Musikkforskning får medisinsk betydning

Det digitale verktøyet ble utviklet av musikkforskeren Alexander Refsum Jensenius. Nå brukes det også for å forske på ADHD og for å diagnostisere cerebral parese hos barn.

Bevegelseskurve av spedbarn med cerebral parese (over) og et friskt kontrollbarn (under).

For snart ti år siden var Alexander Refsum Jensenius doktorgradsstipendiat. For å kunne fullføre prosjektet sitt trengte han et digitalt verktøy som kunne fange bevegelser hos musikere og dansere på en måte som også fanget tiden. Siden dette verktøyet ikke fantes, utviklet han det selv.

– For musikkforskere er jo tid helt sentralt. Musikk utfolder seg i tid, og mange av de viktigste elementene er tidsbaserte. Da jeg begynte å jobbe med maskinbasert videoanalyse var jeg ikke fornøyd med at tiden var så dårlig representert i eksisterende modeller. Jeg laget derfor min egen analysemetode, bevegelseskurver, hvor tid og rom vises holistisk.

Det ferdige verktøyet består av et sett algoritmer som visualiserer og kvantifiserer kroppsbevegelser med utgangspunkt i video-opptak. Verktøyet er enkelt å forstå og bruke.

Brukes til å diagnostisere cerebral parese

Det viste seg at verktøyet er nyttig for flere enn musikkforskere. Første gang Alexander Jensenius presenterte det var på Norges forskningsråds festaften i Oslo Konserthus i 2008. Umiddelbart etter presentasjonen tok nå avdøde psykologiprofessor Terje Sagvolden kontakt og spurte om han kunne få bruke verktøyet i sin forskning på ADHD.

Jensenius svarte klart ja, og et oppslag i NRK-programmet «Schrødingers katt» fulgte samme år, om et sjeldent samarbeid mellom musikkforskning og psykologisk forskning. Det programmet så medisinprofessor Lars Adde ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Musikkforsker Aleksander Refsum Jensenius
- I tillegg til å jobbe i skjæringsfeltet mellom humaniora og teknologi, er jeg også opptatt av skjæringsfeltet mellom kunstneriskt og vitenskapelig forskning. Dessverre er det ikke så stor tradisjon i Norge for å blande det kreative og skapende med det systematiske og analytiske, så jeg håper flere kan bli med meg på ferden her, sier Jensenius. Foto: Annica Thomsson

Adde har tatt programmet i bruk i sin forskning på barn med cerebral parese. Med utgangspunkt i Jensenius' algoritmer har prototypen på et nytt medisinsk analyseverktøy tatt form. Analyseverktøyet heter CIMA (Computer-based Infant Movement Assessment).

CIMA gjør det mulig å stille diagnosen cerebral parese på et svært tidlig tidspunkt. Slik kan man gi for tidlig fødte barn i risikosonen en spesialistoppfølging som tidligere ikke har vært mulig. Til nå har tusen barn blitt testet ved hjelp av CIMA, og verktøyet er tatt i bruk ved sykehus både i Norge, USA, Kina, India og Tyrkia.

Forener kunst og vitenskap

Verktøyet til Jensenius er også tatt i bruk i kunstnerisk virksomhet, både av dansere, danselærere og av produsenter.

– Anvendelsen verktøyet har fått var ikke planlagt, sier Alexander Jensenius. Men jeg tror det kan være noe å lære av historien for andre humanister. Vi besitter viktig kunnskap om det å være menneske, kunnskap vi ofte tar for gitt og som kan være av stor verdi for andre fagfelt. I mitt tilfelle dreide det seg om noe så «enkelt» som å ha en iboende tidsforståelse.

 

Av Arve Thorsen
Publisert 5. jan. 2018 14:16 - Sist endret 5. jan. 2018 14:16