Å oppdra «det nordiske barnet» har blitt beskrevet som å disiplinere gjennom sosialisering til tillit, uavhengighet og selvrefleksivitet snarere enn gjennom fysisk straff og myndighet. Historisk sett har disse idealene kommet til uttrykk i familien, pedagogikk og familiepolitikk, og de har blitt institusjonalisert gjennom barnehager, skoler og barnevern – for å nevne noe. Men hvordan kommer nordiske barndomsidealer til syne i dag – hvis de finnes? Hvilke idealer har blitt dominerende, og hvilke som har blitt marginalisert underveis? I dette seminaret skal vi ta for oss disse spørsmålene gjennom innlegg fra to av Nordens fremste forskere på barndom og barndomsinstitusjoner.
Eva Gulløv (Århus universitet, Danmark)
Eva Gulløv er professor i antropologi ved Århus universitet og har gjennom 25 år arbeidet forsket på barns hverdagsliv med en særlig interesse for barndomsinstitusjoner og deres relasjon til familieliv.
Hilde Danielsen (NLA-høgskolen)
Hilde Danielsen er kulturviter og førsteamanuensis ved NLA-høgskole. Hun har forsket på en rekke tema knyttet til likestilling, familieliv og velferdsstat og har i de senere årene arbeidet særlig med barndom, sosial ulikhet og det flerkulturelle Norge.
Innlegg
Endrede pedagogiske idealer. Fra fellesskab til individuel mestring (Gulløv)
På baggrund af etnografiske undersøgelser i barneinstitusjoner i Danmark, vil jeg i opplegget skittsere noen endringer i opfattelser og idealer om barn, barndom, oppdragelse og samfunn. Jeg vil argumentere for, at der gradvist er sket et skift fra et fokus på fellesskab til individuel mestring, som dels avspejler endrede samfunnsbetingelser, dels relaterer til selve den institusjonelle organisering som barn i dag vokser op i.
Barnebursdager; sosialdemokratiske normer for oppdragelse av nye borgere mellom skole og hjem (Danielsen)
Barnebursdager er et ritual som framstilles som en obligatorisk del av den norske barndommen, og som verdimessig knyttes til idealer om inklusjon i det mangfoldige Norge. Skolen er en viktig arena for organisering av bursdager og i innlegget vil jeg bruke barnebursdager som et prisme til å diskutere normer for foreldreskap og inkludering.