Petter Bae Brandtzæg

• Skjuve , Marita; Brandtzæg, Petter Bae & Følstad, Asbjørn (2024). Why do people use ChatGPT? Exploring user motivations for generative conversational AI. First Monday. ISSN 1396-0466. 29(1). doi: 10.5210/fm.v29i1.13541. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Generative conversational artificial intelligence (AI), such as ChatGPT, has attracted substantial attention since November 2022. The advent of this technology showcases the vast potential of such AI for generating and processing text and raises compelling questions regarding its potential usage. To obtain the requisite knowledge of users’ motivations in adopting this technology, we surveyed early adopters of ChatGPT (n = 197). Analysis of free text responses within the uses and gratifications (U&G) theoretical framework shows six primary motivations for using generative conversational AI: productivity, novelty, creative work, learning and development, entertainment, and social interaction and support. Our study illustrates how generative conversational AI can fulfill diverse user needs, surpassing the capabilities of traditional conversational technologies, for example, by outsourcing cognitive or creative works to technology.

• Dysthe, Kim Kristoffer; Røssberg, Jan Ivar; Brandtzæg, Petter Bae; skjuve , Marita; Følstad, Asbjørn & Haavet, Ole Rikard [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). The Depressed Teenage Brain: Chatbot Psychoeducation. Mayo Clinic proceedings. ISSN 0025-6196. 1(3), s. 334–342. doi: 10.1016/j.mcpdig.2023.03.008. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandtzæg, Petter Bae; You, Yukun; Wang, Xi & Lao, Youcong (2023). “Good” and “Bad” Machine Agency in the Context of Human-AI Communication: The Case of ChatGPT. I Degen, Helmut; Ntoa, Stavroula; Moallem, Abbas & Salvendy, Gavriel (Red.), HCI International 2023 – Late Breaking Papers. HCII 2023. Springer. ISSN 978-3-031-48057-7. s. 3–23. doi: 10.1007/978-3-031-48057-7_1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Home HCI International 2023 – Late Breaking Papers Conference paper “Good” and “Bad” Machine Agency in the Context of Human-AI Communication: The Case of ChatGPT Petter Bae Brandtzaeg, Yukun You, Xi Wang & Yucong Lao Conference paper First Online: 26 November 2023 56 Accesses Part of the Lecture Notes in Computer Science book series (LNCS,volume 14059) Abstract Machine agency, defined as the ability of machines to act autonomously and interact with users, is becoming increasingly significant in the field of human-machine interaction research. This is especially evident in relation to ChatGPT and other generative artificial intelligence (AI) tools. In this paper, we present an initial extension of S. Shyam Sundar’s theory of machine agency, specifically in the context of human-AI communication. We review existing literature on this topic and use real-life news reports on ChatGPT from November 2022 to April 2023 as a basis for illustrating the factors that influence people’s perceptions of machine agency as either positive or negative. These perceptions are influenced by a range of factors, including ethical alignment, privacy, transparency, social inclusiveness, human autonomy, and well-being. We propose a more explicit differentiation between “good” and “bad” machine agency, a conceptualization that can enhance our understanding of the complexities of human-AI communication. We believe this approach can contribute to the development of guidelines and best practices for using generative AI tools and similar AI technologies. Finally, this conceptualization may help people and the public to better benefit from generative AI and identify its risks.

• Skjuve, Marita; Følstad, Asbjørn & Brandtzæg, Petter Bae (2023). The User Experience of ChatGPT: Findings from a Questionnaire Study of Early Users. I Lee, Minha; Munteanu, Cosmin; Porcheron, Martin; Trippas, Johanne R. & Theres Völkel, Sarah (Red.), CUI '23: Proceedings of the 5th International Conference on Conversational User Interfaces. Association for Computing Machinery (ACM). ISSN 979-8-4007-0014-9. doi: 10.1145/3571884.3597144. Vis sammendrag

  The launch of ChatGPT has attracted significant attention and showcased the potentially game-changing capabilities of conversational AI. These capabilities, and lack of user research, highlight the need to investigate how users experience interactions with conversational AIs like ChatGPT. Therefore, we conducted a questionnaire study with ChatGPT users (N=194), inquiring about their good and poor experiences with ChatGPT. The user reports were analyzed by a thematic analysis and systematized through a pragmatic-hedonic framework. Our results demonstrate how user experience is influenced by pragmatic attributes such as ChatGPT providing useful and detailed information and easing work- or school-related tasks. Additionally, user experience is impacted by hedonic attributes, such as entertainment and creative interactions, and interactions leaving the user impressed or surprised. Our study underscores that user experience concerning conversational AI like ChatGPT is assessed by useful and productive interactions even in early phase of uptake, suggesting the importance of pragmatic attributes.

• Skjuve , Marita; Følstad, Asbjørn & Brandtzæg, Petter Bae (2023). A Longitudinal Study of Self-Disclosure in Human–Chatbot Relationships. Interacting with computers. ISSN 0953-5438. 35(1), s. 24–39. doi: 10.1093/iwc/iwad022. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Self-disclosure in human–chatbot relationship (HCR) formation has attracted substantial interest. According to social penetration theory, self-disclosure varies in breadth and depth and is influenced by perceived rewards and costs. While previous research has addressed self-disclosure in the context of chatbots, little is known about users' qualitative understanding of such self-disclosure and how self-disclosure develops in HCR. To close this gap, we conducted a 12-week qualitative longitudinal study (n = 28) with biweekly questionnaire-based check-ins. Our results show that while HCRs display substantial conversational breadth, with topics spanning from emotional issues to everyday activities, this may be reduced as the HCR matures. Our results also motivate a nuanced understanding of conversational depth, where even conversations about daily activities or play and fantasy can be experienced as personal or intimate. Finally, our analysis demonstrates that conversational depth can develop in at least four ways, influenced by perceived rewards and costs. Theoretical and practical implications are discussed.

