Publikasjoner

• Owens, Emilie Maeve (2024). Teens on TikTok: Understanding Young People’s Digital Agency as Practice. International Research in Children's Literature (IRCL). ISSN 1755-6198. 17(2), s. 174–188. doi: 10.3366/ircl.2024.0562.
• Lao, Yucong & You, Yukun (2024). Unraveling generative AI in BBC News: application, impact, literacy and governance. Transforming Government: People, Process and Policy. ISSN 1750-6166. doi: 10.1108/TG-01-2024-0022.
• Steen-Johnsen, Kari & Sundet, Vilde Schanke (2024). Theories of the Policy Process. I Puppis, Manuel; Mansell, Robin & Van den Bulck, Hlilde (Red.), Handbook of Media and Communication Governance. Edward Elgar Publishing. ISSN 978 1 80088 719 0. s. 100–110. Vis sammendrag

  This chapter provides an overview of general theoretical approaches to the policy process, and discusses how they may help to describe and interpret processes in the media and communication field. The six approaches discussed are: punctuated equilibrium theory, advocacy coalition framework, veto player theory, multiple streams approach, narrative policy framework, and the media policy field approach. None of these approaches is a ‘silver bullet’, but they provide a useful variety of analytical tools and explanatory models, and many can also be combined. Although media policy processes have distinct traits compared to other areas, general theories are still appropriate for their analysis. Engaging with holistic theories that aim to explain change at an overall level may help to advance media policy research. Moving beyond particular policy areas and sub-fields will increase the understanding of political, cultural and technological change in media and communication policy.

• Hausken, Liv (2024). Navigating the Complex Terrain of Photography and Temporality . Philosophies. ISSN 2409-9287. 9(3). doi: 10.3390/philosophies9030060. Fulltekst i vitenarkiv
• Magin, Melanie; Haßler, Jörg; Larsson, Anders Olof & Skogerbø, Eli (2024). Walking the line of the double bind. A cross-country comparison on women and men politicians’ self-presentations on social media. Nordic Journal of Media Studies. ISSN 2003-184X.
• Magin, Melanie; Larsson, Anders Olof; Skogerbø, Eli & Tønnesen, Hedvig (2024). Tapestries of topics: Factors affecting the issue diversity of political parties’ social media campaigns. Politics and Governance. ISSN 2183-2463. doi: 10.17645/pag.8207. Vis sammendrag

  For citizens to make well-informed decisions, they require information on diverse policy issues, which, among others, are publicized on political parties’ social media accounts. However, as strategic actors, parties carefully weigh which issues to highlight and which to play down, rather than addressing a full range of issues in their campaigns. We investigated the hitherto neglected question of which issue diversity parties prioritize on their social media accounts and which factors influence this choice. We conducted a standardized content analysis of the official Facebook, Instagram, and Twitter accounts of 10 Norwegian parties and their leaders during the 2021 national election campaign. The results of our analyses indicate that issue-related campaign strategies influence parties’ issue diversity more systematically than parties’ governing/opposition statuses and their choices of social media platforms.

