Tiden opphører
Ragnhild Torvanger Solberg fullførte sin master i fjor vår og er nå vitenskapelig assistent ved instituttet. Hun er en av flere unge som har vært tilknyttet forskningsprosjektet helt fra starten av.
- Min master tar for seg elektronisk dansemusikk og hvordan den påvirker oss i en klubbsituasjon. Jeg finner blant annet at musikken og omgivelsene, det å være dansende til stede her og nå sammen med tusenvis av andre, gjør noe med vår opplevelse av tiden. Tiden opphører.
- Er det helsefremmende?
- Ja, det å være i nuet. Tiden løser seg opp, og du møter jeg’et, du møter deg selv i et fellesskap med andre. Kroppen er med. Musikken påvirker alle sanser, og du kjenner en god tilhørighet. Alt dette er grunner til at så mange oppsøker det jeg kaller klubbsituasjoner, arrangementer som for eksempel Extrema Outdoor eller White Sensation, der det sist på Fornebu deltok mer enn 20.000 mennesker.
Solberg syns det er synd at et arrangement som White Sensation blir mest forbundet med misbruk av dop.
- En slik framstilling yter ikke denne musikken rettferdighet. Musikkopplevelsen er sterk - og gjør godt.
Studier
Søknadsfrist 15. april
Vi forsker på:
- Kropp, helse og musikk
Musikken tilbyr mening, men det er opp til enhver å ta imot, ifølge Hallgjerd Aksnes, professor ved Institutt for musikkvitenskap ved UiO, om musikkens positive effekt på mennesker.
Musikk påvirker oss på flere måter, blant annet kulturelt, sosialt, kroppslig og emosjonelt, forteller Aksnes.
- Musikken beveger både kropp og sinn. Bevegelsene speiler i ulik grad våre følelser. Utviklingspsykologen Daniel Stern peker på at vi som spebarn, uten språk, bruker alle våre sanser i kommunikasjon med våre nærmeste, både for å forstå verden utenfor og vårt eget indre liv, sier Hallgjerd Aksnes.
Katalysator
Sentralt i denne førspråklige kommunikasjonen står det Stern kaller vitalitetsaffekter. Mange tror at det er disse affektene som musikken kan vekke i oss, forklarer Aksnes.
Transkripsjonene fra musikkterapisesjonene vi har gjennomført viser at det fins veldig mange måter å bruke den samme musikken på. Noen bruker musikken mest som et bakteppe, som en slags katalysator for tankene. Andre bruker musikken mer aktivt og synes å respondere på meninger som musikken selv tilbyr. Musikken kan uansett ha god terapeutisk effekt.
Lag på lag
Musikken får fram bilder.
- Våre tankesystemer er bygd opp av lag på lag med metaforer. Det viser seg at visse metaforer går igjen med samme type musikk. Det er derfor vi kan si at musikken tilbyr en type mening, som riktignok ikke er helt spesifikk.
Det grunnleggende for musikkens og terapiens helsefremmende virkning er den lyttendes opplevelse av å bli sett og anerkjent, sier Aksnes.
Det klassiske stykket "Spiegel im Spiegel" kan for eksempel oppleves slik:
”De stabilt utholdte tonene i fiolinen virker som en kontrasterende oppmuntring av de utprøvende akkordbrytningene i klaveret, som om fiolinen sier: ’Du kan gå der – det er fint; du er fin, og du har rett i valget av hvor du skal gå, og i å føle det som du føler. Jeg ser og anerkjenner deg for hva du er, hvem du er, hvor du går og hva du føler. Fly videre, fugleunge!’”
Tverrfaglig forskning
Professor Aksnes leder et omfattende tverrfaglig forskningsprosjekt om musikkens positive krefter: Music, Motion and Emotion. Theoretical and Psychological Implications of Musical Embodiment. Prosjektet startet i 2008 og avsluttes høsten 2013.
- Jeg studerte medisin i tre år og har alltid vært interessert i musikkens helsefremmende virkning. For en tid tilbake var jeg dessuten så heldig å bli spurt om jeg ville stille som klient for en kollega, Even Ruud, som trengte praksistimer innen såkalt GIM-terapi, sier Aksnes.
GIM-terapi
GIM står for Guided Imagery and Music. Musikkterapimetoden brukes i forskningsprosjektet. Ti frivillige har deltatt, fem kvinner og fem menn. Høgskolelektor og GIM-terapeut Svein Fuglestad, tilknyttet prosjektet, har ledet terapisesjonene. Metoden er psykoterapeutisk og innebærer avspenning, samtale og lytting til spesielt utvalgt musikk.
- Det vi blant annet har funnet, er at det er svært lite som skiller mellom de som selv mente de trengte terapi, og de som utgjorde kontrollgruppen. Samtalene, som vi nå har transkribert, viser en helt overveldende begeistring for hva musikken har gitt.
Musikkterapeut på hvert sykehus
Musikk gjør det lettere for oss å forstå hva det vil si å være menneske, mener Hallgjerd Aksnes. Hun ser det som en stor fordel at forskningsprosjektet i utstrakt grad er tverrfaglig og knyttet opp mot et internasjonalt nettverk.
- Vi har ikke bare hatt musikkteoretikere representert i prosjektaktivitetene, men også en sosiolog, psykolog, filosof og en antropolog, Anita Høyvik, doktorgradsstipendiat, som har jobbet med aidssyke i New York. Mari Romarheim Haugen er en annen masterstudent tilknyttet prosjektet. Hun ser nærmere på forholdet mellom musikk og bevegelse i brasiliansk samba. Vi har stor nytte av å se problemstillingene fra ulike ståsteder, sier Aksnes.
Forskjell på lytting
Professoren har dessuten tatt første trinn i GIM-utdannelsen og dermed selv prøvd både hvordan det er å være klient og musikkterapeut i en GIM-sesjon.
- Jeg var nokså naiv før. Nå vet jeg at det er stor forskjell på lytting til musikk. Å lytte i en terapisesjon er noe langt mer enn hverdagslig lytting. Som klient brukte jeg musikken på en helt annen måte, det var mer jeg som førte ordet enn musikken.
Forskningsprosjektet er rent kvalitativt, understreker hun, og målinger av helseeffekt ligger derfor utenfor prosjektets rammer. Likevel:
- Om min forskning kunne bidra til økt bruk av musikkterapi, en GIM-terapeut på hvert sykehus, det ville ha vært en drøm!