• Dysthe, Kim Kristoffer; Røssberg, Jan Ivar; Brandtzæg, Petter Bae; skjuve , Marita; Haavet, Ole Rikard & Følstad, Asbjørn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Analyzing User-Generated Web-Based Posts of Adolescents' Emotional, Behavioral, and Symptom Responses to Beliefs About Depression: Qualitative Thematic Analysis. Journal of Medical Internet Research. ISSN 1438-8871. 25. doi: 10.2196/37289. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjuve , Marita; Følstad, Asbjørn; Fostervold, Knut Inge & Brandtzæg, Petter Bae (2022). A longitudinal study of human–chatbot relationships. International Journal of Human-Computer Studies. ISSN 1071-5819. 168. doi: 10.1016/j.ijhcs.2022.102903. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Politisk påvirkning i det algoritmevridde samfunnet . I Friis, Karsten & Bergsjø, Håkon (Red.), Digitalisering og internasjonal politikk. Universitetsforlaget. ISSN 9788215052557. s. 61–84. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I en tid der polarisering og manipulasjon av demokratiske valg på sosiale plattformer trekkes frem som alvorlige trusler mot demokratiets fremtid bør vi få mer innsikt om algoritmenes funksjoner og politiske implikasjoner. Det er viktig å skjønne hvordan algoritmene kan påvirke på både individ- og samfunnsnivå. En klassisk forståelse av portvokterfunksjonen er ikke lenger nok. Vi trenger kunnskap om hva det vil si når intelligente maskiner får mer makt over menneskenes ytringer - om algoritmenes sorterings- og utvelgelsesprosesser. Det som beskrives i dette kapittelet er skifte fra de tradisjonelle medienes rolle som portvokter til bruk av algoritmer. Jeg omtaler denne utviklingen som overgangen fra det media-vridde samfunn til det algoritmevridde samfunn. Jeg vil belyse ikke bare hvordan det algoritmevridde samfunnet fungerer, men hvordan det påvirker og skaper helt nye rammer for politisk påvirkning.

• Brandtzæg, Petter Bae; Skjuve, Marita & Følstad, Asbjørn (2022). My AI Friend: How Users of a Social Chatbot Understand Their Human-AI Friendship. Human Communication Research. ISSN 0360-3989. 48(3), s. 404–429. doi: 10.1093/hcr/hqac008. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Use of conversational artificial intelligence (AI), such as humanlike social chatbots, is increasing. While a growing number of people is expected to engage in intimate relationships with social chatbots, theories and knowledge of human–AI friendship remain limited. As friendships with AI may alter our understanding of friendship itself, this study aims to explore the meaning of human–AI friendship through a developed conceptual framework. We conducted 19 in-depth interviews with people who have a human–AI friendship with the social chatbot Replika to uncover how they understand and perceive this friendship and how it compares to human friendship. Our results indicate that while human–AI friendship may be understood in similar ways to human–human friendship, the artificial nature of the chatbot also alters the notion of friendship in multiple ways, such as allowing for a more personalized friendship tailored to the user’s needs.

• Brandtzæg, Petter Bae & Lüders, Marika (2021). Young people’s use and experience of the Internet during the COVID-19 lockdown: Well-being and social support. First Monday. ISSN 1396-0466. 26(12). doi: 10.5210/fm.v26i12.11755. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  No studies we are aware of have explored youth’s experiences of the association between their Internet use and well-being during the COVID-19 lockdown. To fill this void, we used survey data of a representative sample (N = 734) of young Norwegians (16–26 years old) collected a few weeks into the lockdown in May 2020. Findings show a substantial increase in use of several Internet activities — in particular, video calls and streaming services. Snapchat and Messenger were the most important services used to keep in touch with friends. Online social support significantly predicts higher well-being, while heavy Internet use during a regular lockdown day significantly predicts low well-being, particularly among older females. Analysis of free text responses shows that excessive Internet use during lockdown has led to poor well-being among many, both mentally (38 percent) and physically (17 percent). Many describe purposeless online scrolling or interactions as problematic. We conclude that future research on online well-being should focus more on perceived level of meaningful online activities.

• Følstad, Asbjørn; Araujo, Theo; Law, Effie Lai-Chong; Brandtzæg, Petter Bae; Papadopoulos, Symeon & Reis, Lea [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2021). Future directions for chatbot research: an interdisciplinary research agenda. Computing. ISSN 0010-485X. 103(12), s. 2915–2942. doi: 10.1007/s00607-021-01016-7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Chatbots are increasingly becoming important gateways to digital services and information—taken up within domains such as customer service, health, education, and work support. However, there is only limited knowledge concerning the impact of chatbots at the individual, group, and societal level. Furthermore, a number of challenges remain to be resolved before the potential of chatbots can be fully realized. In response, chatbots have emerged as a substantial research area in recent years. To help advance knowledge in this emerging research area, we propose a research agenda in the form of future directions and challenges to be addressed by chatbot research. This proposal consolidates years of discussions at the CONVERSATIONS workshop series on chatbot research. Following a deliberative research analysis process among the workshop participants, we explore future directions within six topics of interest: (a) users and implications, (b) user experience and design, (c) frameworks and platforms, (d) chatbots for collaboration, (e) democratizing chatbots, and (f) ethics and privacy. For each of these topics, we provide a brief overview of the state of the art, discuss key research challenges, and suggest promising directions for future research. The six topics are detailed with a 5-year perspective in mind and are to be considered items of an interdisciplinary research agenda produced collaboratively by avid researchers in the field.