• Hausken, Liv (2024). Photorealism versus photography. AI-generated depiction in the age of visual disinformation. Journal of Aesthetics and Culture. ISSN 2000-4214. 16(1), s. 1–13. doi: 10.1080/20004214.2024.2340787. Fulltekst i vitenarkiv
• Robinson, Jessica Yarin (2024). American media, Scandinavian audiences Contextual fragmentation and polarisation among Swedes and Norwegians engaging with American politics. Nordicom Review. ISSN 1403-1108. 45(1), s. 120–151. doi: 10.2478/nor-2024-0010.
• Ranji, Banafsheh & Archetti, Cristina (2024). The details that matter: Racism in Norwegian media during the Covid-19 pandemic. Media, Culture and Society. ISSN 0163-4437. doi: 10.1177/01634437241241482. Fulltekst i vitenarkiv
• Archetti, Cristina (2024). The details that matter: Racism in Norwegian media during the Covid-19 pandemic . Media, Culture and Society. ISSN 0163-4437.
• Magnotti, John F.; Lado, Anastasia; Zhang, Jue; Maasø, Arnt; Nath, Audrey & Beauchamp, Michael S. (2024). Repeatedly experiencing the McGurk effect induces long-lasting changes in auditory speech perception. Communications Psychology. 2(1). doi: 10.1038/s44271-024-00073-w. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In the McGurk effect, presentation of incongruent auditory and visual speech evokes a fusion percept different than either component modality. We show that repeatedly experiencing the McGurk effect for 14 days induces a change in auditory-only speech perception: the auditory component of the McGurk stimulus begins to evoke the fusion percept, even when presented on its own without accompanying visual speech. This perceptual change, termed fusion-induced recalibration (FIR), was talker-specific and syllable-specific and persisted for a year or more in some participants without any additional McGurk exposure. Participants who did not experience the McGurk effect did not experience FIR, showing that recalibration was driven by multisensory prediction error. A causal inference model of speech perception incorporating multisensory cue conflict accurately predicted individual differences in FIR. Just as the McGurk effect demonstrates that visual speech can alter the perception of auditory speech, FIR shows that these alterations can persist for months or years. The ability to induce seemingly permanent changes in auditory speech perception will be useful for studying plasticity in brain networks for language and may provide new strategies for improving language learning. In the McGurk effect, seeing the talker’s face changes perception of auditory speech. Repeatedly experiencing the effect produces long-lasting changes in auditory perception, so that the McGurk fusion percept is evoked even without seeing the face.

• Vermeulen, Timotheus & Wilkins, Kim (2024). Genre pastiche and Community. Screen. ISSN 0036-9543. 65(1), s. 160–168.
• Vermeulen, Timotheus & Wilkins, Kim (2024). Metamodern pastiche Introduction. Screen. ISSN 0036-9543. 65(1), s. 116–120. doi: 10.1093/screen/hjae008.
• Feijóo, Sandra; Kuldas, Seffetullah; Sargioti, Aikaterini; Kinahan, Angela; Heaney, Darran & Gorman, Alan [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). A Test of Dublin Anti-bullying Self-Efficacy Scale for Teachers (DABSE-T). International Journal of Bullying Prevention. ISSN 2523-3653. doi: 10.1007/s42380-024-00246-5.
• Vågerö, Oskar; Bråte, Anders; Wittemann, Alexandra; Robinson, Jessica Yarin; Zeyringer, Marianne & Sirotko-Sibirskaya, Natalia (2024). Machine learning of public sentiments towards wind energy in Norway. Wind Energy. ISSN 1095-4244. doi: 10.1002/we.2902. Vis sammendrag

  Across Europe, negative public opinion has and may continue to limit the deployment of renewable energy infrastructure required for the transition to net-zero energy systems. Understanding public sentiment and its spatio-temporal variations is as such important for decision-making and for developing socially accepted energy systems. In this study, we apply a sentiment classification model based on a machine learning framework for natural language processing, NorBERT, on data collected from Twitter between 2006 and 2022 to analyse the case of wind power opposition in Norway. From the 68,828 tweets with geospatial information, we show how discussions about wind power intensified in 2018/2019 together with a trend of more negative tweets up until 2020, both on a regional level and for Norway as a whole. Furthermore, we find weak geographical clustering in our data, indicating that discussions are country wide and not dominated by specific regional events or developments. Twitter data allow for detailed insight into the temporal nature of public sentiments and extending this research to additional case studies of technologies, countries and sources of data (e.g. newspapers, other social media) may prove important to complement traditional survey research and the understanding of public sentiment.

