er best å ha et balansert perspektiv i samtale med dem – diskuter både positive og negative sider.
  • Det kan være lurt å først spørre om hvordan de begynte å bruke digitale medier, hva de syntes var spennende, og hva de liker å gjøre digitalt i dag.
  • Spør dem så om noe har endret seg, og hvis så, når, hvordan og hvorfor.

6. Selv om barn og unge kan ha mye kunnskap og gode digitale ferdigheter, så beskytter ikke dette mot negative erfaringer. Selv om de forstår at et bilde er manipulert så vil de likevel kunne sammenlikne seg selv med bildet og det kan påvirke deres selvfølelse.

  • Snakk med dem på måter som hjelper dem med å identifisere hva som er problemet, og som samtidig hjelper dem føle seg forstått og verdsatt slik at de kan se seg selv i et mer positivt lys.
  • Spør om de har funnet noe på nettet som de synes er til hjelp, og om hva de vil anbefale til andre som trenger støtte. 

7. Digital teknologi kan skape digitale problemer for barn og unge. Et eksempel er automatiske algoritmer som gir personlige ‘anbefalinger’ om innhold. Disse kan vise uønsket innhold eller forsterke risikosituasjoner.

  • Vær forsiktig så du ikke bruker ord som er dømmende eller antyder at de er ansvarlige for forhold og teknologi som er utenfor deres kontroll.
  • Spør dem hvordan problemene startet – de har ofte en lang forhistorie.
  • Du kan anbefale dem å søke opp og engasjere seg i positivt digitalt innhold som kan endre hva algoritmene foreslår for dem. Men la dem vite at du ikke vet hvor hjelpsomt dette vil være, siden situasjoner og digitale tjenester kan være svært forskjellige.

8. Mens noen barn og unge er bekymret for at deres digitale problemer kan bli kjent for andre, slik som foreldre, skolen og politiet, kan andre være uvitende om skadelige situasjoner på nett og hva som er ulovlig. Hvis de opplever å komme i en risikosituasjon, kan de plutselig føle seg utsatte og skamfulle.

  • Ikke la dem føle seg som den eneste som har opplevd dette problemet.
  • Støtt dem på en måte som hjelper dem med å føle de har kontroll over hvordan de kan håndtere situasjonen. 

9. Ikke alle barn og unge har tilgang til den teknologien og de digitale mulighetene som de ønsker eller som andre har. I et digitalt samfunn kan dette påvirke deres selvtillit og sosiale status.

  • Prøv å formidle at barn og unge er forskjellige når det kommer til hva de vet og hva de kan gjøre med teknologi. De trenger ikke å føle press på å skulle være eksperter som vet hvordan de skal håndtere alt mulig.
  • Ikke ta for gitt at de har tilgang til dyr teknologi eller god nettilgang.
Publisert 16. okt. 2023 10:59 - Sist endret 16. okt. 2023 11:07