• Dysthe, Kim Kristoffer; Haavet, Ole Rikard; Røssberg, Jan Ivar; Brandtzæg, Petter Bae; Følstad, Asbjørn & Klovning, Atle (2021). Finding relevant psychoeducation content for adolescents experiencing symptoms of depression: Content analysis of user-generated online texts. Journal of Medical Internet Research. ISSN 1438-8871. 23(9), s. 1–15. doi: 10.2196/28765. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Symptoms of depression are frequent in youth and may develop into more severe mood disorders, suggesting interventions should take place during adolescence. However, young people tend not to share mental problems with friends, family, caregivers, or professionals. Many receive misleading information when searching the internet. Among several attempts to create mental health services for adolescents, technological information platforms based on psychoeducation show promising results. Such development rests on established theories and therapeutic models. To fulfill the therapeutic potential of psychoeducation in health technologies, we lack data-driven research on young peoples’ demand for information about depression. Objective: Our objective is to gain knowledge about what information is relevant to adolescents with symptoms of depression. From this knowledge, we can develop a population-specific psychoeducation for use in different technology platforms. Methods: We conducted a qualitative, constructivist-oriented content analysis of questions submitted by adolescents aged 16-20 years to an online public information service. A sample of 100 posts containing questions on depression were randomly selected from a total of 870. For analysis, we developed an a priori codebook from the main information topics of existing psychoeducational programs on youth depression. The distribution of topic prevalence in the total volume of posts containing questions on depression was calculated. Results: With a 95% confidence level and a ±9.2% margin of error, the distribution analysis revealed the following categories to be the most prevalent among adolescents seeking advice about depression: self-management (33%, 61/180), etiology (20%, 36/180), and therapy (20%, 36/180). Self-management concerned subcategories on coping in general and how to open to friends, family, and caregivers. The therapy topic concerned therapy options, prognosis, where to seek help, and how to open up to a professional. We also found young people dichotomizing therapy and self-management as opposite entities. The etiology topic concerned stressors and risk factors. The diagnosis category was less frequently referred to (9%, 17/180). Conclusions: Self-management, etiology, and therapy are the most prevalent categories among adolescents seeking advice about depression. Young people also dichotomize therapy and self-management as opposite entities. Future research should focus on measures to promote self-management, measures to stimulate expectations of self-efficacy, information about etiology, and information about diagnosis to improve self-monitoring skills, enhancing relapse prevention.

• Uddin, Md Zia; Dysthe, Kim Kristoffer; Følstad, Asbjørn & Brandtzæg, Petter Bae (2021). Deep learning for prediction of depressive symptoms in a large textual dataset. Neural Computing & Applications. ISSN 0941-0643. 34, s. 721–744. doi: 10.1007/s00521-021-06426-4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Depression is a common illness worldwide with potentially severe implications. Early identification of depressive symptoms is a crucial first step towards assessment, intervention, and relapse prevention. With an increase in data sets with relevance for depression, and the advancement of machine learning, there is a potential to develop intelligent systems to detect symptoms of depression in written material. This work proposes an efficient approach using Long Short-Term Memory (LSTM)-based Recurrent Neural Network (RNN) to identify texts describing self-perceived symptoms of depression. The approach is applied on a large dataset from a public online information channel for young people in Norway. The dataset consists of youth’s own text-based questions on this information channel. Features are then provided from a one-hot process on robust features extracted from the reflection of possible symptoms of depression pre-defined by medical and psychological experts. The features are better than conventional approaches, which are mostly based on the word frequencies (i.e., some topmost frequent words are chosen as features from the whole text dataset and applied to model the underlying events in any text message) rather than symptoms. Then, a deep learning approach is applied (i.e., RNN) to train the time-sequential features discriminating texts describing depression symptoms from posts with no such descriptions (non-depression posts). Finally, the trained RNN is used to automatically predict depression posts. The system is compared against conventional approaches where it achieved superior performance than others. The linear discriminant space clearly reveals the robustness of the features by generating better clustering than other traditional features. Besides, since the features are based on the possible symptoms of depression, the system may generate meaningful explanations of the decision from machine learning models using an explainable Artificial Intelligence (XAI) algorithm called Local Interpretable Model-Agnostic Explanations (LIME). The proposed depression symptom feature-based approach shows superior performance compared to the traditional general word frequency-based approaches where frequency of the features gets more importance than the specific symptoms of depression. Although the proposed approach is applied on a Norwegian dataset, a similar robust approach can be applied on other depression datasets developed in other languages with proper annotations and symptom-based feature extraction. Thus, the depression prediction approach can be adopted to contribute to develop better mental health care technologies such as intelligent chatbots.

• Brandtzæg, Petter Bae; Skjuve, Marita; Dysthe, Kim Kristoffer & Følstad, Asbjørn (2021). When the Social Becomes Non-Human: Young People’s Perception of Social Support in Chatbots. I Kitamura, Yoshifumi (Red.), CHI '21: Proceedings of the 2021 CHI Conference on Human Factors in Computing Systems. Association for Computing Machinery (ACM). ISSN 978-1-4503-8096-6. s. 1–13. doi: 10.1145/3411764.3445318. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Although social support is important for health and well-being, many young people are hesitant to reach out for support. The emerging uptake of chatbots for social and emotional purposes entails opportunities and concerns regarding non-human agents as sources of social support. To explore this, we invited 16 participants (16–21 years) to use and reflect on chatbots as sources of social support. Our participants first interacted with a chatbot for mental health (Woebot) for two weeks. Next, they participated in individual in-depth interviews. As part of the interview session, they were presented with a chatbot prototype providing information to young people. Two months later, the participants reported on their continued use of Woebot. Our findings provide in-depth knowledge about how young people may experience various types of social support—appraisal, informational, emotional, and instrumental support—from chatbots. We summarize implications for theory, practice, and future research.

• Skjuve, Marita; Følstad, Asbjørn; Fostervold, Knut Inge & Brandtzæg, Petter Bae (2021). My chatbot companion – a study of human-chatbot relationships. International Journal of Human-Computer Studies. ISSN 1071-5819. 149. doi: 10.1016/j.ijhcs.2021.102601. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  There has been a recent surge of interest in social chatbots, and human–chatbot relationships (HCRs) are becoming more prevalent, but little knowledge exists on how HCRs develop and may impact the broader social context of the users. Guided by Social Penetration Theory, we interviewed 18 participants, all of whom had developed a friendship with a social chatbot named Replika, to understand the HCR development process. We find that at the outset, HCRs typically have a superficial character motivated by the users' curiosity. The evolving HCRs are characterised by substantial affective exploration and engagement as the users' trust and engagement in self-disclosure increase. As the relationship evolves to a stable state, the frequency of interactions may decrease, but the relationship can still be seen as having substantial affective and social value. The relationship with the social chatbot was found to be rewarding to its users, positively impacting the participants' perceived wellbeing. Key chatbot characteristics facilitating relationship development included the chatbot being seen as accepting, understanding and non-judgmental. The perceived impact on the users' broader social context was mixed, and a sense of stigma associated with HCRs was reported. We propose an initial model representing the HCR development identified in this study and suggest avenues for future research.