• Larsson, Anders Olof; Tønnesen, Hedvig; Magin, Melanie Andrea & Skogerbø, Eli (2024). Calls to (what kind of?) action: A framework for comparing political actors’ campaign strategies across social media platforms. New Media & Society. ISSN 1461-4448. doi: 10.1177/14614448241229156.
• Skjuve , Marita; Brandtzæg, Petter Bae & Følstad, Asbjørn (2024). Why do people use ChatGPT? Exploring user motivations for generative conversational AI. First Monday. ISSN 1396-0466. 29(1). doi: 10.5210/fm.v29i1.13541. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Generative conversational artificial intelligence (AI), such as ChatGPT, has attracted substantial attention since November 2022. The advent of this technology showcases the vast potential of such AI for generating and processing text and raises compelling questions regarding its potential usage. To obtain the requisite knowledge of users’ motivations in adopting this technology, we surveyed early adopters of ChatGPT (n = 197). Analysis of free text responses within the uses and gratifications (U&G) theoretical framework shows six primary motivations for using generative conversational AI: productivity, novelty, creative work, learning and development, entertainment, and social interaction and support. Our study illustrates how generative conversational AI can fulfill diverse user needs, surpassing the capabilities of traditional conversational technologies, for example, by outsourcing cognitive or creative works to technology.

• Ihlen, Øyvind; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2024). Uncertainty Communication in a High-Trust Society: Source Type, Political Preference, and Trust. International Journal of Communication. ISSN 1932-8036. 18, s. 219–247. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studies of uncertainty communication have produced mixed results concerning the consequences for trust. In this article, we focus on uncertainty communication as it concerns trust in a message about vaccine effectiveness and safety, seeing source type and political preference as mediators. These factors have become increasingly important as public health issues are becoming politicized in several countries. To test these relationships, we conducted a survey experiment in Norway—a high-trust society. Our results show a consistent tendency that statements expressing certainty were trusted more, especially when the source of the statement was the government or public health authorities. Importantly, however, the differences between statements expressing certainty and uncertainty were small. Also, when asked about their trust in messages from the public health authorities, respondents’ political beliefs played a minor role. The relatively high acceptance of uncertainty communication may be interpreted in the light of generally high levels of trust in authorities, as well as low levels of polarization in the Norwegian context, in general, and in the context of the pandemic.

• Magin, Melanie; Larsson, Anders Olof; Skogerbø, Eli & Tønnesen, Hedvig (2024). What makes the difference? Social media platforms and party characteristics as contextual factors for political parties’ use of populist political communication. Nordicom Review. ISSN 1403-1108. 45(1), s. 36–65. doi: 10.2478/nor-2024-0007. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Social media has contributed to the spread of populist political communication, but we still lack a systematic knowledge of the contextual factors affecting its use. In this study, we investigated how and to what degree platforms (Facebook, Instagram, Twitter) and party characteristics (populist vs. non-populist parties; political ideology) affected the use of populist communication by Norwegian parties on social media during the 2021 national election campaign. Based on a tripartite conceptualization of populist communication consisting of people-centrism, anti-elitism, and the exclusion of outgroups, we conducted a standardized content analysis of the official social media accounts of nine parties and their party leaders. Populist communication was overall rather rare. It was the most widespread on Facebook and the least widespread on Twitter. Which parties used populist communication the most depended on the platform, and it was not always the populist Progress Party who communicated most populist. Parties located towards the fringes of the party spectrum used more populist communication. Anti-elitism was more widespread among left parties, and almost only the right-wing Progress Party excluded outgroups.

