– Jeg har hatt mine «Valen-moments», sier musikkforsker Arnulf Mattes.
«Valen-moments» er øyeblikkene når Fartein Valens musikk virkelig treffer og gir store opplevelser.
Sjekk om du får et "Valen-moment" her:
Lidenskapelige toner
Fartein Valen (1887 – 1952) var en av Norges fremste komponister. Han tilhørte den modernistiske stilen og var kjent for sitt atonale tonespråk – et begrep som dukket opp for musikk man mente ikke harmonerer etter de tradisjonelle regler. Fartein Valens musikk kunne skurre i ørene.
– Musikken hans utfordrer oss fortsatt i dag. Noen kritikere hadde vanskelig med å akseptere Valens nye uttrykk til å begynne med, men i bunn ligger det en lidenskap som gir musikken en ekspressivitet som er umiddelbart tilgjengelig. Det er grunnen til at lytterne blir fascinert av Valens musikk, når de først får anledning til å høre den, sier Mattes.
I tillegg er stilen - modernismen - som kunne irritere mange da den kom til Norge, forlengst blitt del av den musikalske mainstream.
Misforstått bilde
Mattes har vært leder for en forskergruppe ved Institutt for musikkvitenskap. Sammen med postdoktor Astrid Kvalbein, stipendiat Thomas Erma Møller og dirigent Bjarte Engeset, har han sett med nye øyne på Valen og hans musikk.
Resultater av prosjektet ble presentert på et to-dagers avslutningsseminar 14. og 15. september.
– Mye av materiale har vært i dårlig tilstand. Verkene har vært vanskelig å fremføre, og det har blitt dannet et uklart - og kanskje også misforstått - bilde av Valens musikk. Dette ville vi gjøre noe med, sier Mattes.
Musikkforskerne gikk grundig og systematisk til verks. I tillegg til å studere de originale notearkene og lage nye utgaver, har de undersøkt nøye omgivelsene og motivasjonen til komponisten og også hvordan musikken hans ble oppfattet av samtiden.
Fartein Valen var en beskjeden mann, og det kan også ha påvirket hvordan musikken hans ble oppfattet av folk.
– Valen selv var lite opptatt av å promotere musikken sin, og det bidro ikke til å gjøre ham mer populær. Popularitet har noe med hvor ofte man får fremført musikken sin - hører folk et musikkstykke ofte, blir den mer gjenkjennelig, sier Mattes.
En hvit fugl på en gren
Intermezzo for klaver op. 36 (1939-40) er ett av Valens sjeldent hørte verk som ble framført på forskningsgruppens avslutningsseminar. Mattes mener dette burde stå oftere på alle pianisters konsertrepertoar.
– En viktig forutsetning for å forstå Valens musikk, er å forstå hva han ville si - hvilken historie han ville fortelle oss. Vi håper forskningen vår kan bidra til å gjøre musikken hans mer tilgjengelig, sier Mattes.
I Valens store brevsamling finner man fascinerende glimt av en skjult verden fullt av bilder, farger og erindringer. Historien bak Valens Intermezzo-verk er følgende:
En morgen i fjor ved disse tider saa jeg en liten hvit fugl sitte i et tre utenfor mitt vindue, mens den hoppet urolig fra gren til gren. Hos oss var det solskin, men indoverfjorden gikk en byge, og inde i bygen hørte vi drønnet av en kanonbaat, som hadde øvelse. Det var saa underlig at se paa den lille hvite fuglen mot de sorte skyene og kanontordenen... Jeg kunde ikke faa det fra mig, før jeg hadde skrevet et klaverstykke over det hele.
Med disse bildene i hodet, kan du høre Intermezzo for klaver op. 36. Kanskje du får ditt eget "Valen-moment"?