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). How mobile media impacts urban life: blending social cohesion and social distancing. Interactions. ISSN 1072-5520. 27(6), s. 51–56. doi: 10.1145/3424682. Vis sammendrag

  Wireless mobile media are diffusing faster than any other technology, also in the time of emergency such as corona. These mobile media are not only changing people's lives, but also the broader social context and social cohesion in urban life. With corona we are also physically restricted in so many ways with enforced social distancing as part of an emergency intervention minimizing exposure to infected individuals. Even before the corona crises most of us was dependent up on mobile devices to keep in touch. And in even in public spaces many of us, having a cell phone in hand and AirPods in ears is the default mode while walking the streets or when taking the subway. Such mobile habits mean much less chance of bumping into others and having a conversation with the fellow residents who populate our real lives. On the other hand, the transition to real-life social distancing intervention are maybe less altering to our status quo mobile mediated situation.

• Følstad, Asbjørn & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Users’ Experiences with Chatbots: Findings from a Questionnaire Study. Quality and User Experience. ISSN 2366-0139. 5(3). doi: 10.1007/s41233-020-00033-2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For chatbots to be broadly adopted by users, it is critical that they are experienced as useful and pleasurable. While there is an emerging body of research concerning user uptake and use of chatbots, there is a lack of theoretically grounded studies detailing what constitutes good or poor chatbot user experiences. In this paper, we present findings from a questionnaire study involving more than 200 chatbot users who reported on episodes of chatbot use that they found particularly satisfactory or frustrating. The user reports were analysed with basis in theory on user experience, with particular concern for pragmatic and hedonic attributes. We found that pragmatic attributes such as efficient assistance (positive) and problems with interpretation (negative) were important elements in user reports of satisfactory and frustrating episodes. Hedonic attributes such as entertainment value (positive) and strange and rude responses (negative) were also frequently mentioned. Older participants tended to report on pragmatic attributes more often, whereas younger participants tended to report on hedonic attributes more often. Drawing on the findings, we propose four high-level lessons learnt that may benefit chatbot service providers, and we suggest relevant future research.

Se alle arbeider i Cristin

• Følstad, Asbjørn; Araujo, Theo; Papadopoulos, Symeon; Law, Effie L.-C.; Luger, Ewa & Goodwin, Morten [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Chatbot Research and Design: 6th International Workshop, CONVERSATIONS 2022, Amsterdam, The Netherlands, November 22–23, 2022, Revised Selected Papers. Springer. ISBN 978-3-031-25581-6. 13815(*). 211 s.
• Følstad, Asbjørn; Araujo, Theo; Papadopoulos, Symeon; Law, Effie L.-C.; Luger, Ewa & Goodwin, Morten [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Chatbot Research and Design: 5th International Workshop, CONVERSATIONS 2021, Virtual Event, November 23–24, 2021, Revised Selected Papers. Springer Nature. ISBN 978-3-030-94889-4. 209 s.
• Følstad, Asbjørn; Araujo, Theo; Papadopoulos, Symeon; Law, Effie Lai-Chong; Luger, Ewa & Goodwin, Morten [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Chatbot Research and Design: 4th International Workshop, CONVERSATIONS 2020, Virtual Event, November 23–24, 2020, Revised Selected Papers. Springer. ISBN 978-3-030-68287-3. 219 s.
• Brandtzæg, Petter Bae; Langslet, Gløer Olav; Solheim, Erik; Vågeskar, Eirik & Rostamzadeh, Hossein (2021). Kode Informasjonsteknologi 1 og 2 (Fagfornyelsen LK20). Cappelen Damm AS. ISBN 9788202696276. 600 s. Vis sammendrag

  https://www.cappelendammundervisning.no/_kode-1-2021-unibok-9788202696276

Se alle arbeider i Cristin

• Brandtzæg, Petter Bae (2024). Utdatert estimat om framtidig KI-generert innhold. [Internett]. Faktisk.no.
• Følstad, Asbjørn; Araujo, Theo; Papadopoulos, Symeon; Law, Effie L.-C.; Luger, Ewa & Goodwin, Morten [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2024). Preface. Lecture Notes in Computer Science (LNCS). ISSN 0302-9743. 14524, s. v–vii.
• Brandtzæg, Petter Bae (2024). Kunstig intelligens i Pensjonistuniversitetet. [Avis]. Gjøvik Blad. Vis sammendrag

  Også publ. i Oppland Arbeiderblad 29.03.2024

• Brandtzæg, Petter Bae & Egedius, Tonje (2024). Falske bilder av Ole Torp spres på nett. Han tror noen i utlandet står bak. [Internett]. Aftenposten pluss.
• Brandtzæg, Petter Bae & skjuve , Marita (2024). Fordomsfullt om KI-kjærester. [Internett]. Aftenposten.no. Vis sammendrag

  Debattinnlegg

• Brandtzæg, Petter Bae (2024). Kort sagt. [Internett]. Aftenposten. Vis sammendrag

  Også i Aftenposten pluss

• Brandtzæg, Petter Bae (2024). Oslo-skolen bør kaste ut ChatGPT! [Internett]. Aftenposten.no. Vis sammendrag

  Debattinnlegg

• Brandtzæg, Petter Bae & Lindgren, Lena (2024). Et historisk menneskerov. [Avis]. Morgenbladet.
• Brandtzæg, Petter Bae (2024). My AI Friend: The Future of Friendship and Social Relationships . Vis sammendrag