• Archetti, Cristina (2023). Lessons learned from examining the actors and processes of cross-border journalism: Overcoming the theoretical and methodological challenges. I Rothenberger, Liane; Löffelholz, Martin & Weaver, David H. (Red.), The Palgrave Handbook of Cross-Border Journalism. Palgrave Macmillan. ISSN 978-3-031-23023-3. s. 135–148. doi: https:/doi.org/10.1007/978-3-031-23023-3_9.
• Locatelli, Elisabetta; Franzke, Aline Shakti & Ess, Charles Melvin (2023). INTRODUCTION Over Twenty Years of Internet Research Ethics: Key Concepts and Future Challenges. Comunicazioni Sociali. ISSN 0392-8667. 2023(2), s. 131–138.
• Graham, Richard; Stänicke, Line Indrevoll; Jensen, Tine; Livingstone, Sonia; Jessen, Reidar Schei & Staksrud, Elisabeth [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). PLATFORM POWER AND EXPERIENCES FROM THE MARGIN: ADOLESCENTS’ ONLINE VULNERABILITY AND MENTAL HEALTH. . Selected Papers of Internet Research, SPIR. ISSN 2162-3317. doi: 10.5210/spir.v2022i0.13010.
• Vermeulen, Timotheus (2023). From the everyday to the epic and back: foreground and background in Community. I Carwell, Sarah; Bignell, Jonathan & Fife Donaldson, Lucy (Red.), Moments in television: Epic/Everyday. Manchester University Press. ISSN 978-1-5261-7022-4. s. 95–115. doi: 10.7765/9781526170231.00012.
• Dysthe, Kim Kristoffer; Røssberg, Jan Ivar; Brandtzæg, Petter Bae; skjuve , Marita; Følstad, Asbjørn & Haavet, Ole Rikard [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). The Depressed Teenage Brain: Chatbot Psychoeducation. Mayo Clinic proceedings. ISSN 0025-6196. 1(3), s. 334–342. doi: 10.1016/j.mcpdig.2023.03.008. Fulltekst i vitenarkiv
• Krüger, Steffen (2023). “‘Have your cake and feed it forward, too’ – YouTube, Oral Cravings and the Persistent Question of Media Addiction. First Monday. ISSN 1396-0466. 28(11). doi: 10.5210/fm.v28i8.12917. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin

• Rasmussen, Terje (2024). Suverenitet: Historien om folkestyrets og nasjonens idé 1814–2024. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202803131. 324 s.
• Faldalen, Jon Inge (2024). Fabelaktig! En feiring av professor Ove Solum. Universitet i Oslo. ISBN 9788230364123.
• Grut, Ståle Bjørlykke (2024). Evaluating Digital Sources in Journalism: An Introduction to Digital Source Criticism. Routledge. ISBN 9781032590479. 144 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Hagen, Anja Nylund & Steinnes, Kamilla Knutsen (2024). Max (strømmetjeneste). Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Skogerbø, Eli; Magin, Melanie Andrea; Hassler, Jörg & Larsson, Anders Olof (2024). Walking the Line of the Double Bind: Women and Men Politicians’ Gendered Self-Presentations on Social Media – A Comparison Between Germany and Norway.
• Larsson, Anders Olof; Tønnesen, Hedvig; Magin, Melanie Andrea & Skogerbø, Eli (2024). Calls to (What Kind of?) Action: Political Actors’ Strategies on Three Social Media Platforms.
• Grut, Ståle Bjørlykke (2024). Ekko: Spørretime om Facebook (NRK P2). [Radio]. NRK P2.
• Grut, Ståle Bjørlykke (2024). Visuell kildekritikk og fotorealisme.
• Helle, Gunnar Bugge (2024). Muriel Darmon - Socialization. Norsk sosiologisk tidsskrift. ISSN 2535-2512. doi: 10.18261/nost.8.4.2.
• Grut, Ståle Bjørlykke (2024). Visual Source Criticism. Vis sammendrag

  The conference will conclude with discussions on digital source criticism as an approach, visual digital source criticism, and the presentation of the Digital Source Criticism handbook tailored for journalism bachelor students and enthusiasts in the media and communication field.

• Følstad, Asbjørn; Araujo, Theo; Papadopoulos, Symeon; Law, Effie L.-C.; Luger, Ewa & Goodwin, Morten [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2024). Preface. Lecture Notes in Computer Science (LNCS). ISSN 0302-9743. 14524, s. v–vii.
• Sundet, Vilde Schanke & Platou, Jeannette (2024). Realitybølge, «Spillet» og tidenes mest crazy reality-serie. [Radio]. NRK Arena. Vis sammendrag

  Alle medier satser på reality nå. «Spillet» ble en kjempesuksess på TV2, men sjangeren har vært seermagnet i årevis. Hør om den elleville japanske realityen der en mann ble sperret inne i over et år og ble livestreamet naken til millioner av seere - uten at han visste det! Martine Lunde forteller om livet på innsiden av realityseriene.