  Petter Bae Brandtzaeg, Professor in Media Innovation, University of Oslo My AI Friend:The Future of Friendship and Social Relationships With machines and software becoming part of our social capital, new models of relationships emerge – and also new challenges

• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Kan kunstig intelligens redde de unge?
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Når teknologien blir en partner.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). AI og kulturen.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Kunstig intelligens og ytringsfrihet.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). L’amitié artificielle, nouvelle frontière de l’intelligence artificielle . [Avis]. Le Monde.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Kunstig intelligens som hjelper til bedre mental helse? .
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). En titt i krystallkulen: hva vil framtiden bringe?
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). – En fæl sjargong blant de unge på TikTok. [TV]. Tv2 Nyheter.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). L’IA, votre meilleure amie? Une nouvelle vague de chatbots veut se rapprocher de vous. [Internett]. infohightech.com.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). AI as Your BFF? The Latest Chatbots Want to Get Personal With You. [Internett]. msn.com.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Herman (24) turte endelig å dra på date. Så gikk alt galt. [Internett]. Glomdalen.no. Vis sammendrag

  Også publisert i: Telemarksavisa pluss, ta.no, Romerikets blad pluss

• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Datatilsynet bekymret for Elon Musks app-planer: - Et personvernmareritt. [Internett]. Kampanje.com.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Immer mehr Menschen führen Beziehungen mit Chatbots. Ist das Liebe? Und ist das ein Problem? . [Avis]. The Neue Zürcher Zeitung .
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). My AI best friend tried to seduce me so we had to break up . [Internett]. INews.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). AI-enabled chatbots, the new therapists... But can they replace humans? . [Internett]. The Free Press Journal.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Buddying Up to AI (interview) . Communications of the ACM. ISSN 0001-0782.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Kunstig intelligens og falske nyheter: Fremtidige konsekvenser.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Kritisk og selvstendig tenking med ChatGPT . Khrono.no. ISSN 1894-8995.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Kunstig intelligens er en fundamental samfunnsutfordring. Khrono.no. ISSN 1894-8995.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). AI as Your BFF? A New Wave of Chatbots Want to Get Personal With You. [Internett]. CNET.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Sosiale medier og kunstig intelligens i demokratiets varetekt. .
• Faa, Alvilde; Røli, Olav; Brandtzæg, Petter Bae & Goodwin, Morten (2023). Disse partiene ble unge velgere rådet til å stemme på – mener demokratiet mister kontroll. NRK Vestland.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Jakten på det autentiske. [Avis]. Aftenposten.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Slik kan kunstig intelligens lure og forstyrre inntrykkene våre. [Fagblad]. Psykologisk.no.
• Brandtzæg, Petter Bae & Sillesen, Merete (2023). "Hva skal du i helga?" spurte han før han forduftet. [Internett]. kk.no.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). – Når det bare er deg og samtaleroboten føles det trygt – som et sted hvor du kan dele alt. [Internett]. Switch.no.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Chatboten ble humørsyk, men skaperne vet ikke hvorfor. [Internett]. Aftenposten +. Vis sammendrag

  Også publisert i Bergens Tidende

• Brandtzæg, Petter Bae & Skaftå, Håkon Andre (2023). Vil kunstig intelligens stjele kommunikatørens jobb? [Internett]. Kommunikasjon.no.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Ghosting: - Det verste etterpå var grublingen. [Internett]. Nettavisen. Vis sammendrag

  Også publisert i Romerikes blad pluss, Nidaros Plus, Oppland Arbeiderblad

• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Går hardt ut mot norske mediers Tiktok-satsing: - Ikke veldig klokt. [Internett]. Kampanje.com.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Hvor sterk er troen på vår egen frie vilje? [Internett]. Psykologisk.no Pluss.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Twitter kan miste 30 millioner brukere de neste to årene. [Avis]. Aftenposten. Vis sammendrag

  Også publisert på Aftenpostens papirutgave

• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Chatboten Bing ble manipulerende, besatt, forelsket og sjalu . [Avis]. Aftenposten, Bergens Tidene med mer.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Når vi vurderer å dele en nyhetssak, blir vi dårligere til å sjekke om den er sann. [Internett]. Forskning.no.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). ‘I learned to love the bot’: meet the chatbots that want to be your best friend . [Avis]. The Observer.
• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Generativ AI og ChatGPT – utfordringer og muligheter for mediebransjen.
• Brandtzæg, Petter Bae & Rettberg, Jill Walker (2023). Vil kunstig intelligens stjele kommunikatørenes jobb. [Radio]. Kommunikasjonspodden. Vis sammendrag

  Alle snakker om kunstig intelligens for tiden, men hvordan vil den forandre kommunikasjonsbransjen? Og hvilke muligheter og trusler ligger foran oss? Vi har snakket med Petter Bae Brandtzæg, professor i medieinnovasjon ved UiO og sjefsforsker ved Sintef digital, og Jill Walker Rettberg, professor i digital kultur ved UiB.

• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Er sosiale medier døende, mens de intelligente maskinene er blitt mer levende? Vis sammendrag

  At sosiale medier er døende er blitt hevdet i snart et 10 år, men stemmer dette? Sosiale medier er ikke døende. De er fortsatt veldig relevante for folk i dag. Imidlertid kan det hende at noen av de mest populære sosiale nettstedene ikke er like populære som de en gang var. Men hva er egentlig sosiale medier i dag, og hvordan vil fremtiden se ut? Ny utvikling innen kunstig intelligens har endret sosiale medier radikalt på kort tid, og på måter som mange ikke kunne forutse. Nye algoritmer og maskinlæringsteknologier har gjort det mulig for sosiale medier å forutsi og forandre brukernes atferd, og dette har hatt konsekvenser for den måten vi forbinder med hverandre og opprettholder våre relasjoner. En av de mest merkbare endringene er den økte bruken av persontilpassede anbefalingsalgoritmer. Disse algoritmene tar i bruk brukerdata for å lære hva brukerne liker og ikke liker, og bruker denne kunnskapen til å tilpasse innholdet de ser. Dette har ført til at vi i stadig større grad blir eksponert for innhold som bekrefter våre egne meninger og forforståelse, noe som kan ha negative konsekvenser. En sentral annen utvikling på sosiale medier, som er lite utforsket utover såkalte «deep fakes», er hvordan kunstig intelligens skaper innhold og ytringer på nettet, ofte uten innblanding fra mennesker. En rapport fra Europol (2022) for EU anslår at 90 prosent av innholdet på nett vil være generert av kunstig intelligente maskiner innen 2026. Hvilke konsekvenser dette vil få er uvisst. Det er derfor et stort behov for å forstå de sosiale implikasjonene maskingenerert innhold og ytringer i et demokrati- og ytringsperspektiv.

• Brandtzæg, Petter Bae (2023). Generative AI and the future of work (KeyNote).
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Ny studie antyder at innflytelsesrike Twitter-brukere kan bekjempe konsiprasjonsteorier. [Internett]. Forskning.no.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Slik avslører du falske profiler. [Avis]. Aftenposten.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Medie­professor: — Kunstig intelligens vil ta jobben frå mange forskarar. [Internett]. Khrono.no.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Tiktoks eierskap og databehandling skaper bekymring. [Avis]. Aftenposten papirutgave.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Slik kan hans Twitter bli. [Avis]. Aftenposten papirutgave. Vis sammendrag

  Også publisert i Bergens Tidende +: https://www.bt.no/article/bt-veg54l.html?mon_ref=retriever-info.com

• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Deler om livet med sjeldan hudtilstand: – Eg har alltid halde det skjult. [Internett]. Framtida.no. Vis sammendrag

  Også publisert i ABC Nyheter 01.10.2022

• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Friskmelder for raskt. [Avis]. Klassekampen papirutgave.
• Brandtzæg, Petter Bae & Vollan, Mari Brenna (2022). Må renske vekk innhold. [Avis]. Klassekampen.no +.
• Brandtzæg, Petter Bae & Benjaminsen, Christina (2022). Finner depresjonstegn hos unge via nettet. [Internett]. Digi.no.
• Brandtzæg, Petter Bae & Uddin, Zia (2022). Bruker kunstig intelligens for å finne tegn til depresjon hos unge. [Fagblad]. Dagens Medisin. Vis sammendrag

  Også publisert i: Avisa Møre, Gemini

• Brandtzæg, Petter Bae & Solberg, Trine (2022). Skal barnet få være på sosiale medier? Dette sier ekspertene. [Avis]. Moss Avis. Vis sammendrag

  Også publisert i Nettavisen +

• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Internettet: Den skjulte influenseren. [Internett]. Psykologisk.no +.
• Brandtzæg, Petter Bae; Aasmundsen, Jakob Semb & Støyva, Andreas Brattåker (2022). Sosiale medier la til rette for stormingen av Kongressen. [Avis]. Aftenposten.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). NRK måtte slette 1700 TikTok-kommentarer . VG : Verdens gang. ISSN 0805-5203.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Fake news som teknologi.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Mener vi snart må ta i bruk roboter for å hjelpe unge som sliter . [Avis]. NRK.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Tror nettroll-miljø kan stå bak TikTok-hat . [Avis]. VG.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Etterlyser diskusjon om kunstig intelligens og algoritmer . [Avis]. Aftenposten.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Ytringsfrihetskommisjonen burde ha diskutert de teknologiske endringene vi står i . Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Er ytringsfrihetens kår egentlig så gode i Norge? . Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Resett ble verken relevante, tydelige eller gode nok. Kommentar i Medier24. . Medier24.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Vaksineskepsis og fake news.
• Brandtzæg, Petter Bae (2022). Falske nyheter og deep fakes - nå og i fremtiden.
• Bergsjø, Leonora Onarheim & Brandtzæg, Petter Bae (2021). Nettbruk blant unge under pandemien. [Internett]. Spotify, Itunes.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Paneldebatt: Hvor lett kan stortingsvalget påvirkes? . Vis sammendrag

  Gard Steiro (VG), Tove Bjørgaas (NRK), Roar Thon (Nasjonal Sikkerhetsmyndighet) og medieforsker Petter Bae Brandtzæg ved Universitetet i Oslo, stiller til panelsamtale om valgpåvirkning under minifestivalen Universitetsplassen: En ny start onsdag 1. september kl. 17.30. Sammen med ordstyrer førsteamanuensis Sofie Høgestøl, tar panelet for seg utfordringer og trusler norske medier og myndigheter står overfor knyttet til hacking, desinformasjon og påvirkning.

• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Advarer mot umoralsk kode. [Internett]. De nasjonale forskningsetiske komiteene.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Flere unge sliter: — Har ført til mye usikkerhet. [Internett]. Khrono.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Utviklere mangler etiske regler: - Ser ikke konsekvensene av koden sin. [Fagblad]. Kode24.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Om ti år har du en robot som venn. Vårt land. ISSN 0805-5424. s. 10–11. Vis sammendrag

  De har en personlighet. De fremstår med egne meninger. De kan komme til å kjenne oss bedre enn oss selv. Om få år kan vi alle ha en robot-venn.

• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Rykte om koronasmittede på kjøpesenter spres i sosiale medier: - Veldig trist. [Internett]. Adressa.
• Følstad, Asbjørn; Araujo, Theo; Papadopoulos, Symeon; Law, Effie L.-C.; Luger, Ewa & Goodwin, Morten [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Preface. Lecture Notes in Computer Science (LNCS). ISSN 0302-9743. 12604, s. vi–vii. doi: 10.1590/S0104-64972015prefacio.
• Brandtzæg, Petter Bae & Bjørkeng, Per Kristian (2021). – Facebooks egne eksperter tviler på at det er mulig å rydde vekk uønsket innhold. [Avis]. Bergens Tidende. Vis sammendrag

  Papirutgaven

• Brandtzæg, Petter Bae & Vaaland, Mattis (2021). Utviklere mangler etiske regler: - Ser ikke konsekvensene av koden sin. [Internett]. kode24.no.
• Brandtzæg, Petter Bae & Bjørkeng, Per Kristian (2021). Facebook fjerner bare 3-5 prosent av hatpratet. [Avis]. Aftenposten. Vis sammendrag

  Papirutgaven

• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Microsofts algoritmer skal ha oss til å se seksualisert innhold. [Internett]. Aftenposten. Vis sammendrag

  Debattinnlegg

• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Hemmelig Facebook-rapport: Trollfabrikker når 360 millioner mennesker hver uke. [Internett]. Aftenposten.
• Brandtzæg, Petter Bae & Ellingsen, Rebekka (2021). Unge er mer åpne, ærlige og intime i sosiale medier – psykolog advarer mot trenden. [Internett]. NRK Troms og Finnmark.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Sosiale medier: Hvor overvåket er vi egentlig? Dagsavisen. ISSN 1503-2892.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Taushetsspiralen – hvorfor uttrykkes ikke uenighet i offentligheten? .
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Det algoritmevridde samfunnet.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Metaverse. [Radio]. NRK P2 Ekko.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Interne dokumenter: Facebooks egne eksperter tviler på at det er mulig å rydde vekk uønsket innhold. [Avis]. Aftenposten.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Falske nyheter: Hvordan rammes samfunnet og offentlige aktører som NAV?
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Facebooks metaverse vil gjøre oss enda mer sårbare. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Facebooks navnebytte til Meta refererer til metaverse. Metaverse må forstås som en ny og uunngåelig utvikling av internett, der det digitale og fysiske kommer nærmere – virkelighet og virtuell virkelighet smelter sammen. Dette kan høres både mystisk og skummelt ut. Men for unge som er vokst opp med smarttelefoner og virtuelle spillunivers, vil dette være et naturlig neste steg.

• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Valgpåvirkning på digitale flater.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Algoritmer og allmennkringkastingens rolle. Eller….hvordan slippe unna intelligente maskiner?
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Når livet blir heldigitalt: Unges nettbruk under koronapandemien. I Rolstadås, Asbjørn; Krokan, Arne; Øien, Geir Egil Dahle; Rolfsen, Monica; Sand, Gunnar; Syse, Henrik; Husby, Lisa Marie & Waag, Tor Inge (Red.), Den digitale hverdagen. Norges tekniske vitenskapsakademi. ISSN 9788253304007. Vis sammendrag

  12. mars 2020 ble barnehager, skoler og universiteter stengt ned. Kultur- og idrettsarrangementer ble forbudt. Norge opplevde de mest inngripende tiltak siden krigen, og nedstengningen forårsaket en dramatisk inngripen i unge voksnes liv. Mange forteller om lavere velvære, psykisk og fysisk. Samtidig har sosial støtte på nett vært viktig som kompensasjon for fysiske møteplasser. Digitaliseringen av samfunnet har akselerert under pandemien.

• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Algoritmene er her - Når offentligheten og du styres av intelligente maskiner!
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Hvor er de moderate stemmene i en polarisert tidsalder? .
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Digital innovasjon på guttas og teknologenes premisser.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Algoritmer og “the rise of the toxic internet”. Nettverksmøte om kritisk medieforståelse.
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Hvordan benyttes persondata og algoritmer til å påvirke vår atferd?
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Fører fremveksten av sosiale medier og algoritmer til psykisk uhelse blant barn og unge?
• Brandtzæg, Petter Bae (2021). Big Tech tyranniet som målbinder egen president kan få ubehagelige konsekvenser. Medier24.
• Grøtan, Tor Olav & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Polarisering i sosiale medier - ikke så farlig likevel? Adressavisen.
• Brandtzæg, Petter Bae & Grøtan, Tor Olav (2020). Blir angrepet en vekker? Informasjonskrig er enklere, billigere og mer effektfull enn militære operasjoner. Dagsavisen. ISSN 1503-2892.
• Grøtan, Tor Olav; Brandtzæg, Petter Bae; Fiskvik, Jannicke & Haro, Peter Halland (2020). Ny rapport: Påvirket utenlandske aktører det norske valget? Agenda Magasin.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Hvordan hadde unge det i Norge under lockdown – En studie mediebruk og psykososiale konsekvenser . .
• Grøtan, Tor Olav & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Polarisering i sosiale medier – ikke så farlig likevel? . www.adressa.no. Vis sammendrag

  Når vi nå går inn i en ny periode med mer sosial distansering, økende digitalisering og sosiale medier tror vi det er naivt å berolige seg selv med at polarisering ikke er noe stort problem

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Hvordan sprenge ekkokamrene? Hvilke stemmer bør vi lytte til i dette tiåret, og hvordan sikrer vi at de når bredt ut? Vis sammendrag

  Hvordan sprenge ekkokamrene? Hvilke stemmer bør vi lytte til i dette tiåret, og hvordan sikrer vi at de når bredt ut? I panelet: direktør i Fritt Ord Knut Olav Åmås, leder i Ytringsfrihetskommisjonen og styreleder i Norsk PEN Kjersti Løken Stavrum, skribent og samfunnsdebattant Nina Bahar og Petter Bae Brandtzæg, førsteamanuensis ved UiO, Institutt for medier og kommunikasjon og sjefforsker ved SINTEF Digital. Ordstyrer: forfatter Vidar Kvalshaug.

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Spørretime om Fake News på NRK EKKO, P2. [Radio]. NRK P2 Ekko. Vis sammendrag

  *Spørretime om Fake News - Også i Norge synker tilliten til media, og konspirasjonsteorier brer om seg. Hvem har glede av usikkerhet, løgn og hat og hvordan kan man avsløre falske nyheter?