• Krutzinna, Jenny & Gotlib, Anna (2024). Phenomenologies of care: Integrating patient and caregiver narratives into clinical care. Clinical Ethics. ISSN 1477-7509. doi: 10.1177/14777509241251994.
• Sundet, Vilde Schanke & Steen-Johnsen, Kari (2024). Influencer autonomy: Navigating authenticity, agency and algorithms.
• Lüders, Marika & Sundet, Vilde Schanke (2024). Exploring screen entertainment from a combined industry-youth perspective.
• Sundet, Vilde Schanke & Aas, Endre Ugelstad (2024). Raser mot forslag til ny kringkastingslov. [Avis]. Klassekampen. Vis sammendrag

  En ny utredning foreslår å kutte i støtta til Sveriges Radio og SVT. Nå raser mediedebatten i Sverige.

• Bjørhovde, Hilde & Sundet, Vilde Schanke (2024). «The Golden Bachelor» – Aldri for sent for kjærlighet! [Avis]. Aftenposten. Vis sammendrag

  Kjærlighetssøkende seniorer på TV skaper debatt. Da ungkarshelten fra ABCs «The Golden Bachelor» giftet seg i januar, var det vill jubel. Lykken ble kortvarig.

• Sundet, Vilde Schanke & Jerijeriv, Dag Robert (2024). TV 2 rykker ifra NRK på strømmemarkedet: - Kan bli størst for første gang. [Internett]. Kampanje. Vis sammendrag

  Styrkeforholdet mellom NRK og TV 2 er i ferd med å endre seg i det nye TV-markedet.

• Egedius, Tonje & Sundet, Vilde Schanke (2024). Derfor fascinerer Spillet. [Avis]. Aftenposten. Vis sammendrag

  Hvorfor ser 60 prosent av befolkningen på en reality der Anette Hoff møter Danby Choi i en luksusvilla på Nesøya?

• Hausken, Liv (2024). Norsk-ish eller myten om det homogene Norge. I Faldalen, Jon Inge (Red.), Fabelaktig! En feiring av professor Ove Solum. Universitet i Oslo. ISSN 9788230364123. s. 187–191.
• Magin, Melanie; Larsson, Anders Olof; Skogerbø, Eli & Tønnesen, Hedvig (2024). Tapestries of topics: Factors affecting the issue diversity of political parties’ social media campaigns.
• Brandtzæg, Petter Bae (2024). Kunstig intelligens i Pensjonistuniversitetet. [Avis]. Gjøvik Blad. Vis sammendrag

  Også publ. i Oppland Arbeiderblad 29.03.2024

• Brandtzæg, Petter Bae & Egedius, Tonje (2024). Falske bilder av Ole Torp spres på nett. Han tror noen i utlandet står bak. [Internett]. Aftenposten pluss.
• Brandtzæg, Petter Bae & skjuve , Marita (2024). Fordomsfullt om KI-kjærester. [Internett]. Aftenposten.no. Vis sammendrag

  Debattinnlegg

• Brandtzæg, Petter Bae (2024). Kort sagt. [Internett]. Aftenposten. Vis sammendrag

  Også i Aftenposten pluss

• Brandtzæg, Petter Bae & Lindgren, Lena (2024). Et historisk menneskerov. [Avis]. Morgenbladet.
• Brandtzæg, Petter Bae (2024). My AI Friend: The Future of Friendship and Social Relationships . Vis sammendrag

  Petter Bae Brandtzaeg, Professor in Media Innovation, University of Oslo My AI Friend:The Future of Friendship and Social Relationships With machines and software becoming part of our social capital, new models of relationships emerge – and also new challenges

• Sundet, Vilde Schanke; Nerland, Andrine & Haus, Line (2024). Svarer på kritikken: – Forstår at folk er lei. [Internett]. TV 2. Vis sammendrag

  Hver gang disse programmene lanseres, dukker det opp kommentarer i sosiale medier om at «nå er det nok». TV 2 er derimot uenig.

• Sundet, Vilde Schanke & Gjelland, Marit Eriksdatter (2024). Hvorfor elsker vi True Crime? [Radio]. Aftenposten Dypdykk. Vis sammendrag

  Podkast-appen din renner over av drap og lidelse. Det samme gjør bokhyller og strømmetjenester verden over. Hva er det med ekte drap som gjør det så salgbart? Og hva har Taylor Swift, rotteforskerne Moser og et skilt stjålet på fylla med saken å gjøre?

• Sundet, Vilde Schanke; Jensen, Hanne Drange & Dahle, Caroline Jensen (2024). Frokost-trenden tar av: – Voldsom respons. [Internett]. TV 2. Vis sammendrag

  Ny viral «trend» gir seg til kjenne. Det er det trolig én spesiell grunn til.

• Sundet, Vilde Schanke & Platou, Jeannette Mellbye (2024). Else gifter seg, Love is blind og dating-reality. [Radio]. NRK Arena. Vis sammendrag

  Reality-serien "Love Is Blind" er på topplistene til Netflix. Else Kåss Furuseth dater menn på TV for å finne en hun skal gifte seg med i Spektrum. Hvorfor er dating-reality på TV så populært? Med: Else Kåss Furuseth, Vilde Schanke Sundet og Harlem Alexander.

• Sundet, Vilde Schanke & Leine, Jan Erlend (2024). Enda mer kjendis-tv. [Radio]. NRK Ekko. Vis sammendrag

  Denne uka er det klart for påskekrimleker på NRK. Med kjendiser. Hva er det som gjør at alle skal bruke kjendiser i sine programmer?

• Faldalen, Jon Inge (2024). "Ahhh!: Om David Bordwells begeistringsevne og kinofilmpoetikk". rushprint.no.
• Brandal, Kamilla & Sundet, Vilde Schanke (2024). Mediehusene kjemper om å nå de unge. Her er de tre mest brukte strategiene. [Internett]. forskning.no.
• Sundet, Vilde Schanke & Kamilla, Brandal (2024). Mediehusene kjemper om å nå de unge. Her er de tre mest brukte strategiene. [Internett]. Forskning.no. Vis sammendrag

  – Hvordan nå de unge med godt norsk medieinnhold? Dette er et stort dilemma i mediebransjen, sier forsker.

• Flaatten, Camilla & Sundet, Vilde Schanke (2024). «Mean Girls» er tilbake – men er de fortsatt relevante? [Avis]. Aftenposten. Vis sammendrag

  – De nordiske ungdommene har et viktig trekk som bryter med Hollywood-serienes klassiske fremstilling av ungdomskultur, sier dansk forsker.

• Sundet, Vilde Schanke & Undheim, Ingeborg (2024). Joe Biden på TikTok: – Dummeste du har gjort. [Internett]. NRK. Vis sammendrag

  I kampen om unge stemmer har president Joe Biden dukket opp på TikTok – til tross for at amerikanske myndigheter har omtalt appen som en sikkerhetstrussel.

• Sundet, Vilde Schanke & Wolter, Stina Thueland (2024). Erotisk fan-litteratur sprer seg: Fantaserer om politikere. [Internett]. TV 2. Vis sammendrag

  To nederlandske politikere har blitt midtpunktet for et nettfenomen. Slik svarer de på teoriene om en hemmelig kjærlighetsaffære.

• Rasmussen, Terje (2024). Demokrati som skjebne. Kairos. ISSN 1521-2300.
• Grut, Ståle Bjørlykke (2024). OSINT-journalistikk: Ny forskning og nye funn. Foredrag hos Faktisk.
• Grut, Ståle Bjørlykke (2024). Gjesteforelesning, Høgskulen i Volda, INF213: Kommunikasjon, media og AI - fotorealisme i 2024.
• Rønning, Helge & Slaatta, Tore (2024). Book Laws in European Countries: a Comparative Analysis. LOGOS: Journal of the World Publishing Community. ISSN 0957-9656.
• Sundet, Vilde Schanke (2024). Tre bransjestrategier for å nå de unge. Vis sammendrag

  Alle jakter på den «umulige» målgruppa – de unge – men hvilke strategier tas i bruk og hva sier disse strategiene om hvordan bransjen tenker om de unge? I dette foredraget presenteres tre vanlige bransjestrategier for å nå de unge, basert på en større intervjuundersøkelse blant norske ledere, produsenter og innholdsskapere, som alle jobber med å lage innhold rettet mot unge eller som er populær i denne målgruppa. Studien er del av forskningsprosjektet «GLOBAL NATIVES? Serving young audiences on global media platforms», finansiert av Norges forskningsråd.