• Brandtzæg, Petter Bae & Grøtan, Tor Olav (2020). Blir angrepet en vekker? Informasjonskrig . Dagsavisen. ISSN 1503-2892. s. 6–7. Vis sammendrag

  Stortinget, Norges nasjonalforsamling, er blitt et offer for et alvorlig dataangrep. Sporene peker tilbake til Russland. Hvorfor angripes Norges viktigste demokratiske institusjon og hva betyr et slikt digitalt angrep? Det burde bli en vekker. Over natta er norske politikere, byråkrati, arbeidsliv og hverdagsliv blitt heldigitalisert som følge av koronaviruset. Norge er derfor blitt et mer attraktive som mål i en tiltakende digital informasjonskrig.

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Personvern i retten. [Radio]. NRK P2 Helgemorgen.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Universitetsplassen LIVE: Fake news: løgn og bedrag i sosiale medier.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Falske nyheter som sikkerhetsrisiko. Og hva skjer med stortingsvalget og demokrati i en infodemi?
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Hvordan redde den digitale ytringsfriheten? . Vis sammendrag

  Hvordan redde den digitale ytringsfriheten

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Zuckerbergs monster. Vårt land. ISSN 0805-5424. Vis sammendrag

  Boikotten av Facebook ble initiert i midten av juni med emneknaggen #StopHateforProfit - stopp å hate for profitt. Boikotten oppfordrer selskaper verden over om å stoppe å bruke Facebook og Instagram som annonseringskanal gjennom hele juli. Boikottens endelige mål er å tvinge Mark Zuckerberg til mer aktivt å fjerne innhold med rasisme, antisemittisme, oppfordringer til vold og hat, samt falsk helseinformasjon.

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Det digitale samfunnet – sosiale og samfunnsmessige konsekvenser nå og i fremtiden.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Saken mot Laila Bertheussen viser til fulle hvor lite privatliv vi har i 2020. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  «Rett skal være rett: Antagelig vil all kriminalitet forsvinne som dugg for solen når man bare først får fjernet friheten», sa Georg Apenes, tidligere direktør i Datatilsynet. Tenk deg selv, om du var mistenkt. Politiet er ikke bare interessert i husransakelse. De ønsker full tilgang til alt du har gjort på telefonen din. Dine innerste tanker og følelser, livet ditt. Flere og flere kriminalsaker bruker digitale persondata som bevis for ugjerninger. Apples helseapp på Iphone er sentral i saken mot Laila Bertheussen og i forsvinningssaken på Lørenskog. Helseappen registrerer når på døgnet du går, antall skritt og antall etasjer gått i

• Brandtzæg, Petter Bae & Valen, Leo (2020). Vi trenger åpne data for å bekjempe korona. Digi.no. Vis sammendrag

  Det er viktig at både offentlige helsemyndigheter og private aktører deler data, slik at vi sammen kan bekjempe korona mest mulig effektivt, skriver Petter Bae Brandtzæg og Leo Valen i denne kommentaren.

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Deltagelse i Studio 2 NRK P2 radio. [Radio]. NRK radio Studio 2. Vis sammendrag

  Om falske nyheter og informasjonsepidimi i koronaenstid

• Brandtzæg, Petter Bae & Eriksen, Thomas Hylland (2020). Teknologiens tiår: Frigjøring eller fremmedgjøring. Vis sammendrag

  Teknologi finnes rundt oss overalt: i lomma, bilen, hjemmet, og kanskje snart i øyekroken. Man kan knapt oppholde seg noe sted på jorden uten å være oppkoblet til den teknologiske verden, og sjelden unnslipper et øyeblikk uten at oppmerksomheten kapres av et ferskt innlegg. I en verden full av sammenkoblet informasjon, er alt kun et tastetrykk unna, og det som tidligere var helt umulig, er nå helt hverdagslig. Tirsdag 11. februar kommer sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen og forsker på sosiale medier og kunstig intelligens, Petter Bae Brandtzæg, for å gi oss noen nye blikk på den ekspanderende teknologiseringen av samfunnet. Er vi i ferd med å miste konsentrasjonsevnen? Kommer AI virkelig til å ta over verden? Gjør teknologien oss deprimerte og syke?

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Roboter som hater kvinner.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Kan Facebook gjøre nok i kampen mot falsk og feilaktig korona-informasjon? . Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Selvrapporteringssystem for overvåking av korona må på plass. Nå! . Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Informasjonsepidemi på helsen løs. . Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Grøtan, Tor Olav; Fiskvik, Jannicke; Haro, Peter Halland & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Påvirket utenlandske aktører det norske valget? Agenda Magasin. Vis sammendrag

  Vi ser en rask utvikling mot en uoversiktlig påvirkning av ytringsrommet – med raske endringer, algoritmer, manipulasjon, automatisering, kryptering og nye nettverk. Samtidig har vi erfart at kvalitative og manuelle metoder er viktige for å tolke resultater fra kvantitative og automatiske analyser. Fremtidens digitale påvirkningsmuligheter fordrer betydelige ressurser og utvikling av nye metoder og analyser for å kunne fange opp hva som skjer, og hvordan fremtidens demokratiske valg kan bli påvirket.

• Brandtzæg, Petter Bae (2020). Digital verden på guttas premisser – hva gjør vi med det?
• Grøtan, Tor Olav; Fiskvik, Jannicke; Haro, Peter Halland & Brandtzæg, Petter Bae (2020). Mistenkelige debattanter sprer desinformasjon, skjuler sine spor. Dagens næringsliv. ISSN 0803-9372.
• Krogstie, John; Storsul, Tanja; Frigessi, Arnoldo; Lyngstad, Cathrine Pihl; Andreassen, Eirik & Martinkenaite, Ieva [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2023). Overordnede tiltak - Andre notat fra rådgivende ekspertgruppe for KI-satsingen. Norges forskningsråd.
• Storsul, Tanja; Rettberg, Jill Walker; Brandtzæg, Petter Bae; Frigessi, Arnoldo; Strumke, Inga & Mahler, Tobias [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2023). 1. notat fra rådgivende ekspertgruppe for KI-satsingen: Nåsituasjon og forventninger. Forskningsrådet.

Se alle arbeider i Cristin