• Wictorsen, Mari Lund & Sundet, Vilde Schanke (2024). Serien som viste alt. [Avis]. A-magasinet. Vis sammendrag

  Første episode av Bloggerne ble gjemt bort i en undergrunnskanal. Ti år senere sammenlignes den med en nobelprisvinner i litteratur og Tour de France

• Sundet, Vilde Schanke (2024). Ung-utfordringen, et ekte dilemma. M24. Vis sammendrag

  De unge er opptatt av mediene og mediene er opptatt av de unge. Men hva betyr det at så mye av unges mediebruk foregår på globale plattformer utenfor NRKs kontroll?

• Torbergsen, Elin Tinuviel (2023). Presentasjon av phd-prosjektet: Kulturhistorisk museumsformidling og lokasjonsbaserte medier.
• Torbergsen, Elin Tinuviel (2023). En presentasjon om museumsutstillinger og oppgradering av formidlingstilbud via digitale løsninger .
• Torbergsen, Elin Tinuviel & Benjaminsen, Bjarne (2023). Elin er godt i gang med dataalderens Lófotr: – Liker du Assassin's Creed Valhalla eller Vikings? [Avis]. Lofot-Tidende.
• Rasmussen, Terje (2023). I Maktas fravær. sosiologen.no.
• Vermeulen, Timotheus (2023). Rob Kulisek. Frieze. Contemporary Art and Culture.
• Archetti, Cristina (2023). Atlas of pain/Atlas of healing. Resonans. ISSN 2535-2601. s. 40–45.
• Cole, Sebastian (2023). Do you know why you choose the music you listen to? sciencenorway.no.
• Bhroin, Niamh Ni (2023). Å nekte unge å bruke sosiale medier er neppe en god ide. Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Bhroin, Niamh Ni (2023). Digitaliseringen har et likestillingsproblem. Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Bhroin, Niamh Ni (2023). Det nye skjermutvalget er ikke veien å gå. Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Ní Bhroin, Niamh (2023). Skolen digitaliserer også familielivet. Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Ní Bhroin, Niamh (2023). Barn og nett: Hvor mye skjermtid er akkurat passe? Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Ní Bhroin, Niamh (2023). Hjelp, niåringen er på TikTok! Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Ní Bhroin, Niamh (2023). Pling i scrollen: Amerikanske barn drukner i pushvarsler. Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Ní Bhroin, Niamh (2023). Slik snakker du med poden om problemer på internett. Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Ní Bhroin, Niamh (2023). På tide å prioritere gratis skolemat foran skjermbrett. Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Allern, Sigurd (2023). Ukraina-krigens konfliktlinjer – kampen om tolkningsrammene. Gnist- Marxistisk tidsskrift. ISSN 2535-3195. 51(274), s. 24–31.
• Allern, Sigurd (2023). Krigen om krigen – noen refleksjoner om medienes propagandarolle. Vardøger. ISSN 0333-0877. 40(23), s. 51–60.
• Bhroin, Niamh Ni; Staksrud, Elisabeth & Krutzinna, Jenny (2023). ySKILLS – Children and young people (aged 12-17)'s digital skills: Evidence-based recommendations for policy and practice. . zenodo. doi: 10.5281/zenodo.10252368.
• Bhroin, Niamh Ni; Staksrud, Elisabeth & Krutzinna, Jenny (2023). ySKILLS – Children and young people (aged 12-17)'s Digital Skills: Evidence-based recommendations for policy and practice. Multimedia report. zenodo. doi: 10.5281/zenodo.10217529.
• Sundet, Vilde Schanke (2023). Global Natives – Hvem er framtidens publikum, og hvordan når vi dem?
• Sundet, Vilde Schanke & Løkke, Gabriella (2023). Feminin ekstraganza: Nå har girlsa tatt over. [Avis]. Dagsavisen. Vis sammendrag

  -Det er veldig lett å gjøre narr av en ung jente som er fan av noe, sier medieforsker. Men i 2023 har jentekulturen blomstret.

• Hidle, Charlotte (2023). Topical Circulation: Tracing argumentation through political process in "Scandinavian emerging scholars and their Ph.D. projects – an overview". Res Rhetorica. ISSN 2392-3113. 10(4), s. 151–154.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Kan kunstig intelligens redde de unge?
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Når teknologien blir en partner.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). AI og kulturen.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Kunstig intelligens og ytringsfrihet.
• Østby, Joakim Johansen (2024). Mangfold i norske dataspill fra 2017 til 2023. Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer analyser og funn fra et forskningsprosjekt om mangfold i norske narrative dataspill. Prosjektet er utført på oppdrag fra Norsk filminstitutt (NFI) som et av tiltakene i regjeringens dataspillstrategi for 2024–2026 (Tid for spill). Studien består av en kvantitativ innholdsanalyse og en kvalitativ vurdering og diskusjon av funnene. Analysefokuset ligger på mangfold blant hovedkarakterene i spillene. Utvalget består av 27 dataspill utgitt i perioden 2017–2023 og totalt 41 hovedkarakterer. Følgende egenskaper undersøkes i analysen: karaktervalg, karaktervesen, aldersgruppe, kjønn, kjønnsuttrykk, seksuell orientering, etnisitet og funksjonsevne. Studien viser at mangfold blant hovedkarakterene i utvalget av norske narrative dataspill fra perioden 2017–2023 kommer til uttrykk gjennom en forholdsvis jevn fordeling av kvinnelige og mannlige hovedkarakterer. Kjønnsuttrykkene er stort sett konvensjonelle, men varierte og uten konsentrasjon av veldig stereotypiske kjønnsframstillinger. Norske dataspill ser ut til å ha fokus på likestilling mellom kjønn, og følger samfunnsutviklingen på dette området. Videre er det en ganske jevn fordeling av yngre og voksne hovedkarakterer. Det er lite annet mangfold å finne blant spillenes hovedkarakterer. Ingen har funksjonsnedsettelser, og svært få er skeive. Andelen hovedkarakterer med etnisk minoritetsbakgrunn er noe høyere, men det etniske mangfoldet er også begrenset blant disse. Eksplisitt tematisering og utforskning av for eksempel kjønn, seksualitet og etnisitet er svært lite til stede i spillene i utvalget. Videre er det veldig få muligheter for spillere til å velge eller lage sine egne karakterer og uttrykke seg selv/eksperimentere med identitetsuttrykk, noe som kan ha sammenheng med både sjangertyper og økonomiske aspekter. Her henger norske dataspill etter den internasjonale utviklingen, og det er behov for en bredere satsing på mangfold. Rapporten avslutter med noen kommentarer om veien videre og forslag til videre forskning på området.

• Krutzinna, Jenny; Englund, Nora Josefine Botten & Staksrud, Elisabeth (2023). «Snakker ikke til deg!» - Faktorer som hindrer at barn og unge forteller voksne om ubehagelige netthendelser, med særlig vekt på seksuelle krenkelser. Rapport fra prosjektet prosjekt – kartlegging og analyser av norske barn og risiko på internett 2021-2022 Oppfølging av strategi mot internettrelaterte overgrep mot barn, støttet av Justis- og beredskapsdepartementet. UiO.
• Krogstie, John; Storsul, Tanja; Frigessi, Arnoldo; Lyngstad, Cathrine Pihl; Andreassen, Eirik & Martinkenaite, Ieva [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2023). Overordnede tiltak - Andre notat fra rådgivende ekspertgruppe for KI-satsingen. Norges forskningsråd.

Se alle arbeider i Cristin